Kulturdepartementet (KUD)
Postboks 8030 Dep
0030 OSLO 15. april 2011
INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM KULTUR OG INKLUDERING
Vi viser til brev datert 14. mars 2011 der Kulturdepartementet inviterer Frivillighet Norge til å komme med innspill til følgende temaer til Stortingsmeldingen om kultur og inkludering:
Om frivillighetens egenverdi og instrumentalisering av frivillighetsfeltet En beskrivelse av samarbeidsavtalen mellom KS og Frivillighet Norge Om økende sosiale forskjeller i frivillig sektor
Nedenfor følger Frivillighet Norges innspill og forslag til tiltak.
1.Om frivillighetens egenverdi og instrumentalisering av frivillighetsfeltet
1.1.Frivillighetens egenverdi
Frivilligheten i Norge er først og fremst mangfoldig og enestående. Den består anslagsvis av 100 000 lag og foreninger som til sammen har anslagsvis 10 millioner medlemskap. Halvparten av den voksne befolkningen deltar med frivillig innsats som til sammen utgjør 115 000 frivillige årsverk og over 70% av norske husstander gir gaver til frivillige organisasjoners arbeid. Dette er en enorm ressurs; for demokratiet, for folkehelsen, for den sosiale kapitalen og for velferden. Organisasjonene har også stor betydning for individene som er aktive frivillige, givere og/eller brukere av organisasjonenes tilbud.
Når Norge kan skryte av å ha verdensrekord i frivillig innsats er det fordi sivilsamfunns-organisasjonene har valgt å satse på frivillighet og dugnad som verktøy i arbeidet sitt. Det er verken gratis eller spesielt enkelt for organisasjonene å satse på frivillighet som arbeidsmetode. Det er imidlertid et viktig verdivalg som myndighetene på nasjonalt og lokalt nivå må verdsette at norske organisasjoner har tatt og holder fast ved. Myndighetene må se at frivilligheten har funksjoner og kulturer som gjør at den må møtes med andre virkemidler enn de som benyttes for å stimulere og regulere offentlig eller privat virksomhet, for at den skal utvikle seg og vokse. Det må først og fremst legges til rette for at frivilligheten får utvikle seg på egne vilkår, og at utviklingen styres av de frivillige selv.
Selv om ulike partier legger litt ulik vekt på frivillig sektors ulike funksjoner, er det tverrpolitisk enighet i Norge om at frivillig sektor har samtlige følgende viktige funksjoner i samfunnet:
- Vakthund -funksjon
- Demokratiskole
- Kanal for påvirkning
- Arena for læring
- Arena for sosial inkludering
- Beredskapsfunksjon
- Leverandør av velferdstjenester
- Aktør i internasjonalt freds- og bistandsarbeid
Det faktum at organisasjonene reelt fyller disse funksjonene i Norge og det faktum at det anerkjennes som viktig, er en viktig medvirkende årsak til den høye deltakelsen i frivillig sektor. Frivillighet Norge vil også understreke at det er helt avgjørende for et levende demokrati at frivillig sektor fyller mange av disse funksjonene.
1.2 Om frivillig organisering i kulturlivet
I og med at Stortingsmeldingen vi er invitert til å spille inn til har tema kultur og inkludering vil Frivillighet Norge knytte noen særskilte kommentarer til verdien av frivillig organisering i kulturlivet.
Frivillighet Norge vil først understreke at det er et stort mangfold av organisasjoner som har ulike kulturelle formål; alt fra kulturminnevern og husflidsteknikker til musikkutøvelse, dans, teater, idrett, skrivekurs, lesegrupper og konsertarrangering. Organisasjonene fremmer kunst og kulturuttrykk, lærer opp barn, unge og voksne, gir rom for utfoldelse, skaper sosiale møteplasser, driver kulturhus, overleverer tradisjoner og bygger identitet. Organisasjonene gjør kultur tilgjengelig for befolkningen i Norge både som opplæringsinstitusjoner og gjennom et stort utbud av konserter, utstillinger, revyer og teateroppsetninger. Den frivillige organiseringen av kulturlivet bidrar også til å øke utbyttet de frivillige har av aktiviteten fordi de føler eierskap til den. De frivillige kulturorganisasjonene er også en arena der profesjonelle kulturinstitusjoner kommer i kontakt med mangfoldet i kulturlivet.
