Innspill SP 090309

 

                                                                                                          

                                                                                                                             Oslo 9. mars 2009

FRIVILLIGE ORGANISASJONERS KRAV OM MOMSFRITAK

Hva krever Frivillighet Norge?

Frivillighet Norge krever at organisasjonene skal fritas for momsbelastningen på innkjøp av varer og tjenester til den frivillige virksomheten. For å få til dette må det etableres en robust og varig ordning som

1. er knyttet til Frivillighetsregisteret
2. ikke forutsetter at organisasjonene har momspliktig omsetning
3. er så enkel at også små organisasjoner kan delta
4. er frivillig for organisasjonene å delta i

Frivillighet Norge har pekt på at en utvidelse av dagens tjenestemomskompensasjonsordning for frivillige organisasjoner til en vare- og tjenestemomskompensasjonsordning vil kunne ivareta disse hensynene.

VEDLEGG 1: Frivillighet Norges årsmøteresolusjon

Hva mener vi med ”robust og varig ordning”:

Frivillighet Norge krever en lovfestet rett til momsfritak for frivillige organisasjoner. Det er lovteknisk sett enklest å gjennomføre dette ved å etablere en særlov slik det er gjort for kommunenes rett til momsrefusjon, snarere enn å endre merverdiavgiftsloven.

Hva mener vi med den frivillige virksomheten:

Frivillighet Norge krever at organisasjonene skal få rett til å slippe momsbelastningen på alt de kjøper inn til den frivillige virksomheten.

Frivillighet Norge mener at organisasjoner som har momspliktig omsetning over 140 000 kr skal momsregistrere seg og levere momsregnskap som i dag (jfr. merverdiavgiftloven § 28). Disse organisasjonene får refundert momsen på innkjøpene de gjør til sin momspliktige omsetning. Vårt krav om momsfritak omfatter ikke denne omsetningen.

Eksempler: Fretex-butikkene er momsregistrert og får refundert moms på innkjøp

      Idrettslag som selger heiskort til skiheis som drives av frivillige er       

momsregistrert og får refundert momsen på innkjøp til drift av slalombakken                       

Hva mener vi med at ordningen må knyttes til Frivillighetsregisteret:

Frivillighetsregisteret må brukes som verktøy i en momsfritaksordning. Ordningen må være tilgjengelig for organisasjoner som oppfyller følgende kumulative vilkår:

-          er registrert i en kategori i Frivillighetsegisteret som staten og frivilligheten er enige om at skal gi rett til momsfritak.

-          har registrert regnskapet sitt i Frivillighetsregisteret på den malen som er foreskrevet (NRS` regnskaps standard for ideelle organisasjoner dersom omsetningen er på mer enn kr…… og forenklet regnskapsmal for organisasjoner med omsetning under kr……. )

-          har registrert omfanget på totale utgifter til den frivillige virksomheten med og uten moms (kan bakes inn i regnskapsmalen hvis staten ønsker det)

-          har registrert bankkontonummeret sitt i Frivillighetsregisteret

VEDLEGG 2: Forslag til norske tilleggskategorier i Frivillighetsregisteret som kan brukes som utgangspunkt for diskusjon om hvem skal få delta i momsfritaksordningen

 

