Hopp til hovedinnholdet

Vi feirer frivillighetens år 2022! Les mer →

Årsrapporter

Fra pandemiår til 2030

Hurdalsplattformen ga seier til Frivillighet Norge

I september 2021 kom Norges nye regjering på plass, bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet med Sosialistisk Venstreparti som støtteparti. I oktober ble regjeringens samarbeidsplattform, Hurdalsplattformen, lansert. Her slås det fast at regjeringen vil «gi full momskompensasjon gjennom ei regelstyrt ordning til idrett, frivilligheit og kultur».

En full og regelstyrt ordning har vært Frivillighet Norge sitt viktigste krav siden 2005, og vi feiret lovnaden i plattformen som en seier for hele frivilligheten. Det er ennå ikke klart om beløpet som er satt av i statsbudsjettet for 2022, er høyt nok til å innfri full momskompensasjon, men kulturminister Anette Trettebergstuen har i alle fall lovet full momskompensasjon i 2022, som i 2021.

Hurdalsplattformen har flere politikkpunkt som gjelder frivillighet. Blant annet vil regjeringen øke grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjoner, sikre frivilligheten god tilgang på lokaler, anlegg og utstyr, forenkle og samordne regelverk og støtteordninger, styrke det frivillige opplæringstilbudet, styrke de frivillige organisasjonenes rolle i integreringsarbeidet og legge til rette for samarbeid med frivillige og ideelle aktører i eldreomsorgen.

Nettverk for frivillighetens håndtering av koronapandemien

Da Norge stengte ned i mars 2020, møtte de frivillige organisasjonene mange felles utfordringer. Da aktivitetene stengte ned, forsvant også inntektsmuligheter, frivillige og medlemmer. Samtidig viste pandemiperio- den nye hender og muligheter som kan være verdifulle inn i framtida.

Med dette som utgangspunkt, tok Frivillighet Norge initiativ til et nettverk for frivillighetens håndtering av koronapandemien i 2020. Det var et åpent forum, der medlemsorganisasjoner kunne dele erfaringer med hverandre og Frivillighet Norge underveis. For Frivillighet Norge var det en viktig lyttepost i en situasjon som endret seg mye og til tider dramatisk.

«frivilligheten har spilt en viktig rolle for mange under pandemien – både gjennom bistand i beredskapsarbeidet, kommunikasjon til ulike grupper og opprettholdelse av aktivitet og sosial støtte til mennesker»

NOU 2021:6 Myndighetenes håndtering av koronapandemien
(Koronakommisjonens rapport)

Koronakommisjonens rapport

I Koronakommisjonens første rapport, NOU 2021:6 Myndighetenes håndtering av koronapandemien, evalueres samarbeidet med frivilligheten. Det legges særlig vekt på beredskapsorganisasjoner, men også på andre som har spilt en direkte rolle med for eksempel informasjonsformidling. Kommisjonen konkluderer slik:

Vi ser at frivilligheten har spilt en viktig rolle for mange under pandemien – både gjennom bistand i beredskapsarbeidet, kommunikasjon til ulike grupper og opprettholdelse av aktivitet og sosial støtte til mennesker. Brukerperspektivet fra pasientorganisasjoner er verdifullt for myndighetenes krisehåndtering. Kommisjonen mener det vil være nyttig å evaluere samarbeidet mellom myndighetene og frivilligheten for å trekke ut gode erfaringer for likeverdig offentlig – frivillig samarbeid for framtiden. Samarbeid i krise bør bygge på likeverdig samarbeid i normalsituasjoner.

Kommisjonen skal avlevere sin avsluttende rapport 26. april 2022.

Modell: Frivillighet Norge

Frivilligheten mot 2030

Våren 2021 hadde koronapandemien vart ett år. Mange av de frivillige organisasjonene begynte å kjenne på langtidsvirkningene av pandemien og tiltakene for å bekjempe den. Vi så også at mange av de utfordringene vi allerede hadde begynt å se i samfunnet, ble forsterket under pandemien.

På vei ut av pandemien er det nødvendig å tenke nytt og godt i arbeidet med å bygge opp samfunnet igjen. Frivillige organisasjoner har alltid vært i front i samfunnsutviklingen og har vært raskt ute med å identifisere behov i befolkningen og tilpasse drift og aktiviteter til disse. Vi ønsket derfor å løfte blikket sammen med våre medlemsorganisasjoner og se frivilligheten inn i framtida.

Vi satte i gang en scenarioprosess, som skulle identifisere drivkrefter som påvirker frivillige organisasjoner, identifisere hva rammevilkårene og frivillige organisasjonene kan være i 2030 og se på hva slags grep som kan tas for å møte disse. Prosessen ble gjennomført blant våre medlemsorganisasjoner med en kombinasjon av dybdeintervjuer og ideverksteder.

Rapporten fra arbeidet ble presentert på Frivillighetens dag 5. desember 2021. På bakgrunn av de mange drivkreftene som ble identifisert, skisserer rapporten to motsetninger frivillige organisasjoner står i:

  • Forventninger om å bruke mer tid på aktiviteter i stedet for administrasjon, samtidig som kravene til rapportering øker, herunder nye lovbestemmelser som krever mer administrasjon.
  • Økende kompetanse i frivillig sektor, men likevel økende styring ovenfra og ned, gjennom forhåndsdefinerte forventninger som følger tilskuddsmidler.

Med disse utfordringene og mulige samfunnstrender som utgangspunkt, skisserte rapporten fire scenarier framover for frivilligheten i 2030, som hvert plasserer seg på to akser:

  • En akse mellom høy grad av tillit og autonomi på en ene siden og sterk økonomisk, politisk og juridisk styring på den andre.

  • En kryssende akse mellom individuelle, egosentriske behov på den ene siden og sterk fellesskapsfølelse i befolkningen på den andre.

Dette ga fire scenarier, som kan ses på modellen over. Scenariene er ment som ytterpunkter, som utgangspunkt for å tenke på overordnet nivå.

«Vi ønsket å løfte blikket sammen med våre medlemsorganisasjoner og se inn i framtida»

Frivillighet Norge
Europeisk samarbeid og perspektiv
Gå til neste side