 |
Signe Bock Segaard ved Senter for forskning på sivilsamfunnet og frivillig sektor har oppsummert forskninga ved senteret om innvandrarar og frivillig sektor. Notatet legg til grunn at frivillig sektor er ein arena for inkludering fordi frivillige organisasjonar bygger mellommenneskeleg tillit.
Samanlikna med andre land har innvandrarar i Noreg høg deltaking. Noreg ligg i verdstoppen. 48% av befolkinga gjer frivillig arbeid. For innvandrarar er talet oppe i 36%. Når det gjeld medlemskap er ulikskapane større. 70 % av befolkinga er medlem i ein eller fleire frivillige organisasjonar. Det same talet for innvadrarar er 41%. Dette er tankevekkande fordi formell medlemskap i organisasjonar gjev innflytnad gjennom demokratiske strukturar. Å avdekke barrierar for deltaking og medlemskap i frivillige organisasjonar er difor viktig m.a. når myndigheitene skal utforme sine støtterodningar.
Notatet viser at tilhøve som inntekt og utdanning er viktigare faktorar for manglande deltaking enn landbakgrunn. Slike sosioøkonomiske tilhøve gjer seg vel så gjeldande for majoritetsbefolkinga som for minoritetsbefolkinga. Effekten av organisasjonstilknyting i form av auka tillit er større for førstegenerasjonsinnvandrarar med ikkje-vestleg bakgrunn enn for andre. Då er det verd å merke seg at ein langt større andel av ikkje-vestlege personar er usikre på kvar dei skal starte for å bli aktive i ein frivillig organisasjon.
- Forskinga bekreftar dei erfaringane vi har gjort i vårt inkluderingsprosjekt, seier Birgitte Brekke. Måla med prosjektet er både å auke talet på minoritetar i tradisjonelle norske organisasjonar og å inkludere minoritetsorganisasjonane i organisasjonsfellesskapet. Vi ser dagleg at norske frivillige organisasjonar både kan og må spele ei viktig rolle i inkluderingsarbeidet i Noreg. Det er avgjerande at myndigheitene legg til rette for dette.
Notatet er eit forskingsbasert innspel til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sitt arbeid med å revidere tilskotsordningar knytt til innvandrarorganisasjonar spesielt, og frivillig sektor og folk med innvandrarbakgrunn meir generelt.
I notatet vert det også trekt fram dilemma ved politikken som styring versus respekt for kulturell eigenart, tersklar i form av krav til kontroll og dokumentasjon og balansen mellom å nytte frivillige organisasjonar som reiskapar i integreringspolitikken og det å sjå på organisasjonane som eit mål i seg sjølv
Les meir:
Notat. Frivillig sektor og innvandrere. Signe Bock Segaard 2011.