Hopp til hovedinnholdet

Hva ville Norge vært uten frivillighet?

Publisert:
Oppdatert:
Bilde av tre personer på skjerm i forgrunnen og en av de i bakgrunnen.
Aslak Bonde, Himanshu Gulati (FrP) og Åslaug Sem-Jacobsen (Sp). Foto Frivillighet Norge: Birgitte Heneide

Med dette spørsmålet åpnet statsminister Erna Solberg feiringen av Frivillighetens dag. De mange som delte sine tanker og erfaringer, kunnskap og utfordringer på den digitale scenen 3. desember, viste hvor viktig frivilligheten er for samfunnet vårt og hvordan det har blitt tydeligere under koronapandemien.

Det viktige fellesskapet

En tydelig konsekvens av smittevernstiltakene, har vært at fellesskap og sosiale møteplasser har blitt borte eller redusert. Flere ganger har organisasjonene fått ros for omstillingsevne og kreativitet, samtidig med erkjennelsen om at mange nå er mer ensomme enn før pandemien. Det er ingen tvil om at frivilligheten gir fellesskap. Som Jon Gunnar Pedersen, leder for utvalget Norge mot 2025, sa: – Vi er blitt mer bevisst hva fellesskapene betyr, og frivilligheten synliggjør det best.

Løser samfunnsoppgaver

Når krisen rammer, blir det tydelig hvor stort behov det er for informasjon, hjelp og fellesskap. De frivillige organisasjonene har vært viktige for å fylle behov som det offentlige ikke har hatt kapasitet til eller grunnlag for å løse. De kjenner og har tilgang til grupper som ikke alltid det offentlige har like lett for å nå. De organiserer seg for å hjelpe hverandre og bidra i våre egne lokalsamfunn. Hans Christian Lillehagen fra stiftelsen DAM fortalte om forvaltningen av midler til helsetiltak og hvordan frivilligheten kan avlaste myndighetene og stille kunnskap og systemer til disposisjon for det offentlige. Innleggene i løpet av dagen fortalte om det enorme behovet som dukket opp når samfunnet stengte ned, og som organisasjonene jobbet hardt for å løse.

Finner nye løsninger

Kun 18 prosent av organisasjonene mente det var mulig å fortsette aktivtitene som før med gjeldende smittevernsregler, sa Daniel Arnesen fra Institutt for samfunnsforskning. Det har vært helt nødvendig å gjøre endringer. Nå har vi sett to års digitalisering på to måneder, Microsofts Jeremy Rollison. Det var en bred enighet fra scenen om frivillighetens omstillingsevne og kreativitet. Fra Abloom ga Faridah Nabaggala en tydelig oppfordring til hvordan vi sammen kan bruke erfaringene fra pandemien fremover:

– Vi må lage planer og systemer for hvordan vi kan opprettholde og øke aktiviteten når krisen rammer. La oss samarbeide, utvikle oss, tenke nytt, tenke stort og få jobben gjort!, sa Nabaggala.

«La oss samarbeide, utvikle oss, tenke nytt, tenke stort og få jobben gjort!»

Faridah Nabaggala
leder i Abloom

Bygger lokalsamfunn

– Frivillighet er limet i lokalsamfunnet, sa Åsne Havnelid fra Norsk Tipping, og ble støttet av Senterpartiets Åslaug Sem-Jaobsen senere i programmet, som framhevet at frivilligheten skaper vennskap, fellesskap, identitet og bolyst i distriktet.

Det var flere som påpekte den viktige rollen frivilligheten har og har hatt som samfunnsbyggere. Mette Nord fra Fagforbundet fortalte om hvordan frivilligheten har sett behov i samfunnet og funnet løsninger. Hun var også opptatt av rollefordelingen mellom det offentliges ansvar og frivillighetens bidrag. Også Jon Gunnar Pettersen var opptatt av samspillet mellom offentlig sektor og frivilligheten, og trakk frem hvordan frivilligheten er godt rustet til nytenkning og kreativitet nå, når samfunnsendringer melder seg i og etter krisen.

Rammevilkår

– Frivilligheten løser mange oppgaver bedre enn det offentlige, sa Fremskrittspartiets Himanshu Gulati. Han framhevet særlig frivilligheten sin rolle i å inkludere de som faller utenfor, støtte de som har mistet jobben og er usikre på framtida, og frivilligheten som en grunnpilar i å tilby aktivitet for barn og unge.

Politikerne fra Familie- og kulturkomiteen ble utfordret på rammevilkår, da spesielt momskompensasjonen. Tage Pettersen lovte at det ikke skulle stå på Høyre i fremtidige prioriteringsdiskusjoner, og framhevet en betydelig økning summen til momskompensasjon. Opposisjonspartiene kunne derimot stolt vise frem sine alternative statsbudsjett med gjennomslag for frivillighetens krav om rettighetsfesting og fullfinansiering av momkompensasjonen allerede i budsjettet for 2021.

Ekstra million til Frivillighetens år 2022

– Frivilligheten er Norges viktigste lagarbeid, sa kulturminister Abid Raja. Hans gladnyhet for dagen var én ekstra million kroner til feiringen av Frivillighetens år 2022, slik at året nå får 4 millioner kroner over statsbudsjettet.

Her kan du se hele programmet for Frivillighetens dag 2020.

Her kan du lese mer om:

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Les personvernerklæring