Til Finanskomiteen
Oslo 13.februar 2009
NOTAT TIL ÅPEN HØRING 18.02. 2009 OM DOKUMENT NR. 8:32 (2008-2009) SKATTEKUTT FOR FRIVILLIG SEKTOR
Hele frivilligheten står bak kravet om momsfritak
Kravet om å slippe momsbelastningen på innkjøp av varer og tjenester til frivillig virksomhet er den viktigste frivillighetspolitiske saken for frivillige organisasjoner i Norge. Hele frivilligheten står bak kravet. Momsfritak er et viktig supplement til de offentlige støtteordningene som ledd i en helhetlig politikk for å fremme mer og bedre frivillighet. Det treffer små og store organisasjoner, og også dem som ikke mottar offentlig støtte eller tippemidler.
Momsfritak løfter fellesskapet og gir mer frivillighet
Momsfritak betyr at organisasjonene får bruke mer av pengene sine til egne prioriterte formål snarere enn på å betale moms til staten. Momsfritak er en avgiftslettelse til beste for fellesskapet. Det stimulerer til økt frivillighet til beste for samfunnet og for dem som deltar i aktivitetene. En fersk rapport IRIS har skrevet for KKD (rapport 2008/272) bekrefter at det er grasrota i frivilligheten, som i liten grad mottar offentlig støtte, som relativt sett har størst nytte av momsfritak. Momsfritak innebærer også at organisasjonene får flere såkalte frie midler, som de kan bruke på egne prioriter-inger uavhengig av om de sammenfaller med det offentliges prioriteringer.
Momsen framstår som en urettferdig frivillighetsskatt
Bedrifter som har profitt som formål får trekke fra moms på innkjøp til driften med hjemmel i merverdiavgiftsloven. Kommuner som har offentlig tjenesteproduksjon som formål får refundert momsen på sine innkjøp med hjemmel i særlov. De frivillige organisasjonene som i stor grad baserer seg på frivillig innsats og innsamlede midler, sitter imidlertid igjen momsbelastningen på sine innkjøp. Det strider mot folks rettsfølelse når
- Bymisjonen må betale 25% mer for kaffemaskinen til ”Møtestedet” for rusmisbrukere i Oslo enn Mc Donalds betaler for den samme maskinen
- skolekorpset betaler 25% mer for noter og instrumenter enn den kommunale kulturskolen
- hjelpekorpsene betaler 25% mer for snøscootere enn høyfjellshotellene
- mange organisasjoner betaler mer i moms til staten enn de får i statsstøtte
Hva innebærer frivillighetens krav om momsfritak?
Frivillighet Norge krever en robust og varig ordning for momsfritak for frivillige organisasjoners innkjøp av varer og tjenester til den frivillige virksomheten som ivaretar følgende 4 prinsipper:
- ordningen må være basert på Frivillighetsregisteret
- ordningen må være frivillig for organisasjonene
- ordningen må være reelt tilgjengelig for små og store organisasjoner
- ordningen må ikke være knyttet til et krav om at organisasjonen har omsetning
For å samle informasjon om organisasjonenes momsutgifter og for å komme raskt i gang med dette viktige frivillighetspolitisk tiltaket, har Frivillighet Norge pekt på at staten kan bygge ut dagens tjenestemomskompensasjonsordning til å omfatte all vare- og tjenestemoms, som en overgang mot en varig og robust ordning. Organisasjonene er vant med å bruke tjenestemomskompensasjons-ordningen. Den åpner også for at nasjonale organisasjoner kan søke kompensasjon etter sjablon på vegne av lokale lag, slik at ikke disse belastes med byråkratiet knyttet til å søke. En utvidelse av tjenestemomskompensasjonsordningen til å omfatte all vare- og tjenestemoms vil også innebære en forenkling fordi organisasjonene da slipper å identifisere tjenestemomsen som ble innført i juli 2001 før de sender inn refusjonskravene, slik de må i dag. Også Kulturmomsutvalget peker i sin innstilling på at en utvidelse av tjenestemomskompensasjonsordningen vil innebære en betydelig forenkling for organisasjonene.
Om oppslutningen og ressursene i frivillig sektor
58% av befolkningen, dvs. drøye 2 milloner mennesker, gjør en frivillig innsats i Norge hvert år. De frivillige organisasjonene
har til sammen 10 millioner medlemmer. En viktig årsak til den store oppslutningen er mangfoldet i frivilligheten både i forhold
til utbredelse, størrelse, tema, arbeidsform og måter og organisere virksomheten på.
I snitt er 49% av ressursene i frivilligheten frivillig innsats og gaver. 31% av ressursene er medlemskontingenter og salginntekter,
mens 20% av ressursene kommer i form av overføringer fra stat, kommune og fylkeskommune. I følge IRIS-rapporten (2008/272)
kommer i snitt bare 10% av inntektene i frivillige organisasjoner fra momspliktig virksomhet. Ser vi bort fra den frivillige
innsatsen som ressurs er situasjonen at organisasjonene i snitt skaffer til veie 2/3 av inntektene sine selv, mens 1/3 av
inntektene kommer fra det offentlige.
For at organisasjonene skal opprettholde og videreutvikle aktivitetene sine og tilrettelegge slik at stadig flere deltar i
frivilligheten, må organisasjonene sikres tilgang på langsiktige etisk forsvarlige inntekter. For å styrke hele den mangfoldige
frivilligheten må det gjøres flere grep samtidig. Økt adgang til fritak for arbeidsgiveravgift og større mulighet for givere
til å få skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner vil sammen med momsfritak være viktige virkmidler.
Med hilsen
Sven Mollekleiv Birgitte Brekke
Styreleder generalsekretær