KORT OM FRIVILLIG SEKTOR
Stor oppslutning
58 % av den voksne befolkningen oppgir at de deltar i frivillig arbeid og plasserer dermed Norges på verdenstoppen i frivillig innsats. 84 % er medlem i en eller flere organisasjoner. Til sammen har organisasjonene 10 mill. medlemmer.
Verdifulle bidrag
Frivilligheten bidrar med store verdier i form av en frivillig arbeidsinnsats tilsvarende 113 500 årsverk. Sektoren bruker i alt 61 milliarder kr. årlig og sysselsetter i alt 69 000 ansatte. I 1997 sto frivillig sektor for 3,7 % av BNP mens andelen var på 3,5 % i 2004.
Sett under ett skaffer frivillig sektor til veie 2/3 av inntektene sine i form av gaver, arv, medlemsavgifter og salg, mens 1/3 av inntektene kommer i form av offentlige tilskudd. Frivillig sektor er med andre ord økonomisk relativt uavhengig.
Frivillighetens aller største verdi kan imidlertid ikke måles i penger. Den ligger i den betydningen frivillige organisasjoner har for de mange som deltar og som blir berørt av innsatsen. Frivilligheten bidrar til gode oppvekstmiljøer, bedre folkehelse, kulturopplevelser, læring, sosiale nettverk og demokratibygging. De er sentrale som kanaler for påvirkning og de spiller en viktig rolle i det nasjonale beredsskapsarbeidet, det internasjonale bistandsarbeidet og arbeidet for fred og forsoning.
Stort mangfold
Norske frivillige organisasjoner spenner over et enormt spekter av temaer og formål. De retter seg også mot ulike deler av befolkningen: barn og unge, eldre, en etnisk minoritet, en gruppe med røtter i samme del av Norge, kvinner, foreldre osv., eller de er møteplasser for folk uavhengig av livsfase, kjønn eller annen identitet. Noen organisasjoner er landsdekkende, andre er lokale. Mange organisasjoner er medlemsbaserte foreninger og noen er organisert som stiftelser. Noen organisasjoner skaffer inntektene sine gjennom kontingenter, gaver og salg, andre fra det offentlige, og noen har både egengenererte inntekter og offentlige overføringer som inntektskilder.
FRIVILLIG SEKTORS RAMMEBETINGELSER
Det store mangfoldet i frivilligheten er en vesentlig årsak til den store oppslutningen. Frivilligheten trenger rammebetingelser som ivaretar det store mangfoldet i sektoren og som legger til rette for vekst og utvikling på frivillighetens egne premisser.
Frivillighet Norge mener at
- Det må være enkelt og meningsfylt for befolkningen å engasjere seg innen frivillig sektor
- Frivillig sektor i størst mulig grad må finansieres av hele befolkningen og næringsliv, og befolkning og næringsliv må selv
kunne velge hvilken del av frivillig sektor de ønsker å støtte.
- Det må gjøres attraktivt og enkelt for befolkning/næringsliv å bidra økonomisk til frivillig sektor.
- Offentlig finansiering av frivillig sektor er absolutt viktig, men det ligger i frivillighetens natur at det er dens folkelige
bredde og styrke som også må være hovedgrunnlaget for dens finansiering.
- Frivilligheten må ha tilgang til langsiktige, trygge og etisk forsvarlige inntektskilder.
For å sikre vekst og utvikling i frivillig sektor foreslår Frivillighet Norge følgende konkrete tiltak:
Lotteri/spill:
Frivilligheten må kunne bygge opp attraktive konsepter på siden av Norsk Tipping. Rammevilkårene for statlige og private lotterier
bør samordnes for å skape like konkurransevilkår. Lotterirammene, som i dag er på 100 millioner kroner, bør økes vesentlig
eller fjernes. Det samme gjelder størrelsen på toppgevinsten, som i dag er på 2 millioner kroner. Det er behov for disse endringene
både fordi de frivillige organisasjonene trenger nye inntektskilder som følge av avviklingen av automatene, og som følge av
at lotterirammen har stått uendret siden 1999. Størrelsen på toppgevinsten har ikke vært endret siden 1995.
Det bør også åpnes for såkalte spill i pott, slik at flere organisasjoner kan gå sammen om å utvikle og lansere ulike typer
lotterier og spill.
Skattefradragsordningen:
Tall fra Skattedirektoratet viser at omfanget på gaver for frivillige organisasjoner som deltar i skattefradragsordningen
har økt med 7 % fra 2005 til 2006. Skattefradragsordningen fungerer godt for de organisasjonene som deltar i den. Frivillighet
Norge går inn for at det skattefrie beløpet økes slik at ordningen i større grad også blir et insentiv for bedrifter til å
støtte frivilligheten.
Frivillighet Norge vil utrede hvilke skattefradragsordninger ulike nasjoner bruker for å stimulere private givere og bedrifter
til å støtte frivilligheten. Frivillighet Norge vil i etterkant av utredningen presentere et konkret foreslag om hvor mye
det skattefrie beløpet bør økes.
Etablering av et arvefond:
Frivillighet Norge foreslår at norske myndigheter etter modell fra Sverige, lar all arv som i dag tilfaller staten gå inn i et fond som brukes til å finansiere prosjekter i frivillig sektor. På det svenske arvefondets hjemmeside (www.arvsfonden.se) opplyses at 297 prosjekter har fått støtte med til sammen 260 millioner SeK hittil år.
