Hopp til hovedinnholdet

Møteplass Folkehelse på Arendalsuka: Frivilligheten etter koronapandemien

Publisert:
Oppdatert:
Isa Maline Isene, Leder, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)
Isa Maline Isene, Leder, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) er bekymret for medlemsnedgangen i ungdomsfrivilligheten (Foto: Birgitte Heneide, Frivillighet Norge)

Koronapandemien har hatt store konsekvenser for de frivillige organisasjonene. Aktivitetene har stengt ned og da har også inntekter, frivillige og medlemmer forsvunnet. Frivillighet Norge arrangerte debatt om dette viktige temaet den 18. august på Arendalsuka med deltakere fra LNU, FFO, Kulturalliansen, NIF, Sparebankforeningen og Aker fylkeskommune.

Hva har skjedd med organisasjonene under pandemien?

Samtlige organisasjoner i panelet var enige i at koronapandemien har hatt store konsekvenser for frivilligheten, med tanke på inntekter, frivillige og medlemmer.

– Pandemien har preget den unge frivilligheten hardt. Det har vært stort medlemstap. Anslagsvis 50 000 medlemmer har gått tapt. Normalt har vi økt med 10 000 medlemmer i året. Så det er store tall, sa Isa Maline Isene, Leder for Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU).

– Nesten 10 prosent av alle medlemskap har gått tapt. Det tilsvarer 185 000 medlemmer. Det er en stor utfordring å hente dem tilbake. For breddeidretten har det vært 15 måneder uten noen ting. Det har vært krevende med disse reglene som har blitt opplevd som inkonsekvente og urettferdige, sa Anders Røberg-Larsen, idrettspolitisk rådgiver i Norges Idrettsforbund.

– Vi holder på å finne ut hvor ille det gikk. Frivilligheten har vært uten aktivitetsbaserte inntekter i et og halvt år. De pengene er borte. Penger er et kjempestort problem, sa Marianne Ween, Daglig leder i Kulturalliansen.

– Lokale organisasjoner forsvinner, og medlemmene forsvinner. Korpsene mister for eksempel medlemmer. Det er alvorlig for organisasjoner som har jobba i mange år for å bygge medlemsmassen og aktivitetene, fortsatte Ween.

Hvordan fremmes frivillighetens arbeid framover?

Hva skal til for å hente fram engasjementet fra før samfunnet ble stengt ned og samtidig bevare noe av innsatsviljen flere har vist under pandemien? Flere av debattantene pekte på det offentliges viktige rolle i gjenoppbygningen av frivilligheten.

– Kommuner bør ha en politikk for frivilligheten og sikre at aktiviteter er universelt utformet, sa Eva Buschmann, styreleder i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO).

Agder fylkeskommune tok utfordringen:

– Flere har vært inne på at kommunene må ta rollen. Vår rolle kan være å koordinere og mobilisere. Det er brei enighet om å legge til rette for frivillig arbeid for at det skal være godt å leve i Agder, sa Kristin Tofte Andresen, Fylkesdirektør for næring, kultur og kulturminnevern i Agder Fylkeskommune.

– Hvordan får vi deltakelsen i frivillighet opp, og hva betyr det for samfunnet om vi ikke får det til? spurte Iman Winkelman, Direktør i Sparebankforeningen.

Winkelman påpekte de store folkehelsegevinstene av små tiltak og oppfordret til samarbeid mellom de de ulike sparebankene og organisasjonene lokalt.

Frivilligheten år 2022: - En gyllen mulighet!

Organisasjonene var ambisiøse med tanke på vekst i inntekter, medlemmer og aktiviteter i tiden som kommer.

– Vi har nå lansert en kampanje kalt «Tilbake til idretten» for å hente folk tilbake. Vi skal nå målet om å være tilbake på samme nivå som før pandemien i løpet av 2022, sa Røberg-Larsen i Norges Idrettsforbund.

Flere var også enige i at det kommende nasjonale markeringsåret Frivillighetens år 2022 blir viktig for å gjenreise frivilligheten.

– Man må få fram at det nå er aktivitet igjen. Det er veldig bra med Frivillighetens år 2022 hvor man kan løfte dette fram. Sånn sett kunne ikke det året ha truffet bedre. Det må vi bruke for det det er verdt, sa Røberg-Larsen

– Frivillighetens år er en gyllen sjanse nå for å gjøre noe ekstra. Men jeg er ikke sikker på om vi er rigga for det. Vi kommer sammen sentralt, men det er lokalt du må rekruttere. Her kan kommunene finne sin rolle med å formidle aktivitetene, sa Ween i Kulturalliansen.

Les mer om Frivillighetens år 2022 her

Om Møteplass Folkehelse

Møteplass folkehelse er en serie arrangement som har som mål om å styrke samarbeidet mellom offentlig- og frivillig sektor på folkehelsefeltet. Arrangementene tar opp ulike temaer knyttet til frivillighet og folkehelse. De er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Frivillighet Norge og får støtte over statsbudsjettet.

Medvirkende i debatten

Del 1:

  • Isa Maline Isene, Leder, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)
  • Eva Buschmann, Leder, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO)
  • Marianne Ween, Daglig leder, Kulturalliansen
  • Anders Røberg-Larsen, Idrettspolitisk rådgiver, Norges Idrettsforbund

Del 2:

  • Iman Winkelman, Direktør, Sparebankforeningen
  • Kristin Tofte Andresen, Fylkesdirektør for næring, kultur og kulturminnevern, Agder Fylkeskommune
  • Stian Slotterøy Johnsen, Generalsekretær, Frivillighet Norge

Samtalene ble ledet av Guri Idsø Viken, Politisk seniorrådgiver, Frivillighet Norge.

Se hele debatten her:

Se debatten på Youtube

Kontaktperson

Bilde av Guri Idsø Viken
Guri Idsø Viken
Politisk seniorrådgiver
952 56 474
guri@frivillighetnorge.no

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Les personvernerklæring