Våre kommentarer til ny stortingsmelding om frivillighet

Våre kommentarer til ny stortingsmelding om frivillighet

7. desember presenterte regjeringen ved Kulturdepartementet stortingsmeldingen «Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig». Her er våre kommentarer.

Frivillighet Norge leverte et omfattende innspill til stortingsmeldinga (Meld.St. 10 (2018-2019)) etter interne innspills- og høringsrunder blant våre medlemsorganisasjoner.

Les Frivillighet Norges opprinnelige innspill til meldingen

Overordnet kommentar

Frivillighet Norge er glad for at det er lagt fram en ny Frivillighetsmelding som rammer inn frivilligheten som politikkområde. Vi slutter oss til de overordnede målene om bred deltakelse, en sterk og uavhengig sektor, forenklingsreform og en samordnet frivillighetspolitikk og ser fram til arbeidet med å sette disse målene ut i live. 

De første fire kapitlene av stortingsmeldinga beskriver frivillighetens historiske og samtidige stilling i Norge. Frivillighet Norge er glad for at frivillighetens viktige rolle i samfunnsutviklinga generelt, og spesielt som grunnlag for demokratiet, slås fast. Stortingsmeldinga inneholder videre flere gode beskrivelser av utfordringer for frivilligheten og setter gode mål for frivillighetspolitikken. Vi savner imidlertid tilstrekkelige tiltak som vi mener er nødvendig for å nå målene.

 

1. Momskompensasjon for frivillige organisasjoner 

Frivillighet Norges krav: Frivillighet Norges hovedkrav innenfor økonomiske rammebetingelser er full og rettighetsfestet momskompensasjon. Vi ba om en forpliktende plan for hvordan ordninga skal fullfinansieres og utvides til også å gjelde foreningseide bygg.

Oppfølging i frivillighetsmeldinga: Regjeringa vil trappe opp momskompensasjonsordninga til 1,8 mrd. kr i 2021. Regjeringa hevder i denne sammenhengen at frivilligheten har krevd en nullsats som vil være administrativt krevende for små organisasjoner.

Regjeringa vil også sette i gang ei kartlegging av organisasjonseide bygg som skal gi den kunnskapen regjeringa nå mangler for å gjennomføre momskompensasjon for foreningseide bygg.

Frivillighet Norges kommentar: Ifølge Frivillighet Norges beregninger, vil det med regjeringas foreslåtte opptrappingsplan mangle mellom 400 og 500 mrd. kr på å fullfinansiere ordningen i 2021. Det er skuffende. Vi merker oss også at Regjeringa i meldinga har gjengitt frivillighetens krav feil. Det hevdes at frivilligheten har krevd nullsats og at frivillige organisasjoner skal inn i mva-registeret som næringslivet bruker. Deretter argumenteres det med at dette vil være en byråkratisk ordning for frivilligheten og i strid med merverdiavgiftssystemet. Det er ikke riktig at vi har krevd nullsats, kravet handler om opptrapping og rettighetsfesting av den eksisterende ordninga med de endringene som trer i kraft fra 1.1.19.

Frivillighet Norge er glad for kartleggingen av organisasjonseide bygg, og ser dette som et skritt i riktig retning mot momskompensasjon for investeringer og oppgraderinger i slike bygg. 

 

2. Øvrige økonomiske rammebetingelser

Frivillighet Norges innspill: Frivillighet Norge ba om at frivillighetsmeldinga skulle se på hvordan en større andel offentlig støtte kan gis som frie midler. Vi ønsket også at skattefradragsordningen for bedrifter økes til 100 000 kr og om et nasjonalt fritak for eiendomsskatt for frivillighetseide bygg og anlegg som brukes i frivillig virksomhet. 

Oppfølging i frivillighetsmeldinga: Regjeringa vil gjøre en gjennomgang av tilskudd til frivillige organisasjoner for å se om flere av disse kan gjøres om til driftstilskudd. Regjeringa øker ikke skaffefradragsordningen for bedrifter, men vil se på hva som kan stimulere til økt støtte fra næringslivet. Spørsmål om eiendomsskatt mener regjeringa best kan løses i dialog med kommunene, så det vil ikke innføres et nasjonalt fritak.

Frivillighet Norges kommentar: Vi er glad for at regjeringa har fokus på frie midler, i tråd med vårt innspill og ser fram til å følge opp dette arbeidet. Frivillighet Norge mener at økt skattefradrag for bedrifter vil være et insentiv for flere gaver, og er skuffet over at Regjeringa ikke mener dette vil ha en effekt. Vi er også skuffet over at Regjeringa ikke vil innføre et nasjonalt fritak for eiendomsskatt for frivillige organisasjoners bygg, noe som ville bidratt til forenkling både for frivilligheten og for kommunene.