Arbeidsgiveravgift:
Ordningen med delvis fritak for arbeidsgiveravgift er et godt tiltak. Ordningen ble innført i 1998 og beløpsgrensen ble etter dette stående uendret fram til i år. I følge statsbudsjettet for 2008 tilsvarer oppjusteringen av beløpsgrensen lønnsutviklingen i samfunnet siden 1998. Tiltaket innebærer derfor ikke en reell lettelse i forhold til det året ordningen ble innført.
Frivillighet Norge går inn for at beløpsgrensene for plikten til å betale arbeidsgiveravgift heves ytterligere og knyttes opp til utviklingen i folketrygdens grunnbeløp (p.t. kr. 66 812) for å sikre at verdien av tiltaket vedlikeholdes. Konkret foreslår vi at frivillige organisasjoner fritas for arbeids-giveravgift når organisasjonens samlede lønnsutgifter ligger under 8 G og lønnsutbetalingene til de enkelte ansatte ikke overstiger 1 G.
Moms:
Frivillighet Norge mener det er feil at frivillige organisasjoner må betale moms som det offentlige og næringsdrivende får trekke fra. Frivillighet Norge går derfor inn for at det utvikles en robust, enkel og varig modell som innebærer at frivillige organisasjoner ikke bebyrdes med moms på innkjøp av varer og tjenester. Dette kan gjennomføres ved etablering av ny lovgivning, eller gjennom endringer i eksisterende momslovgivning jfr. Frivillighet Norges utredning av spørsmålet om en varig moms-ordning for frivillige organisasjoner (http://www.frivillighetnorge.no/Dette_mener_vi/Moms/ ). Det viktige er at ordningen ikke innebærer større administrative belastninger for organisasjonene og staten enn høyst nødvendig. Den bør derfor være en frivillig ordning og knyttes til frivillighets-registeret. Det er også viktig at ordningen er reelt tilgjenglig både for små og store frivillige organisasjoner og at organisasjonene må få refundert eller slippe momsbyrden på innkjøp av varer og tjenester, uavhengig av om de har momspliktig salg.
Kompensasjon for bortfall av automatinntekter og overgang til ny tilskuddsordning i 2009
Den nye tippenøkkelen som trer i kraft i 2009, er imidlertid et tiltak som kun treffer den delen av frivillig sektor som har
vært i automatmarkedet. Organisasjoner som av ulike grunner ikke har vært i automatmarkedet får ikke andel av tippeoverskuddet
i framtiden. For å sikre at de organisasjonene som ikke har hatt automatinntekter får tilgang til nye inntekter og vekst i
årene framover, må staten bidra til å legge til rette for nye langsiktige og etisk forsvarlige inntektskilder også for disse
organisa-sjonene. Ordningene må komme i tillegg til ordningene som er etablert for de organisasjonene som har hatt automatinntekter
i Norsk Tipping.
Offentlige støtteordninger
For at organisasjonene skal kunne planlegge langsiktig er det viktig at de offentlige støtteordningene er langsiktige og forutsigbare.
Mer støtte bør også gis i form av driftsstøtte slik at organisasjonene står fritt til å benytte midlene til utvikling og egne
prioriterte mål.
Driftsstøtten til organisasjonene må også økes i takt med vanlig prisstigning. Videre må rammen økes i takt med at det kommer
evt. nye organisasjoner inn i de forskjellige ordningene.
FORSKNING PÅ FRIVILLIGHET
Mer kunnskap er også viktig for vekst og utvikling i frivillig sektor. For at organisasjonene skal kunne ta de riktig strategiske valgene, og politikerne legge til rett for vekst og utvikling gjennom en helhetlig frivillighetspolitikk, trengs både jevnlig oppdaterte faktakunnskaper og mye mer kunnskap om ulike mekanismer i sektoren.
Forskningsprogram
Frivillighet Norge foreslår at det etableres et frivillighetsforskningsprogram etter modell fra Idrettsforskningsprogrammet, som hadde til rådighet 10 mill. kr årlig i 10 år. Frivilligheten må være med å identifisere de problemstillingene det skal forskes på og sitte i en styringsgruppe for programmet.
Implementering av FNs ”Handbook on Non-Profit Institutions in the System of National Accounts”.
I forlengelsen av at frivillighetsregisteret blir etablert er det naturlig at vi innfører satellittregnskap for frivillig sektor i Norge, jfr. FNs “Handbook on Non-Profit Institutons in the System of National Accounts”. Frivillighetsregisteret vil være et avgjørende verktøy for føringen av regnskapet, som vil gi viktig informasjon om verdiskapningen i frivillig sektor og jevnlig oppdaterte fakta.
LOKAL FRIVILLIGHETSPOLITIKK
Tyngden av det frivillige engasjementet foregår lokalt. Frivilligheten er billedlig talt ”hjerteblodet” i lokalmiljøene –
de blir kalde og livløse uten. I en spørreundersøkelse Frivillighet Norge gjorde sommeren 2007 oppga knapt 14 % av kommunene
at de hadde en frivillighetspolitikk. Bare 20 % svarte at de hadde gjennomført en kartlegging av frivilligheten i kommunen.
Kommunene må legge til rette for frivilligheten gjennom lokale frivillighetspolitikker – slik at den får utfolde seg til glede
for innbyggerne og bidra til gode oppvekstmiljøer, inkludering, tilhørighet, læring, liv, røre og trivsel.
Oslo 11. januar 2008
Med hilsen
Birgitte Brekke
daglig leder