Til Finanskomiteen, Familie- og kulturkomiteen samt deler til Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vedr. St.prp. 1 (2005-2006) om statsbudsjettet 2006.
| Kap 315 / Post 70 | Merverdiavgiftkompensasjon (169 259 000 etter RNB 05 – forslag 173 715 000) | Viktig at bevilgningen opprettholdes på nivå med 2005 |
| Kap 315 / Post 71 | Tilskudd til frivillighetssentraler (63 161 000 – forslag 66 932 000) | Økningen på 3 771 vil gi anledning til opprette flere nye sentraler. Viktig at frivillig eierskap blir prioritert – dette bør tydeliggjøres i teksten. |
| Kap 315 / Post 72 | Tilskudd til frivillig virksomhet (Frifond) (forslag: 15 000 000 – kuttet reversert) | Gledelig at Frifond er tatt inn igjen på Statsbudsjettet. |
| Kap 254 / Post 70 | Tilskudd til studieforbund (forslag 101 771 000 – uendret fra Bondevik2) | Et kutt på 35% stikk i strid med signaler i Regjeringserklæringen om økning i støtten til voksenopplæring. Undergraver voksenopplæring i frivillig regi. Bør minst opprettholdes på 2005-nivå. |
| Reversert forslag om økning i maksimumsbeløp for skattefritak for gaver (12 000 opprettholdes) | Viktig for mange organisasjoner at ordningen finnes. Har hatt positiv effekt. | |
| Mer til frivillighetsforskning (ingen post) | Det er behov for økt kunnskap om frivillighet. Vi ber Stortinget sette av midler i 2006 til å forberede en bred satsing på frivillighetsforskning. |
En betydelig samfunnssektor med særlige behov
Det er av uvurderlig betydning for Norge at vi har en vital frivillig sektor. Vi må ha arenaer for enkeltmennesker og grupper som har lyst og vilje til å bruke av egen tid og/eller egne penger for å skape et bedre liv for seg selv eller andre, av egeninteresse eller ut fra samfunnsansvar – egenorganisert, selvstyrt og uten tanke på fortjeneste. Egenverdien i høy frivillig deltakelse kan aldri prises i kroner og øre. Merverdien for samfunnet ved å tilrettelegge gode rammevilkår for frivillig sektor er derimot betydelig og målbar.
Frivillige organisasjoner fyller en rekke viktige funksjoner. Frivillige virksomheter er samfunnsbyggende, skaper fellesskap mellom mennesker, øker samfunnets sosiale kapital, er viktige som kulturbærere og legger til rette for opinionsdannelse og styrker demokratiet. Tradisjonelt har frivillighetspolitikken lagt vekt på å legge til rette for at frivillige organisasjoner fritt skal kunne samle mennesker omkring ideer eller aktiviteter. Frivillighet i form av tidsinnsats og forpliktende medlemskap har vært fokusert.
Men frivillige organisasjoner samler også inn store beløp til samfunnsnyttige formål, midler som bidrar til å løse samfunnsoppgaver og tilfører merverdi til en rekke offentlige tjenester. Det er derfor avgjørende viktig at rammevilkårene legges slik til rette slik at det er meningsfullt å yte frivillig innsats i form av økonomiske bidrag. Vi er opptatt av at staten ikke må devaluere verdien av frivillige gaver og innsats gjennom skatter, avgifter og prising av tjenester.
Frivilligheten har vært og er dessuten i endring. De tradisjonelle, demokratiske og hierarkiske nasjonale organisasjonene har gått tilbake. Nye organisasjonsformer utgjør en stadig viktigere del av frivilligheten – nettverk, paraplyer, stiftelser, aksjoner. Det har skjedd en forskyvning fra frivillig innsats i form av tidsbruk, til frivillig innsats i form av deltakelse i informasjonsnettverk/abonnement, støttemedlemskap og gaver. Vi ser mindre av varige medlemskap, mer frivillig innsats med lavere terskel og ad hoc-organisert. Den lokale frivilligheten blir stadig viktigere og den organiseres i økende grad utenfor de nasjonale overbygningene. Frivillighetspolitikken må nå åpne dørene for den nye frivilligheten.
Ingen tilbakegang
Frivilligheten har ikke gått tilbake, men funnet nye former og tilpasset seg. Godt og vel halvparten av den norske befolkning, 2,5 millioner mennesker, er engasjert i frivillig arbeid. De yter en tidsinnsats på 10 timer i måneden i gjennomsnitt. Den samlede ubetalte tidsbruken tilsvarer 160.000 årsverk, til en verdi av 40 milliarder kroner.
