– Krisen får frem det beste i samfunnet, mener KS-leder
12. mars stengte Norge ned. Skoler og barnehager ble stengt, helseinstitusjoner ble stengt for besøkende og fritidsaktiviteter stoppet opp. Fem måneder senere har smittespredningen gjort at åpningen av samfunnet igjen er bremset opp. Den 12. august inviterte Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Frivillighet Norge til digital Møteplass folkehelse for å sette lys på hvordan krisen har påvirket samarbeidet mellom kommuner og frivillighet på folkehelsefeltet.
En annerledes vår og sommer
For kommunene har nedstengingen preget omtrent all drift, man har blant annet måttet rigge om både helsetjenesten og oppvekstsektoren. Både for ansatte og innbyggere har dette vært inngripende endringer. Likevel nevner leder i KS Bjørn Arild Gram at krisa på mange måter får frem det beste i det norske samfunnet og i kommunene.
– Man har sett evnen til å snu seg fort og finne praktiske og kreative løsninger, også i kommunene. Det er også utelukkende positivt at så mange har stilt opp frivillig i løpet av denne krisa, sier Gram.
En ny undersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning finner at 28 % av befolkningen har gjort en eller annen form for frivillig innsats i forbindelse med pandemien.
– Nedstengingen gjorde at aktiviteter og tilbud hos Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) og Røde Kors stoppet opp. Det var ikke lenger mulig å skape møter mellom mennesker på samme måte som før, sier Grete Herlofson, generalsekretær i NKS.
Herlofson fremhever at selv om det for mange er et savn å ikke lenger kunne treffe andre fysisk, så har man funnet måter å bidra til de nye utfordringene. Som for eksempel på Ørlandet hvor Coop og NKS lagde et samarbeid for å organisere handling til de som ikke har mulighet til å gå på butikken selv.
Slik kreativitet har også gitt tydelige utslag hos Røde Kors, fortalte generalsekretær Bernt Apeland. I mars måtte de stenge ned mange aktiviteter rettet mot sårbare grupper, og det ble et veldig driv for å forsterke aktiviteten og få så mye som mulig over på digitale arenaer. Også de fysiske aktivitetene man har gjennomført er endret. I sommer har Røde Kors ikke hatt mulighet til å gjennomføre «ferie for alle» et sommertilbud for familier med barn som lever i lavinntekt slik på samme måte som før. Likevel har de gjennom å tilpasse aktiviteten til smittesituasjonen nesten tredoblet antallet barn som får mulighet til å delta på aktivitet fra i fjor.
Les mer om hvordan frivillige organisasjoner har bidratt i koronakrisen.
Der man har planlagt i fredstid fungerer det bedre i kriser
Røde Kors og Norske Kvinners Sanitetsforening er to av landets store aktører innen beredskapsfeltet. Begge organisasjonene er i mange kommuner en del av kommunenes beredskapsarbeid. De har også ofte samarbeid med kommunene på andre områder.
Apeland legger vekt på at det er i kriser man virkelig ser viktigheten av den organiserte frivilligheten.
– Når man skal jobbe i en krisesituasjon over tid er det en fordel å ha et apparat som er forberedt og klarer å legge en plan. I denne situasjonen har det vært spesielt viktig å ha en organisasjon som kan sikre at aktiviteten er trygg, både for de frivillige og de andre man møter, sier Apeland.
Herlofson trekker frem at man nå virkelig har fått erfart at der man har planlagt for samarbeid i fredstid så fungerer det bedre i krisetid.
– En viktig lærdom for NKS er at kommunene og organisasjonene må bli bedre kjent. Nå har man hatt mer å gjøre med helse- og omsorgssektoren enn de som tradisjonelt jobber med beredskap, noe som har vist man ikke alltid kjenner alle deler av kommunen like godt, sier Herlofson.
Også kommunene ser at strukturene rundt samarbeidet med organisasjonene er viktig, derfor ønsker KS at kommunene og fylkeskommunene skal utvikle en frivillighetspolitikk. De strukturene man lager er gode å ha til hverdags, men kan være enda bedre å ha i en krise. Samtidig har man i en krise som dette også sett mange nye samarbeid som kanskje har vært mindre forventet, som i Steinkjer hvor idrettslaget har inngått avtaler om å være parkeringsvakter på utfartsparkeringer for populære turmål.
– Der det fungerer aller best er der man øver sammen. Det har man gjort i det tradisjonelle beredskapsarbeidet over lang tid, men nå ser man, med klimakrise og pandemi, at behovet også kommer på andre områder hvor man ikke har dette inne. Når en krise setter inn er det viktig å kjenne hverandre, og at begge parter vet hvor man kan bidra, sier Apeland.
Det er vanskelig å spå, spesielt om fremtida
Et mål med møteplass folkehelse er å se på folkehelse i et bredt perspektiv, derfor er et viktig spørsmål i denne anledning om denne pandemien og nedstengingen kommer til å kunne ha langvarige konsekvenser utenom selve sykdommen. Selv om det er for tidlig å si noe om de langvarige konsekvensene har Røde Kors vært spesielt bekymret for barn som lever med vanskelig hjemmeforhold, særlig i perioden skolene var stengt. Gram peker på at det utenforskapet som vi ser som et problem til vanlig nå kanskje vil bli enda større. Når både møteplasser, besøksordninger og dagtilbud ble stengt ned er det kanskje de som hadde det vanskeligst fra før som merker det mest. Om dette fortsetter må alle begynne å tenke på hvordan vi kan nå ut til disse på nye måter.
Organisasjonene må også legge planer for høsten og fremtiden selv om situasjonen er usikker. For NKS er det viktig nå å motivere til utholdenhet for å fortsette arbeidet, og være så på som man var etter 12. mars. Det er en krevende oppgave når det er frivillig ved siden av alt man gjør til daglig. Da er det viktig at sentralleddet legger til rette for den lokale aktiviteten. I Røde Kors tar man utgangspunkt i at dette er den nye normalsituasjonen, og da er det også viktig å ha god organisasjonsdrift. De digitale arenaene har gjort at lokal- og sentralledd har kommet nærmere på hverandre som også har vært med på å skape en sterkere organisasjon. Så kan rammebetingelsene endre seg, men med et godt fundament er det enklere å møte, sier Bernt Apeland.
For kommunen må man nå håndtere situasjonen lokalt, det er nå stor forskjell mellom smittesituasjonene i kommunene. Gram understreker at kommunene er god akkurat på å møte lokale utfordringer. Det må også gjenspeiles i samarbeidet med frivilligheten, behovene vil være helt forskjellige ut ifra den situasjonen hver enkelt kommune står i. Da må kommunene være flinke til å se det samspillet man kan ha med de frivillige organisasjonene.
Deltagere i debatten
- Bernt Apeland, generalsekretær i Røde Kors
- Grete Herlofson, generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening
- Bjørn Arild Gram, styreleder i KS
- Stian Slotterøy Johnsen, generalsekretær i Frivillighet Norge var ordstyrer
Her kan du finne mer informasjon om samspill mellom kommuner og frivillige organisasjoner.
Om Møteplass folkehelse
Møteplass folkehelse har som mål om å styrke samarbeidet mellom offentlig- og frivillig sektor på folkehelsefeltet. Dette gjøres gjennom å lage konferanser og møteplasser med forskjellige temaer knyttet til frivillighet og folkehelse.
Arrangementene er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Frivillighet Norge og får støtte over statsbudsjettet.