Til Kulturdepartementet
10. mai 2011
Innspill til forskningsprogram
Vi viser til avtalen mellom Kulturdepartementet og ISF/Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen om etablering av Senter for forskning om sivilsamfunn og frivillig sektor. Senterets hovedoppgave er å ”lede og gjennomføre et tre- til femårig forskningsprogram med tema hentet fra forskningsfeltet sivilsamfunn/frivillig sektor ”. I anledning at det nå er tre år siden forskningsprogrammets oppstart i 2008 har Frivillighet Norge følgende innspill, basert på erfaringer fra de første tre årene med forskningsprogrammet, Frivillighet Norges frivillighetspolitiske plattform og diskusjoner i vår nettverksgruppe Forskning om frivillighet.
1. Forskningsprogrammet bør videreføres
I St.meld 39 (2006-2007) Frivillighet for alle slås det fast at styrket kunnskap og forskning er en av fire hovedstrategier regjeringen legger til grunn for å støtte aktivt opp om frivillig sektor og bidra til økt deltakelse. Styrket kunnskap er også et mål for de frivillige organisasjonene, slik at de får et bedre grunnlag for å treffe gode strategiske valg i et samfunn som endrer seg. I løpet av de første tre årene har forskingsprogrammet gitt ny kunnskap om frivillig sektor i, spesielt med tanke på deltakelse i frivillig arbeid, inkludering og det lokale organisasjonslivet. Programmet har også avdekket problemstillinger som krever oppfølging gjennom ytterligere undersøkelser (se punkt 3 i dette brevet). Frivillighet Norge mener det er viktig både for organisasjonene og for myndighetene at forskningsprogrammet om frivillig sektor videreføres.
2. Behov for en styringsgruppe
Frivillighet Norge har deltatt i referansegruppen for forskningsprogrammet, og er glad for at det er etablert en arena for å involvere av frivillig sektor i spørsmål om senterets satsninger. Vi opplever imidlertid at mandatet og innflytelsen til referansegruppen er for begrenset når gjelder prioriteringer mellom aktuelle tema og problemstillinger. Vi vil derfor gjenta vårt opprinnelige innspill som ble fremmet i brev til Kulturdepartementet 9. januar 2008 om at det bør etableres en styringsgruppe for forskningsprogrammet med representanter for frivillig sektor, myndigheter og sentrale forskermiljø. Frivillighet Norge mener at en styringsgruppe vil bidra til en bredere forankring av programmet, bedre kontakt mellom de ulike interessentene og dermed øke programmets relevans for aktører i frivillig sektor.
3. Videre satsinger 2012-2013
I anledning en mulig videreføring av forskningsprogrammet i 2012 og 2013 ønsker Frivillighet Norge å framheve følgende tre temaer som spesielt viktige for videre forskning:
1. Oppfølging av funnene om økende sosiale ulikheter blant de som gjør frivillig arbeid.
2. Organisasjonsformer i endring og konsekvenser for frivillig sektor.
3. Nye former for samhandling mellom frivillig, offentlig og kommersiell sektor.
Utdyping av pkt 1 om sosiale ulikeheter
Befolkningsundersøkelsen fra 2009, gjennomgått i rapporten Fra folkebevegelse til filantropi? (Wollebæk og Sivesind, 2010), tyder på at sosiale forskjeller i samfunnet i økende grad gjør seg gjeldende i frivillig sektor. De aller fleste frivillige organisasjoner er basert på et åpenhetsideal, og ønsker å henvende seg til et bredt lag av befolkningen. Økende sosiale forskjeller blant medlemmer og aktive er derfor en utvikling som de frivillige organisasjonene ønsker å motvirke.
Befolkningsundersøkelsen dekker hele den voksne befolkningen mellom 16 og 79 år, noe som fører til at det blir forholdsvis få respondenter når man deler opp i grupper etter flere ulike kriterier som alder, kjønn, inntekt, utdannelse, etc. Undersøkelsen gir videre få svar på hvorfor de sosiale forskjellene blant de aktive ser ut til å øke. Det er derfor nødvendig med ytterligere forskning på dette temaet. Et viktig fokus må være å avdekke de viktigste hindre for deltakelse i de ulike utsatte gruppene, og belyse tiltak som kan fremme bredere deltakelse.
Aktuelle problemstillinger er:
- I hvilken grad bidrar offentlige krav om attester, dokumentasjon, kvalifikasjon og rapportering til at det blir vanskeligere å være frivillig?
- Hva motiverer til deltakelse i frivillige organisasjoner, og er det forskjeller i motivasjon mellom ulike sosiale grupper?
- Hva er bakgrunnen for de unge mennenes ”frivillighetspause”, som bekreftes i befolkningsundersøkelsen, og hva skyldes forskjellen mellom menn og kvinner i denne aldersgruppen? Er menn i denne aldersgruppen spesielt sårbare (ref. selvmordsstatistikk som viser at unge menn tar sitt eget liv langt oftere enn unge kvinner)?
