 |
| Av Sven Mollekleiv, styreleder i Frivillighet Norge |
I Soria Moria-erklæringen lover regjeringspartiene å gjennomføre et løft for frivillig sektor. 120 organisasjoner venter utålmodig på at de fine ordene blir til forpliktende handlinger. Regjeringen har en historisk mulighet. For første gang har hele frivilligheten – fra Idrettsforbundet til Velferdsalliansen – samlet seg bak en felles plattform for å skape mer og bedre frivillighet i Norge. Staten må først og fremst:
• Fjerne frivillighetsskatten.
• Sikre organisasjonenes mulighet til å skaffe egne inntekter og innfri løftet om økte frie tilskudd.
• Sette i gang et krafttak innen forskning om frivillighet.
Dette er frivillighetens krav, og de er fullt mulige å innfri.
Unike verdier
Frivilligheten har en enestående posisjon mellom offentlig og privat sektor – mellom stat og marked. Hver for seg og sett under ett tilfører de frivillige organisasjonene samfunnet unike verdier. De skaper identitet og fellesskap, formidler kunnskap, engasjerer, provoserer, bidrar til å løse samfunnsoppgaver, yter hjelp og bistand, er pionerer og gir uunnværlige bidrag til demokratiet.
Frivilligheten tilfører også samfunnet økonomiske verdier. Den samlede omsetningen i frivillig sektor er på nær 40 milliarder kroner. Totalt sysselsettes 66 000 mennesker, som igjen utløser frivillig innsats tilsvarende 115 000 lønnede årsverk.
Når dette er nevnt er det dessverre et faktum at vi vet for lite om frivilligheten. Tallene overfor er de ferskest tilgjengelige, og de er fra 1997. I motsetning til land som Tsjekkia, Belgia og Frankrike, har Norge ennå ikke bestemt seg for å følge FNs anbefalinger for å inkludere frivilligheten i nasjonalregnskapet. Inngående kunnskap må være et fundament for en treffsikker frivillighetspolitikk. Denne kunnskapen mangler vi dessverre i dag.
Behov for egne inntekter
Frivillige organisasjoner er ikke – og skal ikke bli – statens forlengede arm. Sett under ett skaffer organisasjonene 65 % av sine inntekter gjennom salg og gaver. Dette vil vi fortsette med. Vi ber derfor politikerne legge til rette for langsiktige, forutsigbare og etisk forsvarlige måter å sikre egne inntekter.
Den viktigste forskjellen mellom frivillig og privat sektor er at frivillige organisasjoner ikke søker profitt, men å realisere ideelle formål. Lovgivning knyttet til lotterier, personvern og markedsføring må ta høyde for organisasjonenes særstilling.
Et eksempel på dette er forbudet mot at deler av inntekten fra et salg skal kunne doneres ulike formål og markedsføres som dette. Dette forbudet er enestående for Norge (og Island) og utgått på dato. Frivillighet Norge støtter en liberalisering av denne lovgivningen.
Frivillighet = mangfold
Egeninntjening er viktig, men vi som kjenner frivilligheten vet at den trenger flere ben å stå på. Barne- og ungdomsorganisasjoner, idrettslag og bistandsorganisasjoner har ulike utgangspunkt for å drive såkalt ”fundraising”. Men de er alle viktige for de som er involvert og for samfunnet som helhet.
Det er altså slik at noen typer frivillige aktiviteter trenger noe stimulans i form av offentlig støtte. Vi har også gode tradisjoner for samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor om oppgaver frivilligheten har best forutsetninger for å løse. Uten offentlige tilskudd ville frivilligheten blitt mindre mangfoldig, den lokale aktiviteten dramatisk svekket og viktige behov i samfunnet ville stå udekket.
Offentlig støtte må innrettes slik at organisasjonenes egenart og selvstendighet blir respektert. I Soria Moria-erklæringen lover regjeringspartiene nettopp dette. ”En større andel av tilskuddsmidlene skal tildeles i form av frie midler”, skriver de. Organisasjonene venter på at dette løftet skal innfris.
Fjern avgiften på gratis arbeid
Frivilligheten har behov for mest mulig innholdsnøytrale virkemidler i frivillighetspolitikken. Å fjerne frivillighetsskatten er et slikt virkemiddel. I både privat og offentlig sektor kan man trekke fra momsen, men frivilligheten må betale. Når årets loppemarked i korpset gir akkurat nok kroner i kassa til å betale momsen på uniformer og instrumenter, er noe feil.
Regjeringen har satt ned ”Kulturmomsutvalget”, som skal utrede moms for kulturfeltet og frivillig sektor. Frivilligheten forventer at utvalget går grundig inn i problemene med frivillighetsskatten, slik både frivillighetsminister Trond Giske og statsminister Jens Stoltenberg har sagt.
Fullt momsfritak for frivilligheten er vårt hovedkrav. Vi vil ikke lenger bruke tiden til å samle inn penger til staten, men til å skape engasjement og aktivitet!
8,4 millioner medlemskap
Denne uken samles organisasjonene til årsmøte i Frivillighet Norge. Som et bakteppe løper mange politiske prosesser som på sikt vil få stor betydning for oss. Ny stortingsmelding om frivilligheten, lov om frivillighetsregister, lov om registrering av innsamlingsvirksomhet og den nevnte utredningen om moms er bare noen få eksempler. Behovet for samarbeid i frivilligheten har trolig aldri vært større.
Soria Moria-erklæringen viser at regjeringen har ambisjoner om å løfte frivillig sektor. Høstens statsbudsjett vil langt på vei vise om de er i stand til å gjøre fine ord om til forpliktende handlinger. Norge har 4,6 millioner innbyggere. Antallet medlemskap i frivillige organisasjoner er 8,4 millioner! Frivillighetsløftet, og -løftene, angår altså alle nordmenn ganger to. Frivillighet Norge lover å følge nøye med på både regjeringen og Stortinget i tiden som kommer.
Publisert i Aftenposten Aften og i Sunnmørsposten.