ICNPO	ICNPO underkategori	Norske underkategorier
1	Kultur og rekreasjon
1 100	Kunst og kultur
		1110. musikk, teater, dans
		1120. kunst, brukskunst, arkitektur
		1130. historie, litteratur, språk
		1140. museer, samlinger, bibliotek
		1150. tidsskrifter, medier
		1160. andre kulturelle og kunstneriske aktiviteter
1 200	Idrett
		1210. Idrett, sport, trim, skytterlag
		1220. Bedriftsidrett
		1230. Idrett for funksjonshemmede
1 300	Rekreasjon og sosiale foreninger
		1310. Friluftsliv, speideren
		1320. Motor- og båtforeninger
		1330. Dyreeierklubber
		1340. Pensjonistlag, Studentsamfunn
		1350. Sosiale klubber (Rotary, Lions etc)
		1360. Andre hobby og fritidsaktiviteter
2	Utdanning og forskning
2 100	Grunn og videregående utdanning	2110. Barne- og ungdomsskoler
		2120. Videregående skoler
2 200	Høgskole og universitet	2210. Universitet, høgskoler, yrkesrettet/teknisk utdanning
2 300	Annen utdanning	2310. Folkehøgskoler, Voksenopplæring og videreutdanning
2 400	Forskning og utvikling	2410. Forskning
3	Helse
3 100	Sykehus og rehabilitering	3110. Sykehus, rehabilitering
3 200	Sykehjem	3210. Pleie- og aldershjem
3 300	Psykiatriske institusjoner	3310. Psykiatriske institusjoner
3 400	Andre helsetjenester	3410. Polikliniske helsetjenester
		3420. Redningsarbeid, ambulansetjenester
		3430. Alternativ medisin
4	Sosiale tjenester
4 100	Sosiale tjenester	4110. Barnehager
		4120. Barnevern
4 200	Krisehjelp og støttearbeid	4210. Familierådgivning, Krisesentre og -telefoner
		4220. Tjenester for funksjonshemmede, eldre, selvhjelp
		4230. Tiltak for rusmiddelmisbrukere
4 300	Økonomisk og materiell støtte	4310. Materiell hjelp til trengende
5	Natur- og miljøvern
5 100	Natur- og miljøvern	5110. Natur- og miljøvern
		5120. Områdevern og områdeforvaltning,
5 200	Dyrevern	5220. Dyrevern
6	Bolig- og lokalmiljø
6 100	Lokalsamfunnsutvikling	6110. Grendelag, Forsamlingshus
6 200	Bolig- og lokalmiljø	6210. Huseierforening, Borettslag
6 300	Arbeidsopplæring
7	Politiske- og interesse­organisasjoner
7 100	Interesseorganisasjoner	7110. Funksjonshemmede og syke
		7120. Rettighets- og støttearbeid for svake og utsatte grupper (innsatte, fattige m.v.)
		7130. Etniske minoriteter
		7140. Mållag
		7150. Avhold
		7160. Kvinnesak
		7170. Kampanjer og lobbyvirksomhet
7 200	Juridisk rådgivning	7210. Juridisk bistand, forbrukerorganisajoner
7 300	Politiske organisasjoner	7310. Politiske partier
8	Legater og fremme av frivillighet
8 100	Legater	8110. Pengeutdelende stiftelser
8 200	Fremme av frivillighet	8210. Frivillighetssentraler
9	Internasjonale organisasjoner
9 100	Internasjonale organisasjoner	9110. Internasjonale vennskaps- og utvekslingsprogrammer
		9120. Internasjonalt nødhjelp- og bistandsarbeid
		9130. Menneskerettighets- og fredsarbeid
10	Tros- og livssynsorganisasjoner
10 100	Tros- og livssynsorganisasjoner	10110. Organisasjoner tilknyttet Den norske kirke, misjon, protestantisk frikirke, andre religioner, livssynsorganisasjoner
11	Yrkes-, bransje- og fag­foreninger
11 100	Næringslivs- og arbeids­giverorganisasjoner	11110. Arbeidsgiverorganisasjoner
11 200	Yrkessammenslutninger	11210. Bransje- og næringssammenslutninger, produsentkooperativer
11 300	Arbeidstakerorganisasjoner	11310. Arbeidstakerorganisasjoner, Elev- og studentorganisasjoner
12	Andre
12 100		12110. Andre

Hva mener vi med at ordningen ikke må forutsette at organisasjonene har momspliktig omsetning:

Det er i alt ca 115 000 frivillige lag og foreninger i Norge. Tyngden har ikke momspliktig omsetning og de får derfor ikke trekke fra momsen på varer og tjenester som de kjøper inn til sin frivillige virksomhet. De får inntektene sine hovedsakelig i form av medlemskontingenter, innsamling, loppemarkeder, lotteri, pølse/vaffel/kaffesalg på arrangementer og i noen grad også i form av offentlig støtte. For at momsfritaksordningen skal ”treffe” så mange som mulig i frivilligheten må det derfor ikke stilles krav om at de har momspliktig omsetning for at de skal kunne delta i fritaksordningen.

Eksisterende særregler for frivillige organisasjoner i merverdiavgiftsloven må opprettholdes :

I henhold til merverdiavgiftsloven § 5 pkt 1, § 5b, § 28 og § 70 har veldedige og almennyttige organisasjoner fritak for moms på salgsinntekter fra for eksempel loppemarkeder, pølse/vaffelsalg på idrettsarrangementer og bilettinntekter til såkalte ”datatreff” for ungdom. Det betyr at de slipper å momsregistrere seg å levere momsregnskap selv om de har salgsinntekter fra disse aktivitetene. Disse fritakene er viktige for at det skal være enkelt for de frivillige organisasjonene å gjennomføre dugnadsarbeidet knyttet til driften av organisasjonen og må derfor ikke endres.

Hva mener vi med at ordningen må være så enkel at selv små organisasjoner kan delta:

Det er ikke formålstjenlig å etablere fritaksordningen innenfor dagens momslov. Rapporteringsplikten som følger av momsloven er for streng for små organisasjoner og konsekvensene av å gjøre feil er så alvorlige at de vil representere et effektivt hinder når organisasjonene skal rekruttere tillitsvalgte.

