Hopp til hovedinnholdet
Årsrapporter

Frivilligheten er beredskap i praksis

12. mars 2020 innførte regjeringen de strengeste restriksjonene i fredstid for å bekjempe koronapandemien.

Fra en dag til den neste var ikke Norge til å kjenne igjen. Resten av året levde vi med restriksjoner på alle former for arrangement og aktiviteter som samler folk.

De aller fleste aktiviteter i frivillige organisasjoner handler om å skape møteplasser. Pandemien rammet derfor frivillig sektor midt i sjelen. Lavere aktivitet, avlysninger, permitteringer, inntektstap og frafall av medlemmer og frivillige var noen av konsekvensene for organisasjonslivet. Samfunnet kommer til å merke effektene av dette i lang tid framover.

«De aller fleste aktiviteter i frivillige organisasjoner handler om å skape møteplasser. Pandemien rammet derfor frivillig sektor midt i sjelen.»

Stian Slotterøy Johnsen
Generalsekretær, Frivillighet Norge

Men koronapandemien viste også frivillighetens betydning i en krise. 

Jeg er imponert over hvor fort organisasjonene snudde seg. Allerede i løpet av mars 2020 var mange aktiviteter digitalisert eller tilpasset på andre måter. Organisasjoner bisto kommuner i beredskapsarbeidet, bemannet kontakttelefoner, informerte om pandemien i sine nettverk og sørget for praktisk hjelp til folk som ble isolert i hjemmene sine.

En lang rekke kreative og nye aktivi- teter oppsto i kriseåret, og bidro til å avhjelpe situasjonen for de som i særlig grad ble rammet av pandemien og smitteverntiltakene.

Digitale verktøy ble tatt i bruk i stor stil i frivilligheten. Dette bidro både til at organisasjonene opprettholdt kontakt med medlemmer og deltakere og til kompetanseheving i organisasjonene og i befolkningen generelt.

Koronakommisjonen har kritisert myndighetene for å ikke være forberedt på å håndtere en pandemi. I debatten i etterkant har flere trukket fram at det alltid vil være en tendens til at vi planlegger for den forrige krisen – og ikke den neste. En sterk og uavhengig frivillighet utgjør imidlertid en unik fleksibel beredskap for samfunnet.

Lag og foreninger består av folk flest over hele landet i små og store felles- skap rundt alt fra barnekor, historielag og fotballklubber til pasientforeninger og redningsgrupper. Det gir frivillighe- ten en unik evne til å avdekke behov og mobilisere til felles innsats, uavhengig av hvilken krise som rammer. I tillegg bidrar de frivillige organisasjonene til å skape og vedlikeholde et høyt nivå av tillit i samfunnet. Denne tilliten trekkes også fram av koronakommisjonen som en årsak til at håndteringen av pan- demien i Norge har gått bra, selv om myndighetenes forberedelse var dårlig.

En viktig lærdom er at myndighetenes samarbeid med frivilligheten har fungert best der hvor det allerede var etablert gode rammer i forkant. Det tar tid å bli kjent, bygge relasjoner og tillit, som er avgjørende for samarbeid. Derfor er det viktig at frivilligheten og myndighetene har en kontinuerlig dialog, både lokalt og nasjonalt.

Det er for tidlig å slå fast hvilke lang- siktige konsekvenser pandemien vil ha. Jeg er spesielt bekymret for at flere slite med psykiske helseplager og at de økonomiske forskjellene i samfunnet er forsterket. Også på disse områdene utgjør frivilligheten en viktig beredskap. Derfor er det viktig at frivilligheten er med, både i gjenoppbyggingen av samfunnet etter denne krisen og når vi forbereder oss til den neste.

Stian Slotterøy Johnsen
Generalsekretær, Frivillighet Norge

Koronapandemien og frivillige organisasjoners økonomi
Gå til neste side