Frivillige organisasjoner har måter å jobbe på som ivaretar en rekke kvaliteter som verken det private eller det offentlige ivaretar på samme måte. Rapporten fra mangfoldsåret i 2008 inneholder mange eksempler som slår fast at frivillig sektor viser vei blant annet når det gjelder inkludering i kulturlivet, og at sektoren er en pådriver for økt samarbeid i kultursektoren. Dette illustrerer det unike bidraget frivillig sektor utgjør og understreker viktigheten av en frivillighetspolitikk som gir forutsigbare rammevilkår og rom for de frivillige organisasjonene sine måter å arbeide på.
Det finnes gode eksempler på samarbeid mellom frivillige og profesjonelle i kulturlivet, eksempelvis historiske spel, regional operavirksomhet, aktiv på dagtid og folkedansopplæring i skolen. Det er ønskelig med mer samarbeid på tvers av ulike deler av kulturlivet. Det finnes for få støtteordninger som stimulerer til et likeverdig samarbeid mellom frivillige og profesjonelle. Frivillig sektor har vist stor evne til å ta initiativ til samarbeid, for eksempel om kunstneriske prosjekter som har inkludering som mål, men mulighetene for å få finansiert slike prosjekter er i dag for svak og initiativene blir i for lite grad fanget opp og gitt rom for videreutvikling.
1.3. Om frivillighetens rolle i lokalt folehelsearbeid
Frivillighet Norge vil i lys av samhandlingsreformen og den nye folkehelseloven understreke viktigheten av at det offentlige inkluderer frivillig sektor i folkehelsearbeidet. I Frivillighet Norges høringsbrev i forbindelse med Helse- og omsorgsdepartementets forslag til ny folkehelselov foreslo vi blant annet som vedlegg til § 4 i lovteksten at ”Kommunene må også drive folkehelsebygging gjennom stimulering av lokal frivillighet”. Kommunene må bli oppmerksomme på frivillige organisasjoners rolle i det lokale folkehelsearbeidet. Samarbeidsavtaler basert på prinsippene i samarbeidsplattformen som er inngått mellom Frivillighet Norge og KS bør benyttes også i folkehelsearbeidet. Kommunene bør oppfordres til å ta i bruk KS sin veileder Sammen om det gode liv – en veileder for utvikling av lokal frivillighetspolitikk, samt å skaffe seg oversikt over mulige samarbeidspartnere gjennom Frivillighetsregisteret.
1.4. Det offentlige har et ansvar for å bevare og styrke frivillighetens egenverdi
Det må være et mål for det offentlige å bidra til at frivillighetens egenverdi bevares og styrkes i all samhandling med frivillig sektor. Regelverksutforming og offentlige støtteordninger må innrettes slik at de ikke medfører en instrumentalisering av frivilligheten, men understøtter frivilligheten. Med instrumentalisering menes at organisasjonene først og fremst betraktes verktøy som kan bidra til gjennomføring av myndighetenes politikk. Det offentliges krav om rapportering, registrering og ulike avgifter må begrenses slik at de legger minst mulig beslag på organisasjonenes resurser og unngår å virke styrende på måten organisasjonene organiserer seg på.
Frivillighetspolitikk på alle nivå må bygge på anerkjennelsen av frivillighetens egenverdi og kunnskap om hvordan frivilligheten fungerer. Når det offentlige ønsker frivillig sektor som samarbeidspartner for å løse ulike utfordringer i samfunnet, må dette ligge til grunn. Det betyr blant annet at det offentlige må invitere de frivillige organisasjonene til dialog om hvordan de kan samarbeide, ikke på egenhånd utforme en bestilling til organisasjonene.