Frivillighet Norge mener også at en ordning som baserer seg på at organisasjonene må legge moms på alle inntekter de har vil være så byrdefullt for organisasjonene at det vil virke som et effektivt hinder for små organisasjoner. Små organisasjoner vil ikke delta i momsfritaksordningen hvis de må legge moms på på loppemarkedsalg og pølse/vaffelsalg, og rapportere inn denne momsen til staten.

Til sist vil Frivillighet Norge peke på at den sjablonordningen som er etablert i tjenestemomskompensasjonsordningen har vist seg å fungere svært godt. Den er basert på at nasjonale organisasjoner med mange lokale lag kan søke om momsrefusjon på vegne av alle lokallagene, slik at disse slipper belastningen med å søke selv. Under siste utbetaling (desember 2008) ble 108 millioner kr utbetalt på bakgrunn av dokumenterte krav fra 306 organisasjoner, mens 74 millioner kr ble utbetalt på bakgrunn av sjablon etter krav fra 127 organisasjoner. En utvidelse av dagens tjenestemomskompenasjonsordning til en vare- og tjenestemomskompensasjordning vil mao. være en god løsning for de små organisasjonene.

Frivillighet Norge vil også peke på at eksisterende tjenestemomskompensasjonsordning er kjent for organisasjonene og at det derfor ikke vil oppleves som krevende for dem dersom en framtidig momsfritaksordning gjennomføres i form av at ordningen utvides til å omfatte både vare- og tjenestemoms. Organisasjonene vil snarere oppfatte en slik utvidelse som en forenkling i og med at de da slipper å identifisere den tjenestemomsen som ble innført i 2001, men i stedet kan rapportere inn all vare- og tjenestemoms.

VEDLEGG 3: Evaluering av kompensasjonsordningen for regnskapsåret 2007 for merutgifter som følge av merverdiavgiftsreformen av 1. juli 2001

Med hilsen                                                      

 

Birgitte Brekke                                                           

Generalsekretær

3 VEDLEGG (følger nedenfor)

VEDLEGG 1

ÅRSMØTERESOLUSJON FRA FRIVILLIGHET NORGE 2008:
FJERN FRIVILLIGHETSSKATTEN

Nedenforstående resolusjon ble enstemmig vedtatt av Frivillighet Norges årsmøte 27. mars 2008. Frivillighet Norge forventer at Regjeringen tar spørsmålet om momsfritak for frivilligheten opp til politisk behandling med det første.

Resolusjonen oversendes som innspill i forbindelse med statsbudsjettet for 2009.

FJERN FRIVILLIGHETSSKATTEN

Frivillige organisasjoner yter uvurderlige bidrag til samfunnet gjennom tjeneste-produksjon og omfattende frivillig innsats. Frivillighetens viktigste verdi kan imidlertid ikke måles økonomisk, men ligger betydningen den har for samfunnet og enkeltmennesket.

De næringsdrivende og det offentlige får trekke fra moms på innkjøp, mens frivilligheten blir sittende igjen med en momsregning på 1 milliard kroner i året.

Momsfritak for frivillige organisasjoner handler ikke om statsstøtte. Det handler om at det er grunnleggende feil at staten ser på frivilligheten som inntektskilde. Frivillig sektor må stimuleres til aktivitet ikke hemmes av skatter og avgifter.

Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner mener at Frivillighetsskatten må fjernes og er enige om følgende:

1. FULLT FRITAK FOR FRIVILLIGE ORGANISASJONER ER MÅLET

Frivillighet Norge krever at de frivillige organisasjonene fullt ut må fritas for momsbelastningen knyttet til innkjøp av varer og tjenester i form av en robust og varig ordning. Ordningen må være basert på følgende 4 prinsipper.

Den må:

• knyttes til Frivillighetsregisteret
• være reelt tilgjengelig for både små og store organisasjoner
• ikke knyttes til krav om moms-pliktig omsetning
• være frivillig for organisasjonene

2. REGJERINGEN MÅ INNFRI LØFTET I SORIA MORIA-ERKLÆRINGEN OG UTREDE SPØRSMÅLET OM MOMSKOMPENSASJON NÅ

Frivillighet Norge forventer at Regjeringen ikke skyver ytterligere på denne saken. Regjeringen må behandle frivillige organisasjoners krav om momsfritak som ledd i oppfølgingen av NOU 2008: 7 Kulturmomsutvalget – Utvidelse av momsgrunnlaget på kultur og idrettsområdet. Regjeringens behandling må munne ut i et forpliktende vedtak om en løsning.