Frivillige organisasjoner forvalter svært store beløp – både innsamlede og offentlige midler. En kvalifisert gjetning vil være at sektoren samlet forvalter mellom 30 og 40 milliarder kroner i året. Frivillig sektor sysselsetter også en stor del av arbeidsstyrken med ca 58.000 årsverk.
Den merverdien som frivillige virksomheter produserer kommer blant annet til uttrykk ved at 1 ansattårsverk utløser 3 årsverk til i ubetalt frivillig innsats.
Ny samarbeidsplattform
Frivillighet Norge ble stiftet 19. september 2005, og er et samarbeidsforum for alle frivillige organisasjoner og virksomheter i Norge. Det er første gang at bredden av frivillige organisasjoner har samlet seg i en felles interessepolitisk organisasjon. Etablering av FriNor har vært forberedt siden desember 2004 med utgangspunkt i Frisam kontaktforum og FIO (Frivillige organisasjoners råd for inntektsskapende aktiviteter). Frivillighet Norge vil være det samlende talerør for frivillig sektor framover.
Bare det foreløpige medlemskapet i FriNor omfatter 70 organisasjoner, 8 mill. enkeltmedlemskap og en samlet omsetning på 9 milliarder kroner i året. Disse organisasjonene alene har 30.000 lokale foreninger.
Ny frivillighetspolitikk
Det er viktig for frivillige organisasjoner at frivillighetspolitikken blir konsistent og forutsigbar, og tar hensyn til frivillighetens mangfold og egenart. Frivillighet Norge mener at stabile og forutsigbare rammevilkår best kan oppnås ved at frivillig virksomhet rammes inn og behandles som en egen samfunnssektor. Mekanismene som utløser verdiskapning og styringsmulighetene i frivillig arbeid er helt annerledes enn i markedet eller i offentlig sektor, og sektoren har derfor særlige behov.
Frivillighet Norge mener at tiden er moden for noen store og helhetlige grep. Det finnes et mangfold av ordninger for (grupper
av) frivillige organisasjoner, men frivillighetspolitikken er fortsatt altfor fragmentert og uforutsigbar. Etablering av et
frivillighetsregister blir et nøkkelvirkemiddel.
Arbeidet med utredning av et frivillighetsregister er i gang og skal konkluderes i juni 2006. Når registeret er etablert,
håper vi at det vil legge grunnlaget for betydelig forenkling både for forvaltningen og frivilligheten. I neste omgang vil
et slikt register bidra til mer stabile og forutsigbare rammevilkår et slikt register åpner for generelle ordninger framfor
særordninger for tilfeldige grupper av organisasjoner – og varige ordninger, framfor kompensasjoner, refusjoner og reparasjonspolitikk.
Kompensasjon for merverdiavgift på tjenester
Økninger i mva-satser og innføring av mva på nye områder har medført store ekstrakostnader for frivillig sektor. Stortinget innførte derfor en kompensasjonsordning ved innføringen av mva på tjenester i 2001. Etter flere runder med ulike fordelingsløsninger, er det nå skapt ro rundt denne ordningen. Frivillighet Norge har utviklet og oppnådd konsensus om en todelt modell, en regnskapsbasert ordning i kombinasjon med en sjablongordning, som departementet har anvendt på fordelingen av kompensasjon for 2004. Stortinget bevilget også tilstrekkelig med midler til å dekke alle krav for 2004 i revidert nasjonalbudsjett for 2005. I tillegg ble det bevilget et ekstraordinært beløp til etterbetaling for 2003. Samlet har dette bidratt til ro om ordningen. Det er derfor av stor betydning at det foreslåtte beløpet på 173 millioner kroner opprettholdes for kompensasjon for 2005.
Dagens kompensasjonsordning for tjeneste-mva har vært nødvendig, men er ikke tilfredsstillende fordi den er uforutsigbar for mange organisasjoner. Målet må være å finne fram til varige og ubyråkratiske ordninger for frivillig sektor - med utgangspunkt i en klar innramming av de virksomhetene som skal omfattes av ordningen i et frivillighetsregister. Mange organisasjoner ønsker varig fritak fra all mva.
Rammebetingelser for inntektsbringende arbeid
Rammevilkårene må legges til rette for at frivillig virksomhet kan drives på egne premisser. Det frivillige Norge er avhengig av en høy grad av egenfinansiering av egen virksomhet og andre samfunnsnyttige tiltak. Derfor er det av avgjørende betydning at organisasjonene får gode, stabile og forutsigbare rammebetingelser for inntektsbringende arbeid. Generelt vil vi prioritere å arbeide for varige og generelle ordninger, som gir like vilkår for alle frivillige virksomheter, framfor særordninger for vekslende grupper av organisasjoner.
