Det offentlige frir til frivilligheten
Det at frivillige organisasjoner arbeider for samfunnsnyttige formål samtidig som de yter en enorm frivillig innsats, gir fleksibilitet og styrke til å løse samfunnsproblemer. Derfor vender det offentlige seg stadig mer mot frivilligheten. Men de gir lite frie midler i medgift.
I det siste har det vært mye fokus på statlige tilskudd. Med offentlige støtte til frivillige organisasjoner på 4,7 milliarder kroner, gir den frivillige innsatsen verdsatt av SSB til 98 milliarder kroner, en uttelling på faktor 20.
At mange vil ha med oss på laget er ikke det minste merkelig: Foruten den økonomiske verdiskapningen har de frivillige organisasjonene en rekke andre funksjoner. De er møteplasser, demokratiskoler, skaper engasjement, identitet og tilhørighet, er kanaler for påvirkning, fungerer som samfunnets vaktbikkjer, er arenaer for læring, bidrar til et godt oppvekstmiljø, leverer velferdstjenester og beredskap, styrker folkehelsen og skaper aktiviteter. Verdien av disse kan ikke måles i kroner, men er avgjørende for samfunnet vårt.
-Åpenhet om praksis for tildeling av offentlig støtte er et godt demokratisk prinsipp, også fordi det gir flere organisasjoner mulighet til å søke om midler, sier Birgitte Brekke, generalsekretær i Frivillighet Norge.
Frivillighet Norge er likevel bekymret for om den voldsomme medieoppmerksomheten vil føre til at myndighetene blir overforsiktige. Å innskrenke mulighetene og gjøre ordningene mer byråkratiske vil i så fall gå ut over det enorme arbeidet sivilsamfunnet står for.
-Vår oppgave er å gjøre det enklere for flere å delta i organisasjonslivet og bidra til et sterkt sivilsamfunn, sier Brekke.
Frivillige (ulønnede) står for en innsats tilsvarende 63 639 årsverk (SSB). Tas lønnede med blir det 115.000 årsverk, som er hele firegangen av norsk oljeindustri.
For mer informasjon se