Frivillighet Norges innspill om fritidskortet

Frivillighet Norges innspill om fritidskortet

Frivillighet Norge har diskutert fritidskortet i Nettverksgruppen, det offentliges forhold til frivillige organisasjoner og i styret. Vi håper og tror at Fritidskortet kan bidra til at alle barn og unge, uavhengig av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon får delta jevnlig i minst en organisert fritidsaktivitet sammen med andre. Frivillighet Norge har på bakgrunn av møtet i nettverksgrupper sendt følgende innspill til Barne- og likestillingsdepartementet og Kulturdepartementet.

Innspill til fritidskortet

Frivillighet Norge er glad for at regjeringen, KS og en rekke frivillige organisasjoner har signert Fritidserklæringen. Vi deler dermed målet om at alle barn og unge, uavhengig av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon får delta jevnlig i minst en organisert fritidsaktivitet sammen med andre. I Granavolden-plattformen ble det varslet at regjeringen ønsker å innføre et fritidskort for alle barn fra 6 til fylte 18 år. Vi håper og tror at fritidskortet kan bidra til at vi når målet med Fritidserklæringen.

For at vi sammen skal nå målet om økt deltakelse i fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes økonomi, må hele frivilligheten inkluderes i utviklingen av fritidskortet. I første omgang har vi disse overordnede innspillene til hva fritidskortet bør være.

Organiserte fritidsaktiviteter

Deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter sammen med jevnaldrende skiller seg fra å kjøpe enkeltopplevelser. Ved jevnlig deltakelse i organiserte aktiviteter får barn og unge i tillegg til den konkrete aktiviteten oppleve mestring, læring og fellesskapsfølelse som følger dem resten av livet. Dette kan bidra til at fattigdom ikke går i arv. Deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter har dermed større verdi, og er mer i tråd med målene i Fritidserklæringen, enn enkeltopplevelser hvor man i hovedsak konsumerer et produkt som på kino, lekeland eller en fornøyelsespark.

  • For at potensialet i fritidskortet skal utnyttes til det fulle må det begrenses til organisert fritidsaktivitet sammen med jevnaldrende.
  • Frivillighetsregisteret bør være et utgangspunkt for å avgrense hvilke tilbud fritidskortet kan brukes på.

En sterk og uavhengig sektor

Vi legger til grunn at målet i Frivillighetsmeldingen om en sterk og uavhengig frivillig sektor også skal gjelde for fritidskortet. Det er viktig å holde fast ved målet om en sterk og uavhengig sektor der aktiviteten vokser nedenfra ut ifra lokale behov og ønsker. Innføring av fritidskortet må ikke føre til økt offentlig styring av organisasjoners aktivitetstilbud og -innhold. Den islandske ordningen krever at aktivitetsledere er sertifiserte og i mange tilfeller lønnende. Dette passer ikke inn i den norske frivillighetsmodellen, hvor blant annet mange organisasjoner er helt styrt av barn og unge selv. Store deler av fritidsfeltet vil falle utenfor ordningen dersom man innfører et slikt krav.

  • Kravene til deltakelse i fritidskortet for frivillig sektor må tilpasses norske forhold, og organisasjonene må selv kunne sette krav til aktivitetenes innhold og ledere/instruktører.
  • Fritidskortet må finansieres av friske midler og ikke tas fra midler som i dag går til frivilligheten eller fra dagens støtteordninger til familier.

Barn og unges rett til medvirkning

Artikkel 15 i barnekonvensjonen sikrer at alle barn har rett til å være med i organisasjoner og klubber så lenge dette ikke bryter med andres rettigheter. Barn og unge må derfor kunne påvirke og etterhvert bestemme hvilken fritidsaktivitet de ønsker å delta i.

  • Fritidskortet må organiseres på en slik måte at barns medvirkning sikres uten at foreldrene i praksis må godkjenner gjennom finansiering.

Andre barrierer enn økonomi

Fritidskortet vil ikke kunne løse alle utfordringer knyttet til barn i lavinntektsfamiliers deltakelse i fritidsaktiviteter. Vi vet at det ikke bare er deltakeravgift som er en barriere for deltakelse. Informasjon, forståelse, tilgjengelighet og transport er i mange tilfeller like store barrierer. Det er en risiko for at fritidskortet i stor grad vil bli brukt av de barna som har informasjon, mulighet til å komme seg til aktiviteten og som kjenner godt til frivilligheten fra før. Derfor må det også jobbes med andre bidrag samtidig. Regjeringen må legges til rette for overordnende nasjonale prosjekter og kunnskapsdeling som bidrar til å spre erfaringer, forsterke og forbedre lokale løsninger.

  • Det må settes av midler til nasjonale tiltak som kan forsterke og forbedre lokale løsninger, herunder verktøy som ALLEMED og støtte til kommunenes utvikling av lokal frivillighetspolitikk for å styrke samarbeidet med frivilligheten. 

Øvrige kommentarer

Vi håper og tror at fritidskortet kan bidra til at alle barn og unge, uavhengig av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon får delta jevnlig i minst en organisert fritidsaktivitet sammen med andre. For å nå dette målet holder det ikke å innføre et fritidskort. Hele konseptet fritidskort må være så bra at barn og unge, familier og frivillig sektor tar det i bruk. 

  • Frivillig sektor må bli tatt med i utviklingsprosessen av konseptet fritidskort.
  • Konseptet må utvikles på en måte som gjør det mulig å evaluere om målet om høyere deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter blant barn og unge i lavinntektsfamilier blir nådd.
  • Pilottester må være skalerbare og i tråd med formålet om å øke deltakelsen i organiserte fritidsaktiviteter.
  • Betalingsløsningene som blir utviklet må være enkle å bruke både for barna, familiene og de frivillige organisasjonene. Det offentlige må dekke eventuelle kostnader ved å tilpasse organisasjonenes medlemssystemer og betalingsløsninger for å ta i bruk kortet.

Frivillighet Norge ønsker å bidra til utviklingen av fritidskortet i Norge og vil ha tett dialog med medlemsorganisasjonene framover for å sikre godt forankrede innspill fra frivillig sektor. 

Se også våre tidligere kommentarer her.