 

3. Definisjon av frivillighet

Frivillighet Norges innspill: Frivillighet Norge forventet at frivillighetsmeldinga skulle beskrive ulike definisjoner innenfor frivillighetsfeltet med mål om å etablere én overordnet definisjon av «frivillig organisasjon», som brukes som inngangsport til alle regelverk som gjelder for frivillige organisasjoner, og som i størst mulig grad erstatter tidligere skjønnspregede definisjoner.

Oppfølging i frivillighetsmeldinga: Regjeringa presiserer at de ikke ser det som sin oppgave å definere hva som er en frivillig organisasjon. Når det gjelder hvem som omfattes av meldinga, viser regjeringa til kriteriene for registrering i Frivillighetsregisteret. Regjeringa vil også vurdere muligheten til å bruke Frivillighetsregisteret som inngangskriterium i ordninga med skattefritak for frivillige organisasjoner.

Frivillighet Norges kommentar: Vi er glade for at Regjeringa peker på Frivillighetsregisteret som avgrensing for virkemidlene i den statlige frivillighetspolitikken, men oppfatter likevel frivillighetsmeldinga som noe uklar på dette punktet. Hvis Regjeringa mener alvor med at de ønsker en forenklingsreform for frivilligheten, bør de være mer konkrete når det gjelder definisjoner. Vi ser det likevel som et steg i riktig retning at Frivillighetsregisteret foreslås knyttet tettere til flere ordninger.

 

4. Lokaler til frivillig aktivitet

Frivillighet Norges innspill: Frivillighet Norge ba om at frivillighetsmeldingen skulle vurdere nasjonale føringer og godkjente standarder, som gjør eksisterende og fremtidige offentlige lokaler mer tilgjengelig for lag og foreningers behov. Vi ba også om at det vurderes å opprette en nasjonal portal for lån av offentlige bygg.

Oppfølging i frivillighetsmeldinga: Regjeringa vil kartlegge hvilke statlige bygg som egner seg for bruk av frivilligheten og i hvilken grad dette gjøres allerede. Regjeringa vil også vurdere fordeling av spillemidler til kulturbygg og frivillighetseide bygg og oppfordre kommune og fylkeskommuner til å gjøre lokaler som står ledig på kveldstid, tilgjengelig for frivilligheten.

Frivillighet Norges kommentar: Frivillighet Norge er glad for at regjeringa ser behovet frivillige organisasjoner har for flere og bedre egnede lokaler til sine aktiviteter. Vi ønsker imidlertid mer konkrete tiltak for å løse utfordringene knyttet til bygg for frivillighet.

 

5. Kommunal frivillighetspolitikk og trepartssamarbeid mellom stat, kommune og frivillighet

Frivillighet Norges innspill: Frivillighet Norge ba om at frivillighetsmeldinga skulle slå fast viktigheten av kommunal frivillighetspolitikk og støttet opp om arbeidet for at flere kommuner skal etablere en frivillighetspolitikk. Vi ba også om at frivillighetsmeldinga skulle gå inn for å etablere en avtale om trepartssamarbeid mellom Frivillighet Norge, KS og Regjeringa som beskriver prinsipper for det offentliges samhandling og dialog med frivilligheten på alle områder.

Oppfølging i frivillighetsmeldinga: Regjeringa roser Frivillighet Norge og KS sitt arbeid for lokal frivillighetspolitikk, men mener det bør være opp til den enkelte kommune å bestemme hvordan frivillige organisasjoner skal være involverte i lokalpolitikken. Når det gjelder dialogen mellom stat og frivillighet, foreslår regjeringa å utarbeide sakråd, etter en modell fra Sverige.

Frivillighet Norges kommentar: Frivillighet Norge er glad for at regjeringa mener at det arbeidet Frivillighet Norge gjør for å støtte kommuner og fylkeskommuner i å utvikle en frivillighetspolitikk er viktig. Vi mener likevel regjeringa i frivillighetsmeldinga burde peke på direktoratenes sektorovergripende ansvar for å styrke samhandling og samarbeid mellom frivillig og offentlig sektor lokalt og regionalt, og hvordan en lokal frivillighetspolitikk bidrar til dette. Selv om regjeringa ikke ønsker å stille krav til kommunene om hva en frivillighetspolitikk skal inneholde, bør de bidra til at kommunene kan få hjelp, veiledning og mulighet til erfaringsdeling med andre kommuner.

