Hopp til hovedinnholdet

Kunnskap om barrierer for deltakelse bidrar til endring

Publisert:
Oppdatert:
bilde av deltakere i en panelsamtale
PANELSAMTALE: Frivillige organisasjoner fikk info om ICYVOL-prosjektet gjennomfaglige innlegg, panelsamtale og gruppearbeid om deltakelse i fritidsaktiviteter. Foto: Maiken Arnesen

ICYVOL-prosjektet viser at det er et klart behov for robuste rammebetingelser for frivillige organisasjoner for å lykke med inkluderingsarbeid. I tillegg må informasjon frem til foresatte og unge, gjerne gjennom skole, brobyggere og ansatte i laget rundt barnet.

22. januar 2025 var frivillige organisasjoner invitert inn for å få informasjon om ICYVOL-prosjektet. Prosjektet handler om inkludering av barn og unge i fritidsaktiviteter og har mål på tre nivåer:

  • Vitenskapelig: bidra til langsiktig kunnskap og teoriutvikling
  • Praktisk: bidra til utviklings- og endringsprosesser i organisasjoner
  • Pedagogisk: bidra til felles kompetanseutvikling mellom forskere og praktikere

Prosjektet har sortert barrierer for deltakelse på ulike nivåer: individ, organisasjon og kommune. Frivillighet Norge, LNU og ISF jobber nå med en verktøykasse for inkludering i frivillige organisasjoner basert på dette arbeidet.

Kunnskap bidrar til endring

Vibeke Wøien Hansen og Daniel Stoltenberg fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) ser lite variasjon i deltakelse på tvers av kommuner i undersøkelsene sine på feltet - det er individforskjeller som betyr mest.

Inkludering av barn og unge i organiserte fritidsaktiviteter er ikke en lovpålagt oppgave for kommunen, kommunene har selvstyre og arbeider med lokale løsninger og ulike tiltak. På kommunenivået er det barrierene informasjon, økonomi og transport som trekkes frem i undersøkelsene fra ISF:

  • 63 % av kommunene anser familieøkonomien som den største barrieren for deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter.
  • 13 % av organisasjonene tror økonomi er barrieren for deltakelse.

Rapportene viser også at antall betalte ansatte og antall frivillige har stor betydning for inkluderingsarbeidet i organisasjonene. Foreningene opplever sjelden at barn og unge er forhindret å delta hos dem på grunn av familiens økonomi, men oppgir det er vanskelig å identifisere hvem som trenger hjelp.

Det kommer videre forskning i 2025 fra ISF. Flere forskningsartikler er på trappene, blant annet om betydningen av økonomiske ressurser for unges fritidsdeltakelse og om forskjeller i frivillige organisasjoners arbeid med inkludering av unge.

Rapporten fra Æra ved ble presentert av Mats Bruun Høy og inneholder linnsikt som ble til gjennom «læringssløyfer». Arbeidet bygger på informasjon og erfaringer som finnes fra kommunene, i verktøy som ALLEMED og Ungfritid.no og fra andre aktører i prosjektet.

åtte konsepter foreslått av ICYVOL om alt fra "inkluderingsbot" til "foreningsdag".
KONSEPTER: Prosjektet har gått fra 15 nøkkelinnsikter, til åtte konsepter, til tre konsepter. Foto: Æra

Disse tre konseptene skal prioriteres i 2025:

  • Samle og synliggjøre på nett
  • InkluderingsBOT
  • Oppsøkende brobygger

Arbeidet med de prioriterte konseptene tas videre i samarbeid med partnerne og planlagte aktiviteter i regi av Frivillighet Norge og LNU i 2025.

Tiltakene må sees i sammenheng

Mira Aaboen Sletten, forsker ved NOVA mener at når man skal jobbe med økt inkludering må man ta på alvor ulike aktørers roller. Samarbeid er avhengig av at man respekterer hverandres hovedfunksjon som henholdsvis frivillig organisasjon eller offentlig aktør.

– Inkluderingsarbeidet må inn i driften og ikke bare komme som ekstra prosjekter med kort finansiering for organisasjonene. Mange organisasjoner ønsker å være oppsøkende brobyggere, men får ikke muligheten. På skolen møter man alle barn og unge, og foreldrene. Derfor er skolen er en viktig for informasjon om deltakelse i foreninger, påpekte generalsekretær Ragnhild Bjørkum Vassbotn i Landsrådet for Norges barne- og Ungdomsorganisasjonar (LNU).