3. START MED STATSBUDSJETTET FOR 2009

Som et første skritt på veien mot full fjerning av frivillighetsskatten kan Regjeringen utvide dagens tjenestemomskompensasjonsordning i tråd med Kulturmomsutvalgets innstilling, til en vare- og tjenestemomskompensasjonsordning, fra og med 2009. For at ordningen fortsatt skal være tilgjengelig for små organisasjoner må den gjeldende muligheten til å bruke sjablonmodellen for å søke kompensasjon opprettholdes.

Den økonomiske potten som settes av til en vare og tjenestemomskompensa-sjonsordning i 2009 må være stor nok til at organisasjonene faktisk får refundert den tjenestemomsen de hittil har fått refundert, og i tillegg en del av varemomsen. Organisasjonene må være garantert å få kompensert minst like mye momsutgifter i 2009 som i 2008.

 

 

 

 

 

VEDLEGG 2

 

Eksempel på norske kategorier i Frivillighetseregisteret som utganspunkt for diskusjon om hvem som skal få delta i en momsfritaksordning

 

ICNPO	ICNPO underkategori	Norske underkategorier
1	Kultur og rekreasjon
1 100	Kunst og kultur
		1110. musikk, teater, dans
		1120. kunst, brukskunst, arkitektur
		1130. historie, litteratur, språk
		1140. museer, samlinger, bibliotek
		1150. tidsskrifter, medier
		1160. andre kulturelle og kunstneriske aktiviteter
1 200	Idrett
		1210. Idrett, sport, trim, skytterlag
		1220. Bedriftsidrett
		1230. Idrett for funksjonshemmede
1 300	Rekreasjon og sosiale foreninger
		1310. Friluftsliv, speideren
		1320. Motor- og båtforeninger
		1330. Dyreeierklubber
		1340. Pensjonistlag, Studentsamfunn
		1350. Sosiale klubber (Rotary, Lions etc)
		1360. Andre hobby og fritidsaktiviteter
2	Utdanning og forskning
2 100	Grunn og videregående utdanning	2110. Barne- og ungdomsskoler
		2120. Videregående skoler
2 200	Høgskole og universitet	2210. Universitet, høgskoler, yrkesrettet/teknisk utdanning
2 300	Annen utdanning	2310. Folkehøgskoler, Voksenopplæring og videreutdanning
2 400	Forskning og utvikling	2410. Forskning
3	Helse
3 100	Sykehus og rehabilitering	3110. Sykehus, rehabilitering
3 200	Sykehjem	3210. Pleie- og aldershjem
3 300	Psykiatriske institusjoner	3310. Psykiatriske institusjoner
3 400	Andre helsetjenester	3410. Polikliniske helsetjenester
		3420. Redningsarbeid, ambulansetjenester
		3430. Alternativ medisin
4	Sosiale tjenester
4 100	Sosiale tjenester	4110. Barnehager
		4120. Barnevern
4 200	Krisehjelp og støttearbeid	4210. Familierådgivning, Krisesentre og -telefoner
		4220. Tjenester for funksjonshemmede, eldre, selvhjelp
		4230. Tiltak for rusmiddelmisbrukere
4 300	Økonomisk og materiell støtte	4310. Materiell hjelp til trengende
5	Natur- og miljøvern
5 100	Natur- og miljøvern	5110. Natur- og miljøvern
		5120. Områdevern og områdeforvaltning,
5 200	Dyrevern	5220. Dyrevern
6	Bolig- og lokalmiljø
6 100	Lokalsamfunnsutvikling	6110. Grendelag, Forsamlingshus
6 200	Bolig- og lokalmiljø	6210. Huseierforening, Borettslag
6 300	Arbeidsopplæring
7	Politiske- og interesse­organisasjoner
7 100	Interesseorganisasjoner	7110. Funksjonshemmede og syke
		7120. Rettighets- og støttearbeid for svake og utsatte grupper (innsatte, fattige m.v.)
		7130. Etniske minoriteter
		7140. Mållag
		7150. Avhold
		7160. Kvinnesak
		7170. Kampanjer og lobbyvirksomhet
7 200	Juridisk rådgivning	7210. Juridisk bistand, forbrukerorganisajoner
7 300	Politiske organisasjoner	7310. Politiske partier
8	Legater og fremme av frivillighet
8 100	Legater	8110. Pengeutdelende stiftelser
8 200	Fremme av frivillighet	8210. Frivillighetssentraler
9	Internasjonale organisasjoner
9 100	Internasjonale organisasjoner	9110. Internasjonale vennskaps- og utvekslingsprogrammer
		9120. Internasjonalt nødhjelp- og bistandsarbeid
		9130. Menneskerettighets- og fredsarbeid
10	Tros- og livssynsorganisasjoner
10 100	Tros- og livssynsorganisasjoner	10110. Organisasjoner tilknyttet Den norske kirke, misjon, protestantisk frikirke, andre religioner, livssynsorganisasjoner
11	Yrkes-, bransje- og fag­foreninger
11 100	Næringslivs- og arbeids­giverorganisasjoner	11110. Arbeidsgiverorganisasjoner
11 200	Yrkessammenslutninger	11210. Bransje- og næringssammenslutninger, produsentkooperativer
11 300	Arbeidstakerorganisasjoner	11310. Arbeidstakerorganisasjoner, Elev- og studentorganisasjoner
12	Andre
12 100		12110. Andre

