Hopp til hovedinnholdet

Vi feirer frivillighetens år 2022! Les mer →

En helhetlig frivillighetspolitikk

Frivillig aktivitet skjer i stor grad i lokalsamfunnene, der folk bor. Frivillighet Norge har siden 2012 jobbet med lokal frivillighetspolitikk i kommunene og fylkeskommunene, for å støtte og legge til rette for lokale lag og foreningers aktivitet i lokalsamfunnene.

En helhetlig frivillighetspolitikk bør være en del av kommunens planverk og omfatte både hvordan kommunen legger til rette for frivillige organisasjoner, og hvordan kommunen og frivillige organisasjoner skal samarbeide. Målet med en frivillighets- politikk er at kommunen skal legge til rette for at frivilligheten får gode vilkår, og dermed kan skape gode aktiviteter for lokalbefolkningen.

Kontakt med frivillige organisasjoner

Frivillig sektor er en uavhengig og selvstendig samfunnssektor som plasserer seg mellom næringslivet og offentlig sektor. Frivillig sektor må anerkjennes på lik linje med andre sektorer i samfunnet. Samarbeid og samhandling mellom offentlig og frivillig sektor skal baseres på likeverdig partnerskap, og gjensidig respekt for hverandres roller.

Kommunens kontaktperson ut mot frivilligheten

Et sentralt virkemiddel i en lokal frivillighetspolitikk er at det finnes en eller flere ansatte som har ansvaret for kontakten med frivillig sektor. Dette omtales ofte som en frivillighetskoordinator, som kan fungere som kommunens eller bydelens en-dør-inn funksjon for frivilligheten. Dette er etter Frivillighet Norges oppfatning en viktig nøkkel for å senke terskelen for dialog og samhandling mellom frivillig og kommunal sektor. Dette omtales også som sentralt i relevant forskning om kommunal frivillighetspolitikk.

Samarbeid mellom kommunal og frivillig sektor pekes på som viktig, også fra statlig hold, blant annet av Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, og frivilligheten ønsker å bidra til å bygge gode lokalsamfunn. Et mangfold av lag og foreninger er med på å skape tillit, samhold og trivsel. Kommunen og frivilligheten kan spille hverandre gode, og da er de avhengige av å snakke sammen.

3 av 5 respondenter i undersøkelsen oppgir at deres kommune har en egen ansatt i kommunen som har ansvar for kontakt med frivillige lag og foreninger. Av de som oppgir at de har en kontaktperson, svarer 3 av 4 at de har en vedtatt frivillighetspolitikk i kommunen.

Har dere en egen ansatt som har ansvar for kontakt med frivillige lag og foreninger i kommunen (i større eller mindre stilling, som f.eks en frivilligkoordinator)?

(n=250)

62

Ja

34

Nei

Har dere en oppdatert oversikt over frivillige lag og foreninger i deres kommune?
(n=250)

71

Ja

19

Nei

71 prosent av respondentene oppgir også at de har en oppdatert oversikt over frivillige lag og foreninger i sin kommune. Dette kan være en oversikt over hvilke lag og foreninger som har aktivitet i kommunen, og også kontaktpersoner i disse organisasjonene.

I fritekstsvarene av de som oppgir at de har en oppdatert oversikt, forteller flere av respondentene om ulike typer portaler og nettsider der de har oversikt over både organisasjonene og hvilken type aktiviteter de har. Noen opplever at dette styrker dialogen med frivillige lag og foreninger, mens andre synes det er utfordrende å holde oversikten oppdatert.

Kommunens rolle som tilrettelegger
Gå til neste side