Hopp til hovedinnholdet

Årsmøteresolusjon 2021 om frivillighetspolitikken den kommende stortingsperioden

Publisert:
Oppdatert:
Frivillige fra KFUK-KFUM speiderne på Friluftslivets dag på Sognsvann den 1. september 2019.
Frivillige fra KFUK-KFUM speiderne på Friluftslivets dag på Sognsvann i Oslo den 1. september 2019. (Foto: Hedvig Kolboholen)

Frivillighet Norges årsmøte vedtok den 27. mai 2021 to resolusjoner. En om koronakrisen og en om frivillighetspolitikken for den kommende stortingsperioden. Les årsmøteresolusjonen om frivillighetspolitikken for den kommende stortingsperioden under.

Større rom for frivilligheten
- Frivillighetspolitikk for kommende stortingsperiode

Frivilligheten skal være fri

Frivilligheten spiller en avgjørende rolle i den nordiske samfunnsmodellen som hjørnestein i demokratiet og velferdssamfunnet. Frivilligheten har lange tradisjoner, stor kapasitet og opererer på nesten alle samfunnsområder. Frivilligheten har en egenverdi, og frivillig aktivitet er i seg selv et gode. Samtidig fyller frivilligheten viktige funksjoner som gagner samfunnet. Det er viktig at frivillighetens autonomi og egenverdi ligger til grunn for samarbeidet med myndighetene. Frivilligheten skal være fri til å utvikle seg på egne premisser. Stat, kommuner og fylker skal ha en helhetlig frivillighetspolitikk, som utvikles i samarbeid med frivilligheten, og en strukturert og gjennomtenkt holdning til hvordan man skal samarbeide med frivillige organisasjoner.

Frivillighet Norge mener:

  • Frivillighetserklæringen må revideres og danne rammer for samarbeidet mellom frivilligheten og regjeringen.
  • Frivillighetens innsats må være et supplement til, ikke en erstatning for, det offentliges oppgaver og ansvar på området.
  • En helhetlig frivillighetspolitikk må være en del av kommunens planverk.

En ny hverdag

Opptakten til stortingsvalget 2021 har vært halvannet år med unntakstilstand og krise. En av de viktigste oppgavene i neste stortingsperiode, vil være å ta landet ut av krisen og inn i en ny hverdag. Det må gjøres sammen med de frivillige organisasjonene.

Rammebetingelser for større rom for frivilligheten

Frivillighetens viktigste ressurser er engasjerte medlemmer, frivillige, givere og andre støttespillere. Samtidig trekker det offentlige fram frivilligheten som en del av løsningen på mange av utfordringene samfunnet møter. Det er potensial for økt samarbeid med det offentlige. Dette må likevel ikke gå på bekostning av organisasjonenes kjernevirksomhet og egne formål.

Frivillighet Norge mener:

  • Det skal innføres full og regelstyrt momskompensasjon for frivillige organisasjoner innen 2024.
  • Støtte til frivillige organisasjoner skal i størst mulig grad gis som ubundne midler.
  • Det skal etableres en egen momskompensasjonsordning for frivillighetsbygg, i betydningen organisasjonseide bygg, til bruk i organisasjonenes frivillige virksomhet.
  • Det skal innføres en egen beløpsgrense for næringsdrivende i skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner.
  • Offentlige ordninger må være utformet slik at de er tilgjengelige og legger til rette for at et mangfold av organisasjoner kan vokse og utvikle seg.
  • Det offentlige legger til rette for frivillig aktivitet ved å sikre tilgang til kompetanse, egnede lokaler og anlegg og andre ressurser.

Demokrati under press

Norge er et land hvor folk stoler mye på hverandre. Frivillige organisasjoner gir mulighet til å treffes på tvers av andre skillelinjer i samfunnet. Vi må derfor jobbe aktivt for et organisasjonsmangfold og for mangfold blant de som deltar i frivilligheten. Organisasjonene er demokratiske opplæringsarenaer og viktige stemmer i demokratiet både lokalt og nasjonalt. Disse arenaene er viktige for å opprettholde tillit til hverandre og skape respekt og forståelse for andre ståsteder enn sine egne.

Frivillighet Norge mener:

  • Det må legges til rette for at alle kan delta i frivillige organisasjoner.
  • Det skal være enkelt å starte og drive en frivillig organisasjon.

Økende utenforskap

De sosiale forskjellene har siden årtusenskiftet vært økende. De sosiale forskjellene reflekteres også i frivilligheten. De som faller utenfor utdanning eller arbeidsliv og har dårlig økonomi, deltar sjeldnere i organisasjonslivet. Frivilligheten kan spille en viktig rolle for å øke samfunnsdeltagelsen og redusere utenforskap.

Frivillighet Norge mener:

  • Det offentlige må jobbe aktivt for å sikre lave kostnader slik at økonomi ikke hindrer deltakelse, særlig for barn og unge.
  • Det offentlige hjelpeapparatet skal være bevisst på at deltakelse i frivilligheten kan bidra til å motvirke utenforskap.
  • Ordninger som tar sikte på å inkludere mennesker med funksjonsnedsettelser i fritidsaktiviteter skal styrkes.
  • Manglende deltakelse i arbeidslivet eller helseutfordringer skal ikke være et hinder for å delta i frivillig arbeid.
  • Det offentlige skal være med å finansiere Frivillig.no og Ungfritid.no som er viktige verktøy for økt og mangfoldig rekruttering og landsdekkende informasjon om fritidstilbud til barn og unge.

Nye folkehelseutfordringer

Frivillige organisasjoner bidrar til å bedre folkehelsen, både gjennom å få folk i aktivitet og ved å skape sosiale nettverk og sosial støtte. Frivillige organisasjoner har i seg selv en helsefremmende effekt gjennom engasjement og medvirkning i lokalsamfunnene, og gir unike muligheter for egendrevet aktivitet som det offentlige ikke kan skape.

Frivillighet Norge mener:

  • Det offentlige skal legge til rette for samarbeid med frivilligheten som både fremmer organisasjonens formål og folkehelsen.
  • Det skal legges til rette for at flere blir kjent med frivilligheten i alle aldre.
  • Det skal jobbes for at unge ikke faller ut av organisert aktivitet i ungdomstiden.
  • Det offentlige skal ikke konkurrere med frivillige organisasjoner, men bidra til et levende organisasjonsliv.
  • Det offentlige skal på alle nivå ha en anskaffelsespolitikk som legger til rette for at ideelle aktører kan levere offentlig finansierte velferdstjenester.

Digitalisering, forenkling og avbyråkratisering

Samfunnet gjennomgår en kontinuerlig digitalisering på alle områder og det siste året har utviklingen fått rekordfart. Dette stiller nye krav til frivilligheten.

Frivillighet Norge mener:

  • Alle som samler informasjon fra frivillig sektor skal legge til rette for at innrapporteringen skal kunne gjennomføres av frivillige.
  • Det offentlige skal tilby opplæring av representanter fra frivilligheten ved innføring av nye standarder eller krav.
  • Digitaliseringen skal føre til forenklinger for organisasjonene, ikke merarbeid.
  • Frivillighetsregisteret skal tas mer i bruk som inngangsport til offentlige tilskudd og andre ordninger som er rettet mot frivillige organisasjoner.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Les personvernerklæring