Frivillig sektor trenger forutsigbare rammevilkår. Offentlig økonomisk støtte må i størst mulig grad gis i form av midler som frivilligheten kan benytte i tråd med egne prioriteringer. Når det offentlige yter tilskudd eller inngår samarbeidsavtaler med organisasjonene må det tas høyde for at organisasjonene har administrasjonsutgifter knyttet til aktivteter og prosjekter.
Driftsmidler gir større rom for frihet enn prosjektmidler, som øremerkes bestemte formål. Det er viktig at det offentlige sørger for at organisasjonene har tilgang både til driftstilskudd og prosjektmidler. Prosjekttilskudd bør også ha en administrasjonsandel, som organisasjonen kan benytte til administrasjon av prosjektet og egen organisasjon. Organisasjoner som i stor grad får økonomiske støtte gjennom prosjektstøtte-ordninger tvinges til å sette seg kortsiktige mål på bekostning av systematisk langsiktig arbeid som organisasjonen ønsker å engasjere seg i. Når arbeidet domineres av kortsiktighet går det også ofte utover stabiliteten blant frivillige og evt. ansatte, og bidrar dermed til at organisasjonene blir sårbare.
Det offentlige må også sørge for at ulike regelverk som organisasjonene må iaktta i sin øvrige inntektsskapende virksomhet; markedsføringslov, lotterilov, reglene for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner, merverdiavgiftslov m.m. ikke i praksis hindrer organisasjonenes tradisjonelle pengeinnsamling, men snarere stimulerer givergleden.
2. Samarbeidsavtalen mellom KS og Frivillighet Norge
KS og Frivillighet Norge undertegnet 10.01.2011 en samarbeidsplattform som grunnlag for samarbeidet seg i mellom. Partene anbefaler frivillige organisasjoner på lokalt nivå og de enkelte kommunene og fylkeskommunene å etablere tilsvarende samarbeidsplattformer.
Plattformen er et uttrykk for ønsket om bedre samhandling mellom kommunal og frivillig sektor for å støtte og tilrettelegge for den omfattende og viktige aktiviteten i frivillig sektor. Plattformen fastsetter prinsipper og handlinger for å styrke relasjonen mellom offentlig og frivillig sektor i Norge. Partene har en felles intensjon om å bevare og videreutvikle den nordiske frivillighetstradisjonen med en selvstendig frivillig sektor som viktig pilar i vårt demokrati.
Plattformen er inspirert av blant annet Europarådets Code of Good Practice for Civil Participation som ble vedtatt 1.10.2009 (se http://www.coe.int/t/ngo/Source/Code_English_final.pdf).
Samarbeidsplattformen knesetter innledningsvis en rekke overordnede prinsipper som det offentlige og frivilligheten må legge til grunn for samarbeidet. Det handler om å ivareta frivillighetens frie og uavhengige stilling, om frivillighetens egenverdi og behovet for mangfold i frivilligheten, om den verdiskapningen frivilligheten står for, om organisasjonenes viktige rolle i demokratiet og som kanaler for engasjement og deltakelse, behovet for en helhetlig frivillighetspolitikk, osv.
Den neste delen av plattformen framhever frivillighetens behov for forutsigbare rammevilkår og for at det offentlige må sørge for at det er lett å være frivillig og å drive frivillig organisasjon. Den handler også om behovet for at organisasjonene stilles friere. Det framheves at det offentlige bør søke å yte driftstilskudd snarere enn mange ulike prosjekttilskudd, som ofte innebærer mer byråkrati og i større grad binder/styrer organisasjonenes virksomhet. Sist, men ikke minst, understreker partene i denne delen av plattformen at kommunene bør høre organisasjonene i de sakene som organisasjonene har på sin agenda og i saker som berører organisasjonsdrift som sådan.