Dame i gul skjorte prater foran en forsamling
SKOLEN SOM ARENA: Generalsekretær Ragnhild Bjørkum Vassbotn i LNU understreket skolens viktige potensiale til å informere barn og unge om frivillige organisasjoner. Foto: Maiken Arnesen.

Skolen har en viktig samfunnsrolle for å gi informasjon om rettigheten og muligheten til å delta i varig fritidsaktivitet i frivillige organisasjoner.

– Deling av data og informasjon fra organisasjoner er viktig i dette arbeidet, mener generalsekretær i Frivillighet Norge Stian Slotterøy Johnsen.

Statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet Erlend Kaldestad Hanstveit ble utfordret på å dele sine tanker om hvorvidt gratisprinsippet i skolen hindrer deling av info om fritidsaktiviteter eller ikke.

– Gratisprinsippet og reklameforbudet i skolen er en problemstilling som det jobbes med. Reklameforbudet er noe annet enn å synliggjøre fritidstilbud i regi av frivillige organisasjoner, svarte han, og la til:

– Det må gås opp noen stier slik at skolene kan informere om varige fritidsaktiviteter i frivillige organisasjoner på en god måte.

Et sterkt forskingsmiljø og kreative innovasjonstanker bidrar i nybrottsarbeid, påpekte Kladestad Hanstveit videre.

– Vi ser muligheter for deling av data som vi ikke så for 10 år siden, og nye muligheter ved digital oversikt, en «inkluderingbot» og funksjonen som brobyggere mellom barn og fritidsaktivitet, sa han.

Mann i rød skjorte prater foran en forsamling
DELING: Generalsekretær i Frivillighet Norge Stian Slotterøy Johnsen tror deling av data mellom organisasjoner kan bidra til økt deltakelse i fritidsaktiviteter. Foto: Maiken Arnesen

Eli Blakstad, statssekretær i Barne- og familiedepartementet var opptatt av at vi må snakke mer om hvordan vi styrker laget rundt barnet, men også hvordan vi kan styrke laget rundt foreldrene. Regjeringen arbeider med stortingsmeldingen SUM sosial ulikhet og mobilitet som forventes våren 2025, og vi må tenke på hele familien i tiltakene fremover.

– Tal frå Institutt for Samfunnsforsking viser at 12% av unge aldri har deltatt i ein organisert fritidsaktivitet etter at dei ble 10 år! Inkludering er ikkje berre noko vi gjer for barn og unge, det er noko vi gjer saman med dei. Det er barn og unge sjølv som deltek, som veit kva som fungerer og ikkje, og som kan bidra med perspektiv og løysingar vi som litt meir vaksne kanskje ikkje ser, sa Generalsekretær Ragnhild Bjørkum Vassbotn i Landsrådet for Norges barne- og Ungdomsorganisasjonar (LNU).

Arbeid med rekruttering og inkludering i organisasjonene

Frivilligheten har fått et stort ansvar i å følge opp både Fritidserklæringen og handlingsplanen Alle inkludert. Det er mange gode initiativer i frivillig sektor for å inkludere flere i fritidsaktiviteter, slik som Aktivitetsguider, Musikkfaddere, Styrk-prosjektet og arbeidet med å vise frem god informasjon om varig fritidsaktivitet. Erfaringer fra Ungfritid.no som nasjonalt rekrutteringsverktøy og Støttesiden med mulighet for gjenbruk av data benyttes inn i flere andre prosjekter.

I samarbeid med ICYVOL prosjektet skal LNU og Frivillighet Norge jobbe videre for inkludering i frivillige organisasjoner i 2025. Det er tidligere lagt ut en nettsak fra ISF med en publisert rapport om arbeidet med ICYVOL, en verktøykasse for inkludering: Interaktiv forskning for utvikling av verktøy for inkludering av barn og unge i fritidsaktiviteter.

Kontaktperson

Bilde av Vanja Konradsen
Vanja Konradsen
Prosjektleder, Økt deltakelse
Frivillig.no, Ungfritid.no
215 67 666 / 982 56 770
vanja@frivillighetnorge.no

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Les personvernerklæring