Gjestespalte i Nationen: Tid som teller

Det er ikke skyhøy lønn som bestemmer betydningen av et arbeid. Ingen timeliste kan forklare hvor mye du har gitt av deg selv.
 Skriver generalsekretær Birgitte Brekke i Frivllighet Norge i gjestespalten i Nationen 8. august.

Publisert   | Sist oppdatert 

Harald Rishovd fra Buskerud og Anne Semb fra Kvæfjord vet hva vi mener. Det gjør også mange andre som har gitt av seg selv og sin tid, til glede og nytte for andre – og for samfunnet. Harald og Anne har mottatt den nasjonale Frivillighetsprisen for sin imponerende innsats.

Harald har i en årrekke hjulpet nye blinde og synshemmede med å skape et nytt liv, og Anne gir barn og ungdom mot til å stå fram med kulturelle prestasjoner som sang, musikk og billedkunst. I 2011 fikk Norsk Folkehjelp Hadeland prisen for sin heltemodige innsats på Utøya. De er en av drøyt 100.000 lag og foreninger landet rundt.

Det er tverrpolitisk enighet om at frivilligheten er en av pålene som det norske samfunnet står på. Vi har mange roller. Vi er kulturformidlere eller arenaer for trygghet, samhold, religionsutøvelse eller arbeid for politiske saker vi tror på. Vi er arenaer i lokalsamfunnene, hvor identitet og tilhørighet oppstår. Andre viktige roller er som vaktbikkje, påvirkningskanaler og skoler i demokrati.

Mange av de frivillige deltar på helse- og velferdsfeltet og i religiøse sammenhenger. Men langt de fleste bruker av sin tid på kultur- og fritidsfeltet. Bak hver ansatte kulturarbeider er det seks frivillige.

De fleste av sommerens spel, festivaler, leirer og stevner kan takke frivillige for at de kan gjennomføres. Nylig ble det reist spørsmål om hvorvidt de som jobber for kommersielle aktører, kan kalles frivillige. Festivalarrangører må gjerne benytte gratis arbeidskraft og tjene penger på kultur. Det som er viktig for oss er åpenhet om hvem som står bak og hva overskuddet går til, slik at både de som vil gi av sin tid og det betalende publikum kan skille det fra nonprofitbasert virksomhet.

Vi vil hegne om den tilliten og troverdigheten de ideelle, nonprofit-baserte organisasjonene har. Derfor er vi opptatt av om bruken av begrepet ”frivillige” hos kommersielle aktører, over tid vil gå på bekostning av hjelpeorganisasjoner eller andre organisasjoner basert på frivillig innsats, som for eksempel breddeidretten.

Idretten står for langt mer enn å trille ball og hoppe høyt. Like viktig er det å bygge vennskap, lagånd og sosial kompetanse. Idretten kan også være miljøaktivist og talerør for oppvekstvilkår, når kommunene kommer med sine utbygningsplaner. Det er som byggestein i deltakerdemokratiet, og gjennom den merverdien stabile miljøer og brede sosiale nettverk gir, at frivilligheten viser sin styrke.

Det norske samfunnet ville sett veldig annerledes ut uten alle organisasjonene og alle ildsjelene som gir av sin tid og sitt overskudd til samfunnsnyttige og ideelle formål. For å vise hvor mye frivilligheten betyr og for å løfte fram gode eksempler på frivillig innsats, deler vi hvert år ut den nasjonale Frivillighetsprisen.

Kjenner du organisasjoner eller ildsjeler som gjør en stor frivillig innsats i ditt lokalmiljø, kan du nominere dem til den nasjonale Frivillighetsprisen. Det kan gjøres på Frivillighetsprisen.no fram til 15. september. I samarbeid med fylkeskommunen kåres så 19 fylkesvinnere og blant dem en nasjonal vinner. Prisen deles ut hvert år av Frivillighet Norge i samarbeid med TV 2 God Morgen Norge, som viser egne reportasjer om toppkandidatene. Vinneren av den nasjonale Frivillighetsprisen kåres direkte på TV 2 på FNs internasjonale dag for frivillighet 5. desember.

Din stemme teller også.