Frivillig aktivitet skjer først og fremst i et lokalsamfunn, i en kommune. En aktiv og levende frivillig sektor er av grunnleggende betydning for et aktivt og levende lokalsamfunn. Avslutningsvis i plattformen anbefaler derfor partene kommunene og frivillige organisasjoner på lokalt nivå å gjennomføre følgende tiltak:
- Kommunene må tilrettelegge for frivillig sektor, og bør derfor utvikle en egen lokal frivillighetspolitikk.
a) Kommuner og frivillige organisasjoner på lokalt nivå kan inngå lokale samarbeidsplattformer hvor prinsippene for samarbeid nedfelles. En slik prinsipperklæring kan være etter mal av denne.
b) En lokal frivillighetspolitikk bør inneholde virkemidler som tilrettelegger for frivilligheten. Eksempler på virkemidler kan være økonomisk støtte, infrastruktur/lokaler/møteplasser, kontakt- og informasjonsmuligheter innad i kommunen. Universell utforming må være kriterium for alle virkemidler.
c) Det bør utarbeides partnerskap mellom kommuner, frivillige organisasjoner og frivillighets-/nærmiljøsentraler. Sentralene skal fungere som et koordinerende ledd mellom frivillige organisasjoner, og mellom det frivillige og offentlige. Partnerskap vil sikre dialog og samarbeid mellom partene.
d) Kommuner bør ha en arena for kontinuerlig dialog med frivillig sektor. En slik arena kan være frivillighetsforum/frivillighetsråd, der alle frivillige organisasjoner i kommunen inviteres til å delta.
e) Frivillig sektor bør involveres i planprosesser i de saker det er naturlig.- Frivillig sektor lokalt må ha en aktiv holdning overfor lokaldemokratiet og bidra til utvikling av nærmiljøet.
3. Om økende sosiale forskjeller i frivillig sektor
I følge rapporten Volunteering in the European Union av17.2.2010 http://ec.europa.eu/citizenship/eyv2011/doc/Volunteering%20in%20the%20EU%20Final%20Report.pdf deltar 22% av EUs befolkning med frivillig innsats, mens hele hele 48% av innbyggerne i Norge deltar med å frivillig arbeid. Dette plasserer oss i verdenstoppen når det gjelder frivillighet.
Rapporten ”Fra folkebevegelse til filantropi?” av Dag Wollebæk og Karl Henrik Sivesind som ble publisert i juni 2010, (se http://www.sivilsamfunn.no/Ressurser/Publikasjoner/Rapporter/2010/2010-003) viser også at innvandrerbefolkningen i Norge er langt mer aktiv i frivilligheten enn det som gjelder for gjennomsnittsborgeren i EU. 36% av førstegenerasjonsinnvandrere fra Asia og Afrika gjør frivillig arbeid i Norge. Undersøkelsen viser også at det ikke er forskjell på unge andregenerasjons innvandrere og etniske norske unge når det gjelder frivillig arbeid. Det er imidlertid en utfordring for frivilligheten at deltakelsen synes å følge etniske linjer. Innvandrerbefolkningen deltar i andre typer organisasjoner enn majoritetsbefolkningen. De er langt sjeldnere å finne i tradisjonelle norske organisasjoner enn majoritetsbefolkningen, men deltar gjerne i organisasjoner med religiøse og kulturelle formål, og rettighetsorganisasjoner med fokus på hjemlandet eller regionen de har sin opprinnelse i. Frivilligheten er ikke tjent med en delt frivillighet og det er derfor viktig å holde et høyt fokus både på å øke inkluderingen i de tradisjonelle norske organisasjonene og å inkludere minoritetsorganisasjonene i organisasjonsfellesskapet.