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

VEDLEGG 3

 

                                                          

Det Kongelige Kultur- og Kirkedepartement Postboks 8030 Dep 0030 OSLO

Evaluering av kompensasjonsordningen for regnskapsåret 2007 for merutgifter som følge av merverdiavgiftsreformen av 1. juli 2001

1.     Innledning

Stortinget bevilget kr 187 320 000 over statsbudsjettet for 2008 til kompensasjon til frivillige organisasjoner for merutgifter som følge av merverdiavgiftsreformen av 1. juli 2001. I tillegg ble det bevilget kr 750 000 til administrasjon av ordningen.

Kompensasjonsordningen gjelder merverdiavgift på en rekke tjenester som ble merverdiavgiftspliktig som følge av reformen. Typiske eksempler på slike tjenester er post- (porto), revisjon-, regnskaps-, og advokattjenester. En oversiktsliste som ikke er uttømmende, er utarbeidet av Skattedirektoratet og finnes på internettsidene til Lotteri- og stiftelsestilsynet (www.lottstift.no).

Det rettslige grunnlaget for tildeling av merverdiavgiftskompensasjon for 2007 er gitt i retningslinjer fastsatt av Kultur- og kirkedepartementet 12. mars 2008.

Utbetaling av merverdiavgiftskompensasjon har pågått i 6 år, og det er fjerde året Lotteri- og stiftelsestilsynet har hatt ansvaret for den. Dette har skjedd i samarbeid med en referansegruppe med representanter fra frivillige organisasjoner, samt Institutt for samfunnsforskning (ISF). Lotterinemnda har vært klageinstans.

2.     Praktiske aspekter ved gjennomføringen av kompensasjonsordningen

Søknadsfrist og annonsering

Søknadsfristen for kompensasjon var 1. juni, i likhet med de siste to årene.

Kompensasjonsordningen ble annonsert 17. april i til sammen 14 riksdekkende og regionsdekkende aviser, på Lotteri- og stiftelsestilsynets internettsider, på en av Kultur- og kirkedepartementets nettsider www.frivillig.no, på Frivillighet Norge (FRINOR) sin nettside www.frivillighetnorge.no.

I tillegg ble søknadsskjema med retningslinjer sendt ut 11. april til samtlige organisasjoner som fikk tildelt kompensasjon for 2006 i 2007, samt til de som fikk søknaden sin avvist som følge av oversittet søknadsfrist.

Samarbeidet med referansegruppen

Referansegruppen har bestått av representanter fra frivillige organisasjoner i Norge, organisert i Frivillighet Norge. Hensikten med et aktivt samarbeid med referansegruppen har vært å skape et godt grunnlag for Lotteri- og stiftelsestilsynets arbeid. Det har i år blitt avholdt ett møte den 12.desember. Hovedformålet med det årlige møtet er at LS skal informere organisasjonene om årets saksbehandling og eventuelle forslag til endringer i retningslinjer og søknadsskjema, i tillegg til at organisasjonene skal kunne komme med innspill og synspunkt som vi tar med oss i vår videre forvaltning av ordningen.

Samarbeidet med Institutt for samfunnsforskning

Institutt for samfunnsforskning ved Karl Henrik Sivesind har bidratt med plasseringen av nye søkere i riktig organisasjonskategori, og vært ansvarlig for utregning av kompensasjonsbeløp til søkere på sjablonordning. Sivesind har også bidratt med sine kunnskaper på området, men behovet for dette har blitt mindre ettersom Lotteri- og stiftelsestilsynet selv har opparbeidet seg erfaring på området.

Avvisning pga fristoversittelse

Selv om søknadsfristen var poststempling eller innlevering til Lotteri- og stiftelsestilsynet senest 1. juni, har vi i år internt operert med en utvidet frist som innebærer at søknader som er mottatt eller poststemplet senest 16. juni har blitt realitetsbehandlet. De tre foregående årene har vi operert med to interne frister. Ved leselig poststempel skulle søknaden være poststemplet senest 8. juni og ved uleselig poststempel skulle søknaden være innkommet til LS senest 16. juni. Årets innføring av en intern frist 16. juni var et forsøk på å unngå tvilstilfeller der søker hevder postleverandør har foretatt forsinket poststempling av søknaden. I år har til sammen 8 søknader blitt avvist som følge av at de har oversittet søknadsfristen. Av disse har 4 klaget saken inn for Lotterinemnda. Ingen av de tre sakene som er behandlet har fått medhold. Antall avvisningssaker er på samme nivå som i fjor.

