Knapt med penger til momskompensasjon
Frivilligheten har fått 396 millioner (196 mill + 200 mill) til momskompensasjon i kap 315 post 70. Løftet om etablering av en momsordning for frivillighete var en stor og viktig seier for frivilligheten da det kom i juni. Bevilgningen som settes av til ordningen i 2010 samsvarer imidlertid ikke med de høye forventningene som ble skapt da regjeringen lanserte momskompensasjonsordningen.
Dersom vi legger til grunn at det totale omfanget på organisasjonenes kompensasjonskrav er 1,2 milliarder vil organisasjonene få en avkortning i momskompensasjonene i 2010 på drøyt 66%. Det betyr at noen organisasjoner risikerer å få mindre utbetalt i momskompensasjon i 2010 enn de får under eksisterende tjenestemomsordning i 2009. Flere vil imidlertid få utbetalt høyere kompensasjon. Frivillighet Norge har advart mot en slik situasjon og vil også ta opp problemet i høringsrunden på Stortinget.
I budsjettet legger regjeringen også opp til at moderorganisasjoner må søke momskompensasjon på vegne av lokalleddene. Det vil si at lokallag er forhindret fra å søke selv. Regjeringen sier videre at den vil undersøke behovet for å etablere en to-sporet søkeordning (sjablon + dokumentert søkeordning) i en høringsrunde. Frivillighet Norge vil følge opp begge disse punktene under høringen i tilknytning til Statsbudsjettet på Stortinget.
Forslag om innføring av kulturmoms
Den rammestyrte momskompensasjonsordningen er en ordning på statsbudsjettets utgiftsside, og ligger utenfor merverdiavgiftssystemet. I Statsbudsjettet skriver regjeringen at utformingen av momskompensasjonsordningen imidlertid bør sees i sammenheng med oppfølging av (deler av) Kulturmomsutvalgets innstilling (se Statsbusjettet Skatte- avgifts- og tollvedtak pkt 3.2.2).
Regjeringen foreslår å følge Kulturmomsutvalgets anbefaling om å utvide avgiftsgrunnlaget på kultur- og idrettsområdet i form av innføring av 8% moms på salg av biletter til kultur- og idrettsarrangementer (unntatt musikkfestivaler, konserter og fri scenekunst), og retten til å utøve idrettsaktiviteter (heretter kalt kulturmomsen).
Innføringen av kulturmoms betyr at de nye mva.pliktige virksomheten får rett til å trekke fra ALL inngående mva. på innkjøp til driften (dvs. uavhengig om den utgjør 25%, 14% eller 8%) og dermed unngå mva.kostnadene. I praksis vil dette bety at for eksempel idrettslag som bygger anlegg vil kunne momsregistrere seg og få momsrefusjon på oppføringen av anlegget. Frivillige organisasjoner på kultur- og idrettsfeltet som innfører kulturmoms vil være avskåret fra å kreve momskompensasjon, og vil dermed ikke belaste den rammestyrte momskompensasjonspotten.
For å skjerme små frivillige organisasjoner mot økt byråkrati som følge av innføring av kulturmomsen foreslår staten at grensen for plikt til momsregistrering for allmennyttige og veldedige organisasjoner heves fra 140 000 kr i mvapliktig omsetning, til 300 000 kr. Grensen for momsregistreringsplikt heves for alle veldedige og allmennyttige organisasjoner, uavhengig av om de ansees som kultur-/idrettsorganisasjon. For veldedige og almennyttige organisasjoner innen idretten foreslås det at grensen for momsregistreringsplikt heves til 500 000 kr i mva.pliktig omsetning.
I følge statsbudsjettet vil innføring av kulturmomsen innebære ca 500 millioner kr. i tapte momsinntekter for staten - og 500 millioner kr. i gevinst for virksomhetene. For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at kulturbegrepet i relasjon til kulturmomsen også omfatter sirkus, fornøyelsesparker, museer, opplevelsessentra osv., og at det er svært mange kommersielle og offentlige aktører i tillegg til frivilligheten på kultur- og idrettsområdet. Tiltaket treffer kanskje museene og andre offentlige kulturinstitusjoner aller best. Det er også et viktig tiltak for store frivillige organisasjoner innen idrett og kultur.
Det er fortsatt mye uavklart knyttet til innføring av kulturmomsen. Siden det lanseres som et frivillighetspolitisk tiltak forutsetter Frivillighet Norge at det tas hensyn til frivillig sektors egenart i utformingen av ordningen og at detaljene etableres i dialog med Frivillighet Norge. Ordningen må ikke påføre organisasjonene økt byråkrati og arbeidsbyrde eller føre til at frivillige organisasjoner blir å anse som næringsdrivende i ulike sammenhenger.