Rapporten har en teorerisk del og en del som presenterer statistikk om folks deltakelse i frivillige organisasjoner, med utgangspunkt i kjennetegn som etnisitet, alder, kjønn, inntekt og utdanning. Forskerne har sammenlignet tall fra 1990 og 2007 for å se utviklingen over tid.
Minoriteters deltakelse
Statistikken om innvandrerbefolkningens deltakelse er basert på organisasjonskategoriene "fagforeninge eller yrkesorganisasjon", "norsk politisk parti", "menighet eller religiøs forsamling/innvandrerorganisasjon" og "idrettslag". Majoritetsbefolkningen deltar i gjennomsnitt i minst én organisasjon innenfor disse kategoriene, mens gjennomsnittet for minoritetsbefolkningen er på 0,5. Gode språkferdigheter og lang botid i Norge øker imidlertid sannsynligheten for at man deltar.
Sammensatt om sosiale forskjeller
Når det gjelder sosiale forskjeller er bildet sammensatt. I følge forskerne preges organisasjonsdeltakelse av sosiale ulikheter i alle vestlige land som er med i analysen, og forskjellene er størst i den anglosaksiske verden og i kontinental-europa. Likevel er det sosiale forskjeller i organisasjondeltakelsen også i Norge, og de er større enn i for eksempel Sverige.
Går man nærmere inn i tallene viser det seg deltakelsen i de frivillige organisasjonene er svært høy. Samtidig peker rapporten på at det er flere som deltar aktivt i idretts- og kulturorganisasjoner blant de med høy utdannelse og god økonomi, enn blant lavt utdannede med dårlig økonomi.
Mens det for idretten er økonomi som er den viktigste faktoren, er det innenfor kulturen utdanningsnivå som betyr mest. De andre organisasjonstypene (fagforeninger, politiske partier, yrkesorganisasjoner, miljøorganisasjoner) har stort sett en jevn sosial profil. Dataene viser også en tendens til omvendt sosial profil i de humanitære og religiøse organisasjoner.
Rapporten kan lastes ned fra hjemmesidene til Senter for forskning om sivilsamfunn og frivillig sektor: http://www.sivilsamfunn.no/Ressurser/Publikasjoner/Rapporter/2010/2010-002