Klagesaksbehandling og avgjørelser i Lotterinemnda

I alt 4 klagesaker har blitt oversendt Lotterinemnda som klageinstans. Året før var det 9 klagesaker. Ingen av de tre klagene som er behandlet har fått medhold, noe som tolkes

dit hen at Lotteri- og stiftelsestilsynets saksbehandling har vært riktig. Alle klagene gjaldt avvisning som følge av oversittet søknadsfrist.

Resultatet av saksbehandlingen

Saksbehandlingsstatus i de enkelte sakene har fortløpende vært offentlig tilgjengelig på Lotteri- og stiftelsestilsynet sin nettside med forbehold om at dette var en foreløpig status. I tillegg har årets saksbehandling ligget tilgjengelig på postlisten på vår nettside. Det innebærer at oversiktsinformasjon om alle brev som kommer inn til og går ut fra Lotteri- og stiftelsestilsynet, finnes på postlisten vår som er offentlig tilgjengelig. Alle utgående brev ligger også tilgjengelig for nedlasting direkte. Innkommende brev, inkludert søknadene, ligger ikke tilgjengelig til nedlasting, men de som er interessert kan be om innsyn.

Totalt har vi i år mottatt 472 søknader, sammenlignet med henholdsvis 448 (i 2007), 437 (i 2006) og 495 (i 2005). Av de mottatte søknadene har 36 organisasjoner, (sammenlignet med 44 året før), av ulike grunner fått søknaden sin avvist eller avslått, for eksempel fordi søker har vært et ikke- søknadsberettiget underledd, søknadsbeløpet har vært under minstebeløpet, frivillighetsmomentet har manglet eller søknadsfristen har vært oversittet.

I alt har 433 organisasjoner (92 % av søkerne) fått tildelt merverdiavgiftskompensasjon på totalt kr 181 606 237. Til sammenligning fikk 404 organisasjoner (90 %) tildelt kr 183 251 330 i 2007, 380 (87 %) fikk tildelt kr 161 657 864 i 2006 og 400 (81 %) fikk tildelt kr 160 169 220 i 2005. De ovenstående tallene kan tyde på at ordningen blir bedre kjent for hvert år, slik at man får mange søknader som tilfredsstiller kravene.

Av fordelt kompensasjon har kr 107 782 507 gått til 306 søkere på dokumentert ordning, og kr 73 823 726 har gått til 127 søkere på sjablonordning.

3.     Våre erfaringer og synspunkter i forhold til søknader på sjablonordning contra dokumenterte søknader

Vi vil her i hovedsak ta med noen innspill som også ble tatt med i evalueringsrapporten i fjor, i tillegg til noen innspill som ble tatt med i høringsinnspill fra Lotteri- og stiftelsestilsynet til Finansdepartementet i høringsrunden om punkt 6.3. og 13.4 i NOU 2008:7 Kulturmomsutvalget. Noen innspill ble tatt med i begge disse dokumentene. I og med at det er en ny avdeling i departementet som skal vedta årets retningslinjer, mener vi det kan være nyttig med en helhetlig oppsummering av våre erfaringer med den kombinerte søknadsordningen.

Siden mva-kompensasjonsordningen ble innført, har det vært flere endringer i søknadsgrunnlaget. Da mva-kompensasjonsordningen ble innført første gangen, for regnskapsåret 2001–2002, ble tildelingen gjort på en kombinasjon av dokumentert ordning og sjablonordning. Året etter, for 2003, var sjablonalternativet den eneste søknadsmuligheten. Fra og med 2004 har søkerne imidlertid kunne velge mellom alternativene sjablon og dokumentert søknad. Ordningen har vært å betrakte som en midlertidig løsning i påvente av en bredere utredning om merverdiavgift for blant annet de frivillige organisasjonene, jf. punkt 5 i denne rapporten.

I jakten etter den beste kompensasjonsmodellen har viktige hensyn vært å finne en ordning som er enkel å administrere for myndighetene, forutsigbar for de frivillige organisasjonene, gir minst mulig merbelastning for disse, samtidig som ordningen oppfattes som rettferdig.

