Sivilsamfunnets oksygenballong i Europa
De norske EØS-midlene til sivilsamfunn er viktig for Europas utfordrede demokratier. Det var konklusjonen i samtalen "European democracies in crisis - what is Norway's role" under Arendalsuka torsdag 18. august.
Representanter fra sivilsamfunnet i Romania, Ungarn og Polen var til stede i samtalen, som ble arrangert i samarbeid mellom Raftostiftelsen, Human Rights House Foundation, Den norske Helsingforskomité, Amnesty og Frivillighet Norge, og ble ledet av Iver Ørstavik fra Raftostiftelsen.
Polske kvinner protesterer fortsatt
Fra Polen kom Marta Lempart. Hun er en kjent kvinnesaks- og LHBT-aktivist og grunnlegger av protestbevegelsen All-Poland Women's Strike, som har fått mye oppmerksomhet for sine generalstreiker mot blant annet abortlovgivningen i landet. Hun fortalte om store utfordringer med angrep og trusler, både for bevegelsen og henne personlig. Men hun fortalte også at deres enorme engasjement har bidratt til å øke oppslutningen om sivilsamfunnets bevegelser fra 18 til 52 prosent.
– På tross av trusler og fare, fortsetter folk i Polen å organisere demonstrasjoner i små byer rundt om i hele landet. Det er jeg stolt av, sa hun, og understreket betydningen av å holde trøkket oppe også på andre samfunnsområder
– Jeg vil ikke sitte i et hjørne og gråte over tapte abortrettigheter. Vi (i kvinnebevegelsen) trenger fortsatt å være der ute og protestere mot endringene i det polske rettssystemet og kjempe for domstolenes uavhengighet, sa Lempart.
Oksygenballong fra Norge
– Da Norge bestemte at 10 prosent av landets EØS-kontingent skulle gå til sivilsamfunnet og at disse skulle fordeles av en fondsoperatør som var uavhengig av myndighetene, var det revolusjonerende for mange donorer, sa Ionut Sibian. Han er leder for Civil Society Foundation Romania og medlem i EESC - EUs økonomiske og sosiale utvalg.
– EØS-midlene fra Norge er en oksygenballong for sivilsamfunnet i Romania. Det er ingen andre som finansierer områder som LHBT+ eller likestilling. Vi har både økonomisk og moralsk støtte fra dere når vi snakker med myndighetene, understreket han.
I Romania får over 1000 organisasjoner støtte fra Norge, 30 av dem i direkte samarbeid med norske organisasjoner gjennom Frivillighet Norge. Også de polske organisasjonene mottar EØS-midler fra Norge, mens Ungarn står utenfor fordi det ikke har vært mulig for Norge å få til en avtale om at pengene skal gå til en uavhengig operatør.
– Alle i Polen kjenner til de norske midlene etter at dere brukte dem til å stille krav til myndighetene når de ville endre rettssystemet. Dere klarte å bruke noe annet enn diplomatspråk, sa Marta Lempart og fikk støtte av Ionut Sibian.
– Norge har stilt krav til myndighetene gjennom EØS-midlene og har vist EU at dette er mulig. Nordmenn kan være stolte av den forskjellen dere gjør i Europa, sa han.
Verdier er ikke til salgs
– Ungarske myndigheter har gått til krig mot de uavhengige organisasjonene, sa programdirektør Aron Demeter fra Amnesty Ungarn. – Ungarske myndigheter har opprettet egne frivillige organisasjoner som de finansierer for å støtte deres egen politikk. For oss er det viktig å se forskjellen mellom disse og de uavhengige organisasjonene, sa han.
Demeter var opptatt av at det må finnes måter å støtte ungarske organisasjoner på selv om de ikke kan motta EØS-midler fra Norge. Ionut Sibian var enig i det, og både han og Marta Lempart var bekymret for hvordan det vil gå med organisasjonene i Polen og Ungarn nå som det blir et opphold i tilskuddene mellom to prosjektperioder.
– Polske organisasjoner trenger stabil, uavhengig finansiering til langsiktige oppgaver, slik EØS-midlene er. Vi kan ikke hoppe fra aktivitet til aktivitet, og vi kan aldri bytte verdier i midler, sa hun.