Flere tiltak for å nå målene i Frivillighetsmeldingen og Frivillighetserklæringen

Frivillighet Norge støtter regjeringens mål, men etterlyser flere konkrete tiltak for å nå dem

Kort om regjeringens frivillighetspolitikk

Regjeringen Solberg la i 2015 fra Frivillighetserklæringen. Den inneholder prinsipper og målsetninger for for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor.
Frivillighetserklæringen er ikke en forpliktende avtale, og regjeringen velger selv hvordan de følger den opp.
Frivillighetsmeldingen “Frivilligheita - sterk, sjølvstendig, mangfaldig” er en stortingsmelding om den statlige frivillighetspolitikken.
Frivillighetsmeldingen ble lagt fram i 2018, etter innspill fra frivillig sektor. Stortinget behandlet meldingen i mai 2019.
Målene for frivillighetspolitikken er bred og mangfoldig deltakelse, en sterk og uavhengig sektor, forenklingsreform og samordning av frivillighetspolitikken.
Frivillighet Norge støtter målene, men etterlyser flere konkrete tiltak for å nå målene.

Frivillighet Norges syn

Frivillighet Norge glad for at det er lagt fram en ny frivillighetsmelding som rammer inn frivilligheten som politikkområde. Vi slutter oss til de overordnede målene om bred deltakelse, en sterk og uavhengig sektor, forenklingsreform og en samordnet frivillighetspolitikk og ser fram til arbeidet med å sette disse målene ut i live.

Frivillighet Norge er glad for at frivillighetens viktige rolle i samfunnsutviklinga generelt, og spesielt som grunnlag for demokratiet, slås fast. Stortingsmeldinga inneholder gode beskrivelser av utfordringer for frivilligheten og setter gode mål for frivillighetspolitikken. Vi savner imidlertid tilstrekkelige tiltak som vi mener er nødvendig for å nå målene.

Frivillighet Norge følger opp både Frivillighetserklæringen og Frivillighetsmeldingen på flere måter:

Vi er med på å implementere noen av tiltakene gjennom å gi innspill til Kulturdepartementet og delta i deres prosesser.
Vi holder regjeringen ansvarlig for deres egne målsetninger og tiltak som er lovet.

Vi jobber for å få på plass flere tiltak som kan bidra til å nå målsetningene.

Historikk i saken

2019:

Stortinget behandlet Frivillighetsmeldingen
2018:

Kulturminister Trine Skei Grande (V) la fram Stortingsmeldingen Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig
2017:

Etter innspill fra Frivillighet Norge offentliggjorde kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) at regjeringen startet arbeidet med en ny frivillighetsmelding.
2007:

Kulturminister Trond Giske (Ap) la fra Stortingsmeldingen “Frivillighet for alle”

Bakgrunnstoff

Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig — Den statlege frivilligheitspolitikken: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-10-20182019/id2621384/
St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Stmeld-nr-39-2007-/id477331/sec1

Hva mener partiene?

Det er i stor grad enighet blant partiene om både målene for frivillighetspolitikken og de fleste tiltakene. Partiene prioriterer imidlertid litt ulike tiltak høyest. Da Stortinget behandlet Frivillighetsmeldingen gikk opposisjonspartiene lenger gjennom å innfri frivillighetens hovedkarv om full og rettighetsfestet momskompensasjon. Regjeringspartiene støtter på sin side regjeringens opptrappingsplan. På den andre siden mente de borgerlige partiene at partiene på venstresiden i for stor grad lar overordnede politiske mål legge føringer for frivillighetspolitikken.

Les vår oppsummering av debatten om Frivillighetsmeldingen.