- Hvordan er sammenhengen mellom lav deltakelse i frivilligheten og utenforskap på andre arenaer (for eksempel utdanning, arbeidsliv, inntekt)?
- Er det forskjeller mellom ulike deler av frivillig sektor med tanke på sosial profil, og hva skyldes eventuelt disse forskjellene?
- Hvilke tiltak gjennomfører frivillige organisasjoner for å rekruttere fra ulike sosiale grupper og hvordan lykkes de med dette?
- I hvilken grad fungerer deltakelse i frivillige organisasjoner som en inngangsport til deltakelse på andre arenaer?
Utdyping av pkt 2 om organisasjonsformer i endring
Tidligere forskning har pekt på at organisasjonsformene i frivillig sektor er i endring. Den tradisjonelle hierarkiske strukturen, med individuelt medlemskap, lokallag, regionallag og sentralledd er fortsatt dominerende i frivilligheten i Norge. Samtidig vokser det fram nye organisasjonsformer, både gjennom etablering av nye organisasjoner og gjennom at eksisterende organisasjoner endrer struktur.
Mye av frivillighetsforskningen i Norge har fokusert på hva de nye organisasjonsformene betyr i en demokratisk sammenheng. Det er imidlertid tverrpolitisk enighet i Norge om at de frivillige organisasjonene fyller en rekke andre roller i samfunnet, for eksempel som møteplasser, læringsarenaer, kulturformidlere, ”vaktbikkjer”, demokratiskoler, påvirkningskanaler, skapere av identitet og tilhørighet, beredskapsaktører, produsenter av ulike tjenester, bidragsytere for å fremme folkehelsen og aktivitetsarenaer i lokalsamfunnene.
Aktuelle problemstillinger er:
- Hva er de viktigste driverne bak endringene i organisasjonsformene? Hvilken rolle spiller endringer i politisk vedtatte rammebetingelser (for eksempel tilskuddsordninger, lovverk og indirekte støtte til frivilligheten) og hvilken rolle spiller den generelle samfunnsutviklingen?
- Hva er konsekvensene for medlemmer, aktive og frivillige av at organisasjonsformen endres? Styrkes eller svekkes organisasjonstilknytningen? Blir de mer eller mindre aktive? Hva skjer med organisasjonsidentiteten?
- Hvordan endrer relasjonen mellom sentralledd og lokallag seg dersom det regionale nivået forsvinner?
- Hvilke konsekvenser kan endringene få for de mange ulike rollene frivillige organisasjoner spiller i samfunnet, herunder rollene som vaktbikkjer, læringsarenaer, lokale møteplasser og arenaer for aktivitet, kulturformidlere, demokratiskoler, påvirkningskanaler, skapere av lokal identitet og tilhørighet, beredskapsaktører, bidragsytere for å fremme folkehelsen og tjenesteprodusenter?
Utdyping av pkt 3 om nye samhandlingsformer
Frivilligheten har en unik posisjon i samfunnet som er avgrenset mot både offentlig virksomhet og næringsvirksomhet. Denne posisjonen bidrar til at frivilligheten både har stor samfunnsverdi og egenverdi. I de senere årene har vi opplevd et økende fokus på frivilligheten fra både offentlig sektor og fra aktører i næringslivet. Det økte fokuset har skapt nye partnerskap og samhandlingsformer og muligheter for utvikling og nyskaping. Samtidig kan denne utviklingen ha konsekvenser for frivillighetens uavhengige posisjon og gjennom dette påvirke både samfunnsverdien og egenverdien.
Det er behov for forskning på dette området med tanke på å kartlegge feltet, beskrive ulike samhandlingsformer og analysere utviklingen.
Aktuelle problemstillinger:
- Hvilke ulike samhandlingsformer mellom frivillig og offentlig sektor finnes, og hvordan kan disse beskrives med tanke på faktorer som grad av gjensidighet, forståelse for frivillighetens egenart og egenverdi, fokus på frivilligheten som ressurs/gratis arbeidskraft, fokus på å løse offentlig definerte oppgaver/behov, ønske om å påvirke frivillige aktørers aktiviteter og politiske standpunkt, etc.?
- Hvilke ulike samhandlingsformer mellom frivillig sektor og næringslivet finnes, og hvordan kan disse beskrives med tanke på faktorer som grad av gjensidighet, forståelse for frivillighetens egenart og egenverdi, fokus på å låne legitimitet fra frivilligheten, ønske om å påvirke frivillige aktørers aktiviteter og politisk standpunkt?
- Konsekvenser av de nye samhandlingsformene for frivillighetens egenverdi, samfunnsverdi og omdømme i samfunnet.
- Utbredelse og betydning av lokale frivillighetspolitikker og lokale samarbeidsplattformer mellom frivillig og offentlig sektor.
Vi deltar gjerne i møte med departementet for å diskutere og utdype problemstillingene ytterligere hvis ønskelig.
Med hilsen
Birgitte Brekke
generalsekretær
Stian Slottrøy Johnsen
leder for kommuikasjon og utredning