Slik regelverket er nå kan alle organisasjoner søke dokumentert, men det er nærmere avgrenset hvem som kan søke på sjablonordning. I dagens retningslinjer punkt 5-1, 4. avsnitt, heter det at ”Alle organisasjoner kan, og bør så langt det er mulig, søke på grunnlag av dokumenterte utgifter. Stiftelser eller andre organisasjoner som har et samlet årsregnskap kan kun søke på grunnlag av dokumenterte merutgifter. For å søke på grunnlag av sjablontildelingen må organisasjonen har lokale eller regionale lag med selvstendig økonomisk virksomhet”.

Når sentralleddet søker på sjablon for hele organisasjonen er det en ”Forutsetning om at kompensasjon for merverdiavgift som tildeles sentralleddet i organisasjonen skal fordeles internt i organisasjonen ut fra antatt omfang av merutgifter”, jf retningslinjene punkt 6-6. Når sentralleddet søker dokumentert på vegne av underledd, må sentralleddet viderefordele til underleddene det de har dokumentert av kompensasjonsberettigede merutgifter ovenfor sentralleddet.

Søkerorganisasjonene er i all hovedsak landsdekkende organisasjoner med regionale og lokale lag, der sentralleddet enten søker dokumentert for sentralledd og et eller flere underledd, bare for sentralleddet, eller på sjablonordning for hele organisasjonen. Det er i all hovedsak de samme organisasjonene som søker hvert år. Dette medfører at vi har opparbeidet god erfaring i saksbehandling av søknader fra disse organisasjonene.

Tallet på kompensasjonsmottakere på sjablonordningen har gått jevnt nedover fra 141 (2005) til 135 (2006), 128 (2007) og videre til 127 i 2008. Andelen søkere på sjablonordning i forhold til søkere på dokumentert ordning har også gått ned, ettersom mengden søkere som har fått kompensasjon har økt årlig. I år er andelen søkere som har fått kompensasjon på sjablonordning 29 % og andelen på dokumentert ordning er 71 %.

Kompensasjon på grunnlag av dokumenterte utgifter gir et bedre uttrykk for de reelle merutgiftene til organisasjonene som har søkt på vegne av hele organisasjonen med regionale og lokale lag, i forhold til søkere på sjablonordning. Tildelingsbeløp etter sjablonordningen er bare en estimert utregning av mva-utgifter for organisasjonene, men disse vil bli mer riktige dess flere som søker dokumentert, fordi det da blir et sikrere grunnlag for sjablonutregningen. Dette ettersom søknadsbeløpet og driftskostnadene for søkere på dokumentert ordning, er et utgangspunkt for hva søkere på sjablonordningen får tildelt. Usikkerheten i utregningen av sjablontallene har vært størst i kategorier med få søkere. Noe av denne usikkerheten er avhjulpet fra i år, fordi forholdstallet mellom søknadsbeløp og totale driftskostnader for de som søker dokumentert blir regnet ut samlet for alle kategorier og ikke som før med utregning for hver kategori.

Utregning av kompensasjonsbeløp til søkerne på sjablonording har de siste fire årene basert seg på tall fremkommet i Statistisk sentralbyrås omnibusundersøkelse fra april/mai 2004. Når det gjelder behovet for en ny undersøkelse uttalte ISF i desember 2006 ”frivillig sektor er inne i en forholdsvis stabil periode”. Det ble i fjorårets evalueringsrapport uttrykt at det med tanke på at kompensasjonsordningen i sin nåværende form trolig bare vil vare 1-3 år til, var Lotteri- og stiftelsestilsynets vurdering at det ikke var nødvendig med en ny omnibusundersøkelse i 2008.

 

Det er fortsatt usikkert hvor lenge den nåværende midlertidige kompensasjonsmodellen skal opprettholdes. Vi ser det slik at det er naturlig det er departementet som må ta vurderingen av om det bør igangsettes en ny undersøkelse i 2009 i en eller annen form. Vi mener det her vil være naturlig at Institutt for samfunnsforskning og Karl Henrik Sivesind blir nærmere involvert i en slik vurdering og eventuell igangsetting. 

 

 

Organisasjoner med flere årsregnskap vil ofte kunne ha problem med å søke dokumentert for hele organisasjonen. Det har av myndighetene blitt sett på som viktig å beholde sjablonmodellen som en mulighet med lav terskel for disse organisasjonene til å søke mva-kompensasjon. Når en del av disse organisasjonene, parallelt med sjablonsøknad til Lotteri- og stiftelsestilsynet, likevel internt innhenter oversikt over de dokumenterte mva-utgiftene med tanke på viderefordelingen til de lokale og regionale leddene etter pkt. 6-6 i retningslinjene, kan dette likevel tyde på et svekket behov for å opprettholde sjablonordningen. Det må her påpekes at vi har liten oversikt over hvor mange organisasjoner som innhenter interne dokumenterte søknader i ettertid, hvor mange som fordeler etter andre kriterier (f.eks. medlemstall) og hvor mange som reelt sett ikke viderefordeler i hele tatt.