En undersøkelsen av befolkningens deltakelse i frivillig organisasjoner som ble offentliggjort våren 2010 med tittelen ”Frivillige organisasjoner, sosial utjevning og inkludering” av Bernard Enjolras og Dag Wollebæk, (se http://www.sivilsamfunn.no/Ressurser/Publikasjoner/Rapporter/2010/2010-002) viser at sosiale skiller i befolkningen i større grad enn tidligere slår inn i frivillig sektor. Økende sosiale forskjeller i frivillig sektor er imidlertid ikke en gjennomgående trend for hele sektoren og den arter seg ulikt. Innen de humanitære og religiøse organisasjonene finner man en jevn sosial profil blant medlemmene. I kulturorganisasjonene er det overvekt av høyt utdannede blant medlemmene, og i idretten ser vi at økonomi spiller en rolle for deltakelse i frivillige organisasjoner. På bestilling fra Kulturdepartementet blir nå prosjektet ”inkludering i idrettslag” evaluert, og de foreløpige tilbakemeldingene som er kommet er positive. Evalueringen av rapporten når den endelig foreligger bør tas med i det videre arbeidet.
Den høye deltakelsen i frivillig sektor i Norge har stor verdi. Mangfoldet av organisasjoner i frivillig sektor er en viktig årsak til høy deltakelse også i det brede lag av befolkningen Mangfoldigheten må derfor ivaretas gjennom en frivillighetspolitikk som gir grobunn for en aktiv og voksende frivillig sektor.
Det er en nordisk tradisjon og et ideal for de frivillige organisasjoner å være åpne for alle som vil delta. Det er viktig at det offentlige følger opp med å bidra til å gjøre det enkelt for alle å være frivillig. Ved å stille krav til frivilligheten som bidrar til å øke terskelen for deltakelse risikerer det offentlige å gjøre det vanskelig for organisasjonenes å rekruttere så bredt som de ønsker. Det offentlige må derfor være lydhør overfor organisasjonene når det skal utforme virkemidler for å stimulere frivilligheten.
Organisasjonene har erfaring for at jo mer som kreves av den enkelte frivillige i form av skriftlig søknader, framvisning av attester/bekreftelser, skriftlige rapporter og dokumentasjon for utførte timer og resultater av innsatsen, jo høyere blir terskelen for å være frivillig. Denne typen byråkrati representerer en større terskel for de som har språkproblemer, lite skolegang osv. og kan derfor føre til at det blir vanskeligere for organisasjonene å rekruttere frivillige som har slike utfordringer. Det er derfor viktig at ikke det offentlige gjennom tilskuddsordninger eller samarbeidsavtaler med organisasjonene, presser organisasjonene til å pålegge de enkelte frivillige mer byråkrati enn det som er strengt nødvendig.
4.Frivillighet Norge anbefaler følgende tiltak:
4.1. Frivillighet Norges erfarer at konkrete samarbeid og nettverksbygging er den beste måten å øke inkluderingen på i frivillig sektor. Det må derfor stimuleres til mer samarbeid mellom tradisjonelle norske organisasjoner og minoritetsorganisasjoner. Et eksempel på et tiltak er inkluderingsprosjektet til Frivillighet Norge som har som mål å øke kompetansen om inkludering, synliggjøre minoritetsorganisasjoner og å stimulere til konkrete samarbeid.
Frivillighet Norge foreslår at det etableres en støtteordning som stimulerer til samarbeid mellom tradisjonelle norske organisasjoner og minoritetsorganisasjoner. En slik støtteordning må utvikles i samarbeid med Frivillighet Norge.
4.2. Det er viktig å stimulere til mer samarbeid på tvers av ulike deler av kulturlivet. Dette vil øke mangfoldet i kulturlivet gjennom at flere organisasjoner og miljøer kan bli synlige gjennom et samarbeid. Frivillighet Norge foreslår at myndighetene ser på hvordan støtteordninger til kultursektoren i større grad kan stimulere til samarbeid på tvers av ulike aktører i kulturlivet og inviterer de frivillige kulturorganisasjonene til dialog om dette.
