Hopp til hovedinnholdet

Vi feirer frivillighetens år 2022! Les mer →

Frivilligheten skaper et varmere lokalsamfunn

Publisert:
Oppdatert:
17. mai-årets gruppebilde Myrvoll speidergruppe (Foto: Mats Randsgaard, Norges speiderforbund)
17. mai-årets gruppebilde Myrvoll speidergruppe (Foto: Mats Randsgaard, Norges speiderforbund)

I forkant av årsmøtet inviterte Frivillighet Norges lokal- og fylkespolitikere til å se fremover sammen med representanter for frivillige organisasjoner.

Samarbeid mellom kommune og frivillighet er et tema Frivillighet Norge jobber mye med. Temaet er berørt i frivillighetspolitisk plattform, og KS og Frivillighet Norge er enige om en felles plattform for samspill og samarbeid mellom kommunal og frivillig sektor. Plattformen skal i år fornyes.

Har din kommune en frivillighetspolitikk?

18 prosent av Norges kommuner har en helhetlig politisk vedtatt strategi eller plan for frivillighetspolitikk. Av de 100 største kommunene har 40 vedtatt en frivillighetspolitikk.

– Vi startet arbeidet for en stund siden, sier Nils Amund Røhne, ordfører i Stange.

– Vi har ansatt en frivillighetskoordinator og laget en frivillighetsstrategi som skal opp til politisk.

– Lier kommune har hatt en frivillighetspolitikk en god stund, sier ordfører Gunn Cecilie Ringdal. Denne skal nå revideres.

Vestland fylkeskommune har som nytt storfylke, samlet inn informasjon om frivilligheten og har en fersk frivillighetstrategi for å utvikle samarbeid og samspill.

– Nå, etter korona, er det viktig at frivilligheten er tilgjengelig og synlig. Tallene viser at det er færre som ønsker å bidra nå, enn før pandemien, sier Natalia Golis, fylkesvaraordfører i Vestland fylke.

Vi må trekke lærdom av pandemien

Generalsekretær Stian Slotterøy Johnsen i Frivillighet Norge viser til to sentrale rapporter om hvordan samfunnet har håndtert pandemien. Rapportene fra både koronakommisjonen og en ekspertgruppe om psykisk helse under korona ledet av Peder Kjøs, slår fast at det frivillige arbeidet har vært viktig og vil bli en sentral bidragsyter til lokalsamfunnet fremover.

Dialog og samskaping for et varmere samfunn

Hva er en helhetlig frivillighetspolitikk? Innholdet i politikken må utformes og vedtas lokalt. Dialog og samarbeid med de frivillige organisasjonene og kommunene er særdeles viktig. «Samskaping» trekkes stadig oftere fram som en metode for å samarbeide på tvers av samfunnssektorer.

– Samskaping er hvordan ulike aktører i samfunnet går sammen for å nå et mål, sier Røhne.

– Et ord som blir brukt for å utløse lokale ressurser til frivilligheten. Det handler om å skape et felles gode og et samfunn som samhandler godt.

– Det er med frivilligheten vi skaper et varmere Lier-samfunn. Kommunen får løst mange oppgaver som de kanskje ikke hadde klart uten frivilligheten, understreker Ringdal.

Alle de tre politikerne er klare på at det er viktig å bevare frivilligheten som frivillig og at kommunen ikke går inn på de frivillige organisasjonenes domene. Det skal være likeverd mellom kommunene og frivilligheten.

Frivillighet på helse- og omsorgsfeltet

Hvor går grensa for hva frivilligheta kan bidra med?

– Det er stor ulikhet mellom kommunene, sier Golis.

Kommunene utfører de forskriftsbaserte, helsefaglige og fundamentale tjenestene. Frivilligheten kan supplere med andre tjenester som for eksempel ligger under det sosiale perspektivet som samtaler, turer, besøkshunder, lesesirkler, god livskvalitet og dermed bedre folkehelse.

Vi trenger flere!

Det har vært et vanskelig år, sier Terje Winther, daglig leder i De unges orkesterforbund.

– Kulturlivet er i stor grad basert på frivillighet, og når tilgang til kommunale bygg og aktivitet har vært redusert på grunn av pandemien, har vi mistet en del på veien.

Winther trekker fram tilgang på lokaler som en særlig utfordring for aktivitet under pandemien. Han etterlyser også en formell struktur som gir det frivillige kulturlivet medvirkning i den kommunale kulturskolen.

Ringdal mener at dialogmøter med bredden av frivilligheten og kommune er en måte finne ut av hva man kan gjøre bedre i tida fremover.

- Bruk engasjementet til frivilligheten sjøl, og finn ut hva de har lyst til å holde på med, sier hun.

Bente Lier i Norsk Friluftsliv er enig i dette, men ser en utfordring med rekruttering av frivillige i årene som kommer.

- Vi blir færre yngre eldre som ofte er de som stiller opp, sier Lier.

- Det er mange som trenger frivillige der ute og da må kommunene hjelpe til med å markedsføre aktiviteten til de frivillige.

Et annet problem er at mange organisasjoner sliter økonomisk etter pandemien og trenger støtte. Lier peker på at mange ansatte og frivillige i organisasjonene er slitne, og at det er viktig at kommunene ikke reduserer den økonomiske støtten til foreningene selv om de under pandemien har mistet medlemmer.

Senskader, ny start og det grå gullet

- Ennå vet vi ikke omfanget av senskader for frivilligheten. Uten aktivitet forsvinner meningen med å være frivillige for mange, og mange har meldt seg ut. Nå skal vi tilbake til hverdagen og tenger en ny start, sier Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for Folkehelsen.

Samtidig som pensjonister er gull verdt som frivillige, vil det også framover bli en lavere andel «yngre eldre» som følge av demografiutviklingen. Det kan bli knapphet på frivillige, mener Gerhardsen.

Representantene fra frivilligheten understreker at det er viktig at kommunene gir støtte til kjerneoppgaver og drift av foreningene.

Nå må det mobiliseres

Alle understreker at samarbeid mellom frivilligheten og andre aktører, som kommunale råd, kommunen og instanser som NAV, kan bidra til mobilisering. Mange er slitne av pandemien, men samtidig er det et stort behov der ute for aktiviteter og opplevelser. Da kan møtet mellom frivilligheten og folk bli viktig.

– Vi bør fokusere på mulighetene og ikke slitenheten, sier Røhne fra Stange.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Les personvernerklæring