 

Lotteri- og stiftelsestilsynet mener det er en svakhet ved sjablonmodellen at den ikke tar hensyn til om en organisasjon som søker dokumentert har ett eller flere regionale eller lokale ledd, og om organisasjonen søker for ett eller flere av disse leddene. I de tilfellene der sentralleddet i en organisasjoner med flere ledd bare søker på vegne av sentralleddet, fører dette til at disse organisasjonene får et lavt forholdsmessighetstall mellom driftskostnader og tildelingsbeløp.

I retningslinjene for ordningen er det uttrykt at ”alle organisasjoner kan, og bør så langt det er mulig søke på grunnlag av dokumenterte merutgifter”, jf punkt 5-1. Denne oppfordringen er også gjentatt i søknadsskjema.

 

Det kan være et problem i forhold til de som søker dokumentert at noen organisasjoner bare søker på vegne av sentralleddet, og at de regionale og lokale underleddene da ikke får kompensasjon for sine mva-utgifter. Det er selvsagt ikke et mål at organisasjoner som tidligere har søkt på sjablonordning skal gå over til å søke dokumentert for bare sentralleddet, dersom underleddene også har hatt betydelige mva-utgifter som kunne ha vært kompensert av denne ordningen. Usikkerhet for organisasjonene om hvilke tjenesteutgifter som går inn under ordningen kan også medføre at ikke all relevant merverdiavgift blir kompensert ved en dokumentert søknad.

 

Vi har sett fra saksbehandlingen at mange organisasjoner bare søker dokumentert på vegne av sentralleddet. I årets søknadsskjema tok vi inn en avkryssingsboks med ja eller nei for om sentralleddet også søkte på vegne av underledd, og dersom svaret var ja var det en egen linje for beløpet til underledd. Dette for å få bedre oversikt over hvor mange av organisasjonene som søker dokumentert på vegne av underledd og hvor stor del av søknadsbeløpet som er fra underledd.

Det viser seg at våre antagelser var riktige om at sentralleddet i de landsomfattende organisasjonene stort sett søker bare på vegne av sentralleddet eller også noen få underledd. Det ser ut til at bare ca 20 av de 306 søkerne på dokumentert ordning, også søker på vegne av underledd. En må da ta med i betraktningen at ikke alle de 306 er landsomfattende organisasjoner med underledd, en del av disse kan være stiftelser eller organisasjoner uten underledd i form av regionale eller lokale lag.

Grunnen til at det er så få organisasjoner som søker dokumentert på vegne av underledd, kan f.eks. være at underleddene ikke har hatt utgifter som kan kompenseres av ordningen, dårlig kommunikasjon fra sentralleddet til underledd om hvordan organisasjonen vil søke, eller at organisasjonen ikke mener det er arbeidet verdt å søke også for underledd.

 

Oppsummert er det både fordeler og ulemper med både dokumentert og sjablonordning.

 

5.     Fremtiden for den midlertidige kompensasjonsordningen og en eventuell varig ordning

Kulturmomsutvalget, fremla i februar 2008 sin rapport med vurdering av regelverket for merverdiavgift for frivillig sektor. Det ble i punkt 6.3 redegjort for den nåværende midlertidige kompensasjonsordningen. I punkt 13.4 ”Forbedring av dagens kompensasjonsordning for frivillige virksomheter”, foreslo utvalget å knytte ordningen opp mot Frivillighetsregisteret som skal igangsettes 1. januar 2009, uten at det ble foreslått en konkret utforming av en ny og utvidet ordning for merverdiavgiftskompensasjon.

Vedlagt er Lotteri- og stiftelsestilsynets høringsinnspill til den ovennevnte rapporten.

Regjeringen har i forslag til statsbudsjettet for 2009 satt av kr 195 595 000 til mva-kompensasjon til utbetaling i 2009, en økning på 8,275 millioner kroner i forhold til bevilgningen for 2008. Det legges derfor til grunn at Lotteri- og stiftelsestilsynet vil forvalte ordningen etter tilsvarende regelverk også i 2009. Etter 2009 er fremtiden for kompensasjonsordningen i sin nåværende form fortsatt mer usikker.

Med hilsen

Elna Berge avdelingsdirektør

Silje Sægrov rådgiver

Vedlegg: - Endelig fordelingsnotat om sjablonberegningen fra ISF v/Sivesind                 - Høringsinnspill fra Lotteri- og stiftelsestilsynet til Finansdepartementet om NOU 2008:7 Kulturmomsutvalget