 |
| Håkon Lorentzen, ISF (Bilde: ISF) |
Håkon Lorentzen ved Institutt for Samfunnsforskning (ISF) har sammen med Line Dugstad undersøkt den norske dugnadstradisjonens historiske røtter, utbredelse og varierte anvendelsesområder. Funnene presenteres i boka Den norske dugnaden.
Ovelevelsesdyktig dugnadskultur
Dugnadskulturen har overlevd flere epokeskifter gjennom 800 år, ifølge Lorentzen, men har skiftet form fra selvbyggerdugnad i bondesamfunnet til dagens pengedugnad, mer fokusert på å skaffe penger i klubbkassa. At dugnadskulturen har overlevd, mener Lorentzen særlig skyldes en følelse av fellesskap og et ønske om å realisere noe som går ut over den enkeltes økonomiske muligheter.
- Dugnaden ser ut til å overleve i en postindustriell virkelighet, der individualisme og egennytte er sentrale verdier. Få tegn tyder på at dugnaden vil bukke under med det første, understreker Lorentzen.
Må være lett å være frivillig
- Dette stemmer med de rapportene vi får fra våre medlemsorganisasjoner - Dugnaden står sterkt, sier generalsekretær Birgitte Brekke i Frivilliget Norge.
- Det dugnadsarbeidet som gjennomføres hver eneste dag, er en enorm ressurs for landet vårt. Den ressursen må organisasjonene og myndighetene forvalte klokt. Ikke minst må vi sørge for at det er lett å yte frivillig innsats, understreker hun.