Frivillighet Norge syns forslaget om sakråd er interessant. Vi oppfatter det som en modell for kunnskapsinnhenting fra frivilligheten, ikke som en styrking av frivillighetens medvirkning. Det vil derfor ikke erstatte vårt innspill om en trepartsavtale.

 

6. Forenkling

Frivillighet Norges innspill: Frivillighet Norge ba om at frivillighetsmeldinga skulle følge opp målet om å forenkle hverdagen for den enkelte organisasjon, blant annet gjennom ferdigstilling av Frivillighetsregisteret og forenkling av støtteordninger.

Oppfølging i frivillighetsmeldinga: Regjeringa vil gjennomføre et pilotprosjekt der noen tilskuddsordninger tar i bruk flerårige avtaler. Regjeringa vil også gjøre veilederen for forenkling av statlige tilskudd til frivillige organisasjoner bedre kjent, samt etablere et forenklingsråd for tilskudd til frivillige organisasjoner.

Frivillighet Norges kommentar: Vi er positive til etableringa av et forenklingsråd og forventer at Frivillighet Norge inviteres inn i dette arbeidet slik at frivillighetens innspill og perspektiv blir hørt.

 

7. Digitalisering

Frivillighet Norges innspill: Frivillighet Norge oppfordret regjeringa til å bidra til digitalisering av frivilligheten ved å støtte organisasjonene med kompetanse, verktøy og erfaringsutveksling, særlig på områder som GDPR.

Oppfølging i frivillighetsmeldinga: Regjeringa vil videreutvikle Frivillighetsregisteret i tråd med digitalisering av forvaltninga av tilskudd til frivillig sektor. I tillegg vil regjeringa vurdere å utvikle en nettportal med oversikt over statlige støtteordninger for frivillig sektor.

Frivillighet Norges kommentar: Frivillighet Norge er glad for at Frivillighetsregisteret skal videreutvikles og forventer at dette blir et satsningsområde for Regjeringa. Samtidig må det raskt konkretiseres hva videreutviklinga skal bestå i. Det er også uklart hva slags ny funksjonalitet nettportalen som skal vurderes skal ha, da det fins en oversiktsside allerede. Når det gjelder forenkling og digitalisering beskriver Frivillighetsmeldinga problem og behov for forenkling veldig bra, men mangler konkrete tiltak for å løse utfordringene.

 

8. Inkludering

Frivillighet Norges innspill: Frivillighet Norge ba om at frivillighetsmeldingen skulle bidra til at frivilligheten kan styrke rekrutteringen og skoleringen av nye aktive medlemmer og frivillige gjennom breddetiltak som kommer hele frivilligheten til gode, blant annet gjennom styrking av rammebetingelser for minoritetsorganisasjoner og fremming av Fritidserklæringen som virkemiddel for deltakelse blant barn og unge.

Oppfølging i frivillighetsmeldinga: Regjeringa vil fortsette å støtte målretta tiltak for å rekruttere mennesker som ikke deltar, eksempelvis Fritidserklæringa og Frivillig.no.

Frivillighet Norges kommentar: Frivillighet Norge er glad for videre støtte til prosjekter som har hatt effekt. Fritidserklæringen er viktig for å sikre alle mulighet til å delta i fritidsaktiviteter og Frivillig.no er en vellykket måte for å nå ut til nye frivillige. Samtidig vil vi peke på at gode tiltak for å fjerne økonomiske barrierer som Allemed og samarbeidet mellom KS og frivillig sektor for å bidra til erfaringsdeling mellom kommuner står i fare for å miste finansieringen fra og med 2019, så her er det viktig at meldingens gode intensjoner følges opp raskt.

 

9. Øvrige tema: Forskning og Frivillighetsåret

Frivillighet Norges innspill: Frivillighet Norge foreslo et «frivillighetens år» for å synliggjøre og anerkjenne den samlede innsatsen som gjøres i Frivillighets-Norge. Vi påpekte også verdien av forskning på frivilligheten, blant annet for å tette hullene vi ennå har på feltet.

Oppfølging i frivillighetsmeldinga: Regjeringa vil sette 2022 som Frivillighetsåret. Regjeringa viderefører Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor og vil legge større vekt på forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor i langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

Frivillighet Norges kommentar: Vi er glad for at 2022 blir Frivillighetsåret og gleder oss til å være med i planlegging og gjennomføring av året. Vi er også glad for videreføring av forskning på sivilsamfunn og frivillighet, og særlig at dette temaet nå er en del av langtidsplanen for forskning.