Det er ingen grunn til å legge skjul på at virksomheter med ulik inntektsstruktur også vil ha ulike synspunkter i forhold til økt maksimumsbeløpet for skattefritak for gaver. Interessene spriker også for eksempel i spørsmålet om spill og spilleautomater. Det må både Frivillighet Norge og Stortinget leve med. Frivillighet Norge vil imidlertid komme tilbake til regjering og Storting med omforente og konkrete forslag til bedring i rammebetingelsene.
Forskning om frivillighet
Frivillighetspolitikken må baseres på kunnskap om hva som skal til for at enkeltmennesker bruker egen tid eller egne midler i frivillig arbeid. Vi trenger å få dokumentert denne samfunnssektorens samlede betydning og omfang. Vi trenger kunnskap om hvilke merverdier samarbeid offentlig/frivillig tilfører det offentlige tjenestetilbudet og hvordan disse merverdiene kan maksimeres. Frivillighets-forskningen i Norge har vært fragmentert og knyttet til et fåtall miljøer. Idrettsforskningsprogrammet går mot avslutning. Vi vil be Stortinget sette av midler i 2006 til å forberede en bredere satsing på frivillighetsforskning.
Voksenopplæring
Midlene til voksenopplæring har blitt kraftig redusert de siste årene. Dette har bidratt til å forsterke en fallende i studieaktiviteten i regi av frivillige organisasjoner. Støtten ligger nå på et nivå som gjør det nesten uinteressant å søke. Vi er for glade for at regjeringen har varslet en opptrapping av støtten til voksenopplæring, men skuffet over at regjeringen i stedet opprettholder Bondevik-regjeringen forslag om kutt på 35% i tilskuddet til studieforbundene. Det innebærer at tilskuddet til opplæring i regi av frivillige organisasjoner er kuttet med 66,6 millioner siden 2004. Dette rammer den lokale aktiviteten i mange kulturorganisasjoner og interesseorganisasjoner særlig hardt. Stortingsflertallet bør vise nå at de mener alvor med målet om økt satsing på voksenopplæring.
Frifond
Det er gledelig at den nye regjeringen har tatt inn igjen de 15 millionene til Frifond som Bondevik foreslo strøket. Frifond har hatt stor betydning som stimulans til lokalt frivillig arbeid – ikke minst innenfor ”den nye frivilligheten”.
Gjennomgang av støtteregimet
Forståelse av og respekt for frivillighetens autonomi og egenart er helt avgjørende dersom det fortsatt skal være attraktivt og meningsfullt å engasjere seg som frivillig. Løfter om mer støtte i form av ubundne midler (grunnstøtte) er ikke virkeliggjort – heller ikke i dette budsjettforslaget. Utstrakt bruk av prosjektbasert støtte som finansieringskilde for frivillige organisasjoner, krever en ”profesjonalisering” på den frivillige siden som er særlig uheldig for mindre organisasjoner med begrensede ressurser. Resultat- og rapporteringskravene har blitt skjerpet og utbredt målstyringstankegang fører til at forholdet mellom det offentlige og frivillige organisasjoner lett blir byråkratisert. Frivillighet Norge mener at støtteordninger for frivilligheten i størst mulig grad bør være generell grunnstøtte, uten styrende tildelingsbrev og under et ubyråkratisk forvaltningsregime.
Det ikke likegyldig hvilke kriterier grunnstøtten fordeles etter. Frivillighetens plass i demokratiet – organisasjonene som representative for interesser – har vært for sterkt vektlagt i forhold til frivillighetens mange andre samfunnsroller. Dette medfører krav om en bestemt type organisering og medlemskap for å kvalifisere for grunnstøtte. I dag fungerer disse kravene ekskluderende i forhold til den nye frivilligheten og sorterer frivillige virksomheter på en uheldig måte.
Det er også etablert en viss hevd i forhold til sektordepartementenes støtteordninger, noe som gjør det vanskelig for nye organisasjoner å få innpass i statlige ordninger. En kritisk gjennomgang av støtteregimet fra St.meld 27 (1996-97) ”Om statens forhold til frivillige organisasjoner”, og virkningene av dette, bør gjennomføres i tett dialog med organisasjonene. Stortinget bør be om at regjeringen gjennomfører en slik gjennomgang.
Med vennlig hilsen
Frivillighet Norge