Hopp til hovedinnholdet

Frivilligheten er ikke demokratiets veggpryd

Publisert:
Oppdatert:
Pressemeldinger
Grete Herlofson, Stian Slotterøy Johnsen Beate Heieren Hundhammer, Kristin Ørmen Johnsen (H)
Frivillighet Norge hadde flere arrangementer under Arendalsuka. Her i debatt med Kreftforeningen. Fra venstre: Grete Herlofson fra Norske Kvinners Sanitetsforening, Stian Slotterøy Johnsen fra Frivillighet Norge, Beate Heieren Hundhammer fra Kreftforeningen og Kristin Ørmen Johnsen (H), leder i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget. Foto: Birgitte Heneide, Frivillighet Norge

PRESSEMELDING: Ei Arendalsuke er over. Vi reiser inspirerte tilbake, men med en viss bismak. For mens Arendalsuka har definert seg som demokratiets dansegulv, har de frivillige organisasjonene vært fullstendig oversett i festivalens hovedprogram.

Det er ingen tvil om at Arendalsuka har blitt viktig og definerende for norsk offentlig debatt. I fjor sendte derfor Frivillighet Norge et brev til Arendalsuka der vi oppfordret til å inkludere frivilligheten i hovedprogrammet. Vi hadde også et konkret forslag til et arrangement om fritidserklæringen, hvor frivilligheten, regjeringen og kommunesektoren har gått sammen for å gi alle barn mulighet til å delta i organisert fritidsaktivitet. Den eneste responsen vi fikk fra Arendalsuka var at vi viste imponerende engasjement.

I år forteller Elevorganisasjonen at de sendte henvendelser til Arendalsukas programkomite om å få plass i tre ulike debatter om skole på hovedprogrammet. Alle tre gangene fikk organisasjonen, som representerer de aller fleste norske elever, nei. Samtidig kommer en rapport fra Senter for studier av politisk kommunikasjon ved Universitetet i Oslo som viser at de som vinner på Arendalsuka er de som bruker mest penger på deltakelsen.

Heller ikke de andre arrangementene på hovedprogrammet inkluderer frivillige organisasjoner. Med unntak av ett miljøinnslag fra Bellona, har ingen av arrangementene på hovedprogrammet hatt paneldeltakere fra noen av Norges 100 000 frivillige organisasjoner.

Det har vært debatter om menneskerettigheter uten en eneste humanitær organisasjon og innvandringsdebatter uten at Norges viktigste integreringsaktører er med. Vi har hørt folk diskutere private og offentlige aktører i velferdsstaten uten et eneste ord fra de som faktisk har bygd velferdsstaten: De ideelle aktørene.

Arendalsukas egen undersøkelse som ble lansert som en del av hovedprogrammet viser at frivilligheten topper tillitlisten. Hele 87 prosent av de spurte gir sin tillit til frivillige organisasjoner. I panelet satt politiske partier og media, men sektoren som bygger aller mest tillit mellom norske innbyggere hver dag, ble oversett. Skal ikke programmet være et representativt utvalg av norsk samfunnsliv?

Frivilligheten kan lage egne arrangementer. Det gjør vi også. Blant de 959 andre åpne arrangementene på årets program, var hele 284 arrangert av frivillige organisasjoner. Altså står frivilligheten for drøye 30 prosent av innholdet i uka. Også en betydelig andel stands holdes av frivillige organisasjoner.

Vi regner med at Arendalsuka er glad for det store bidraget fra frivilligheten inn i både årets uke og tidligere uker. Frivilligheten er en grunnpillar i den norske samfunnsmodellen. Organisasjonene er demokratiskoler, vaktbikkjer, kulturbærere, nærmiljøbyggere, helsepionerer og samarbeidspartnere for den offentlige beredskapen. Vi representerer folk flest gjennom et nedenfra-og-opp-perspektiv.

Frivilligheten er ikke vant med å være veggpryd på demokratiets dansegulv. Vi er vant til å ta ansvar på vegne av mange, bli hørt og respektert av politikere og gjøre vår del av jobben for at det norske demokratiet skal være så representativt som mulig, også mellom valg. Arendalsuka må ta dette inn over seg. På vegne av våre 300 medlemsorganisasjoner inviterer vi fortsatt til et samarbeid for å få det til å skje. Kanskje det ikke bare er de med størst bankkonto som vinner i 2019?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Les personvernerklæring