4.3. I Europarådets Code of Good Practice for Civil Participation blir det anbefalt mer samarbeid mellom organisasjoner og offentlige myndigheter for å sikre demokrati og menneskerettigheter gjennom økt deltakelse fra befolkningen i beslutningsprosesser. Frivillighet Norge foreslår at Europarådets Code of Good Practice blir oversatt til norsk og formidlet til alle statlige organer. Statlige organer bør tilbys seminar om tematikken. Frivillighet Norge må inkluderes i dette arbeidet.
4.4. Offentlige myndigheter bør stimulere organisasjonene til aktiv rekruttering av grupper som deltar mindre i frivilligheten. Frivillighet Norge mener dette bør gjøres på to måter: Ved gjennomgang av tilskuddsordninger og samarbeidsavtaler med sikte på å fjerne evt. krav fra det offentlige, som etablerer terskler som kan bidra til økte sosiale forskjeller. Gjennom tilbud om opplæring til de delene av organisasjonslivet som i følge forskningsrapporten ”Frivillige organisasjoner, sosial utjevning og inkludering” (se pkt. 2 ovenfor) har lavere andel frivillige uten høyere utdanning og/eller med lite tilknytning til arbeidslivet, slik at det blir lettere for dem å rekruttere frivillige fra denne gruppen. Frivillighet Norge har utviklet prosjektet Ny energi som er et opplæringstilbud med nettopp dette fokuset.
Frivillighet Norge foreslår følgende for å styrke kapasiteten i frivillig sektor i forhold til å rekruttere grupper som statistisk deltar i mindre grad i frivillig sektor:
a) Det ytes støtte til Frivillighet Norges Ny energi-prosjekt, som særlig fokuserer på rekruttering og motivering av frivillige fra befolkningsgrupper som statistisk sett ikke deltar like mye som resten av befolkningen, slik at rekrutteringsopplæringen kan gjennomføres uten kostnad for organisasjonene minst 5-6 steder i Norge.
b) Det foretas en gjennomgang av tilskuddsordninger og samarbeidsavtaler med sikte på å sørge for at ordningene ikke inneholder krav til de frivillige som etablerer terskler for deltakelse som kan bidra til sosiale forskjeller blant de frivillige. En slik gjennomgang må gjennomføres i samarbeid med Frivillighet Norge.
4.5. Det er viktig at offentlige myndigheter fører en aktiv politikk for å unngå instrumentalisering av frivillig sektor. Å gi støtte i form av driftsstøtte, framfor kortsiktig prosjektstøtte, sikrer i større grad den friheten og uavhengigheten som frivillig sektor må ha. Når det offentlige yter tilskudd eller inngår samarbeidsavtaler med organisasjonene må det tas høyde for at organisasjonene har administrasjonsutgifter knyttet til aktiviteter og prosjekter.
Frivillighet Norge foreslår at myndighetene gjennomgår støtteordningene til frivillig sektor med sikte på å øke bruken av driftsstøtte som virkemiddel, og da spesielt overfor organisasjoner som knapt har tilgang til driftsstøtte i dag.
4.6. Frivillighet Norge ber om at det blir inngått en avtale om en samarbeidsplattform som grunnlag for samarbeidet mellom Kulturdepartementet og Frivillighet Norge, som bygger på de samme prinsippene som er nedfelt i samarbeidsplattformen mellom KS og Frivillighet Norge.
4.7. Stortingsmeldingen om kultur og inkludering må gjenspeile frivillig sektors store betydning for folkehelsen og vise til eksempler på frivillighetsbaserte helsefremmende tiltak.
a) Frivillighet Norge ber regjeringen vurdere behovet for en særskilt støtteordning som kan stimulerer lokale og regionale frivillige organisasjoner til aktiv innsats for sosial inkludering, i tilknytning til implementering av samhandlingsreformen. En slik støtteordning må utvikles i samarbeid med Frivillighet Norge.
b) Frivillighet Norge anbefaler at regjeringen foreslår for kommunene å arrangere årlige møter mellom kommunen og bredden i lokale frivillige organisasjoner for å diskutere folkehelse og helsefremming i kommunen.
Med hilsen
Birgitte Brekke
generalsekretær