Hopp til hovedinnholdet

Langsiktig og utålmodig

Publisert:
Oppdatert:
Innledere på samlingen i Inkludering på topp 2. juni 2021
Innlederne på Inkludering på topp 2. juni 2021: Marit Bulie (Foto DNT), Noor Jdid (Kirkens Bymisjon), Rasmus Olstad Semmerud (Foto NFF), Selma Benmalek (Foto Nora Saifi) og Marit Aure (Foto UiT).

Hvilke strukturer avgjør mangfoldet? Dette søkte vi å svare på i årets første samling i Inkludering på topp. Frivillige organisasjoner delte sine erfaringer med å ta i bruk arbeidsverktøy som et viktig steg i å forankre og i å skape målrettet endring. Vi fikk også høre hva forskning kan fortelle oss om de strukturene som enten fremmer eller hemmer mangfold i samfunnet.


Inkludering på topp

I programmet Inkludering på topp jobber Frivillighet Norge med å øke det etniske mangfoldet i ledelsen og blant ansatte og tillitsvalgte i frivillige organisasjoner. Vi utforsker kunnskaper og erfaringer om dette, og utvikler verktøy som frivillige organisasjoner kan bruke.

Nyttige verktøy for strategisk arbeid

I inkludering på topp er det utviklet arbeidsverktøy for økt mangfold. Frivillighet Norge har også vedtatt en Mangfoldsplakat som vi oppfordrer alle frivillige organisasjoner til å signere.

Norges Fotballforbund og Den Norske Turistforening har tatt disse verktøyene i bruk i sitt strategiske arbeid for å øke mangfoldet og utvikle organisasjonen.

Flere må kunne identifisere seg med oss

Fagansvarlig for Fair play og inkludering Rasmus Olstad Semmerud i Norges Fotballforbund la vekt på at fotballens visjon, om at fotball er for alle forplikter. Arbeidet mot rasisme og diskriminering i fotballen er ekstremt viktig arbeid, som aldri må stoppe.
I løpet av det siste året har NFF blant annet satt ned fire arbeidsgrupper som jobber med dokumentasjon og innsikt, kommunikasjon, tiltak, retningslinje og verktøy og mangfold.

–Det er en stor utfordring for oss at vi ikke gjenspeiler befolkningen godt nok. I arbeidet mot rasisme er mangfold i alle ledd viktig.Arbeidsverktøyene i Inkludering på topp har vært svært nyttige for å reflektere over situasjon, få tips til arbeidet og jobbe med å finne ut hva vi skal gjøre for å nå målene om økt mangfold.

NFF har blant annet brukt arbeidsverktøyet Mangfoldig kommunikasjon til å øke bevisstheten om språk og bilder på alle sosiale medier og profiler, i kampanjer og i filmer. De er i gang med å vaske språket slik at flere kan identifisere seg med dem.

Forpliktelse fra toppen er avgjørende

Fagsjef for folkehelse og inkludering Marte Bulie i Den Norske Turistforening fortalte at i 2018 vedtok DNT en ny strategi på sitt Landsmøte, der arbeidet med mangfold står sentralt. Og i 2019 gjennomførte de et eget mangfoldsår og kampanjen med slagordet I naturen er alle velkommen.

– Det fungerer ikke at en person har ansvaret for arbeidet med mangfold. Det krever noe av hele organisasjonen. Forpliktelser fra toppen er avgjørende for å lykkes i arbeidet. Når flere i ledelsen er opptatt av mangfold og inkludering så jobbes det systematisk for inkludering.

Som en oppfølging avstrategien har DNT også laget en Handlingsplan for inkludering og mangfold. Marte fortalte at de har brukt Mangfoldsplakaten aktivt i arbeidet med den. De har også tatt arbeidsverktøyene i Inkludering på topp i bruk i arbeidet med å utvikle organisasjonen. I stillingsutlysninger fremheves mangfold som en styrke og at de ønsker å ansette mangfoldig. Valgkomiteen har fått nye retningslinjer der målet om inkludering er sentralt.

Nøding og sosial kapital

Marit Aure er professor sosiologi ved Institutt for samfunnsvitenskap ved Universitetet i Tromsø og prosjektleder for “Sustainable Diverse Cities: Innovation in Integration” 2017-2022, Cit-egration.

Hun har blant annet sett på hvordan frivillige organisasjoner møter nye tilflyttere. Mange er lite bevisst på å jobbe med dette, og selv med gode intensjoner lykkes man i liten grad med å rekruttere innvandrere som ledere i frivillige organisasjoner.

–For få ledere med flerkulturell bakgrunn er et demokratisk problem. Hvilke prosesser er det som er har skapt dette mønsteret? Man må finne ut hvorfor det er slik, og finne forklaringer for å kunne jobbe mot diskriminering i rekrutteringen.

Det er viktig å se på fasene i rekruttering når det kommer til mangfold. Rekruttering til verv inneholder ofte en fase av «nøding», der den man spør må overtales og forsikres om at vi har tro på at du kan gjøre en god jobb. Den som foreslår en kandidat går god for personen, med andre ord risikerer man å sette sin sosiale kapital på spill dersom den som blir valgt ikke innfrir forventningene. Rekruttering til verv starter med at noen har sett deg. For eksempel, vil valgkomiteen raskere henvende seg til de som er synlige i organisasjonen, som de kjenner og føler seg trygge på å skulle anbefale.

Ønsker å utvide begrepet aktiv medborger

Noor Jdid fortalte om sin doktorgradsavhandling "Taking part in society the way I am", der hun har forsket på hvem som egnes som en aktiv medborger i Norge og Danmark.

–Det ligger makt i å definere folk inn i slike kategorier. Jeg ønsker at begrepet aktiv medborger utvides, slik at det også kan inkludere folks levde erfaringer og reflektere mangfoldet i samfunnet.

Dette er viktig, også sett i forhold til frivilligheten. Hvilke forventninger må du innfri for å bli sett på som en god frivillig? Om disse forventningene blir for snevre blir rommet for å kunne delta i samfunnet og frivilligheten mindre.

Samlingen ble avsluttet med en panelsamtale mellom innlederne ledet av Selma Benmalek.

Les mer om Inkludering på topp her.
Her finner du arbeidsverktøyene til Inkludering på topp.

Her Finner du Mangfoldsplakaten.

Bilde av Ida Marie Holmin
Ida Marie Holmin
Assisterende generalsekretær
21 56 76 58
ida@frivillighetnorge.no

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Les personvernerklæring