Utvalgte prosjekter
Frivillighetens år 2022:
Frivillighetens år er et tiltak i Frivillighetsmeldingen som regjeringen la fram i desember 2018. Målene for markeringsåret var:
- Økt deltakelse i frivillig sektor
- Økt tilgjengelighet i frivillig sektor
- Å synligjøre frivillig sektors betydning i samfunnet.
Kronprins Håkon har vært Frivillighetens års høye beskytter og Kong Harald omtalte markeringsåret i sin nyttårstale da året startet. Frivillighetens år fikk også holde åpningstalen under Arendalsuka 2022. Året hadde svært høy synlighet i redaksjonelle medier: Det ble nevnt i til sammen 6706 artikler. En befolkningsundersøkelse IPSOS gjorde i desember viser at 51 % visste at 2022 var Frivillighetens år. Det er gjennomført over 2000 markeringer av Frivillighetens år fra Svalbard til Lindesnes.
Den negative pandemitrenden snudde i 2022. De av Frivillighet Norges medlemmer som organiserer enkeltpersoner, rapporterer at medlemstallene økte med 12% fra 2021 til 2022. Undersøkelsen viser også at 45% av organisasjonene i opplever at det er økt interesse for å bidra med frivillig innsats. 13% sier det var enklere å skaffe finansiering til aktiviteter. Frivillighetsbarometeret viser at andelen som gjør frivillig innsats er økt fra 55% til 58%.
Frivillighet Norges undersøkelser viser at 70 % av Frivillighet Norges medlemmer og 86 % av kommunene deltok i Frivillighetens år. De fleste kommunene har deltatt i mer enn ett arrangement. Både kommunene og organisasjonene sluttet i stor grad opp om de nasjonale signalarrangementene: særlig Sykkelturen fra Nordkapp til Arendalsuka og TV-aksjonen. I en undersøkelse Rambøll har gjort blant lag og foreninger i hele landet opplyser 28% at de har deltatt i markeringsåret.
Frivillighetens år fikk støtte fra Sparebankstiftelsen DNB og delte ut 5 mill. kr til 236 lokale VÅR DAG arrangementer som er dokumentert på vaardag.no. Over 400 VÅR DAG-arrangementer ble registrert i arrangementskalenderen på Frivillighetens års nettside. Mange vil gjenta VÅR DAG-markeringen i årene som kommer. Arrangementskalenderen der organisasjonene kan annonsere aktiviteter og arrangementer vil videreføres på Frivillighetnorge.no. Frivillighet Norge vurderer å søke om støtte fra Sparebankstiftelsen DNB til å videreføre støtteordningen.
I samarbeid med ulike organisasjoner ble det avviklet 12 signalarrangementer, hvorav 6 hadde nasjonalt omfang, og 25 andre tiltak for å løfte fram ulike deler av frivillig sektor. Blant samarbeidsprosjektene var Barrierefri Fritid som er et verktøy for inkludering av flere med funksjonshemninger i fritidsaktiviteter, og Kræsjkursene i normkreativ metode for organisasjoner som vil ha flere med flerkulturell bakgrunn inn i styrer og ledelse. Det har vært stor etterspørsel etter verktøyene etter lansering på Arendaluka 2022 og NIPA 2022.
Frivillighetensmuseum.no ble lansert i februar. På Bibliotekdagen 1.9. 2022 var museet utgangspunkt for at mer enn 100 biblioteker i hele Norge markerte Frivillighetens år sammen med lokalt foreningsliv. Museet ble også vist på skjermer og i form av fysiske gjenstander, i tre uker før jul utenfor Oslo City og på Virkes årskonferanse. Bildene, filmene og historiene i Frivillighetens museum kan benyttes av frivillige organisasjoner, det offentlig og skoleverket til å illustrere frivillig sektors betydning.
Frivillighetens år produserte sammen med Norsk Tipping 20 episoder av podkasten Frivillig med Solveig Kloppen som er tilgjengelig på alle podkastplattformene.
Det ble det satt rekord i nominasjoner til Frivillighetsprisen med over 500 nominerte. Kronprinsparet inviterte 60 fra listen til et gjestebud for frivillige på Skaugum. Posten Norge AS inviterte finalistene til prisen, til lansering av frimerket som ble laget i anledning Frivillighetens år.
Som avslutning ble årets mest vellykkede kampanje avviklet i desember i form av at vi takket ulike deler av frivillig sektor for deres samfunnsbidrag, og beskrev dette med konkrete overveldende fakta. Kampanjen skapte stor oppmerksomhet på sosiale medier.
Internasjonalt perspektiv: 2022 har vært et år der situasjonen i Europa har stått høyt på manges agenda.
24. februar 2022 invaderte det russiske regimet Ukraina. Krigen kom tett på oss, og engasjerte mange i Norge. Frivillighet Norge opprettet derfor raskt en nettside med oversikt over muligheter til å hjelpe i våre medlemsorganisasjoner. Denne ble mye besøkt og ble også referert til av flere større medier, som Aftenposten, og bidro til å kanalisere folks giverglede dit den gjør nytte for seg. Frivillighet Norge hadde tidlig et møte for våre medlemsorganisasjoner om hvordan de kan bidra til å løse utfordringer som følge av krigen i Ukraina, med foredragsholdere fra Røde Kors, Flyktninghjelpen og Den ukrainske foreningen i Norge. Vi var dessuten med og arrangerte Active Citizens Days i Oslo i mars, med flere foredragsholdere som kom rett fra arbeid med flyktningsituasjonen i Ukrainas nærområder.
Krigen har nå vart i over et år, og mange er på flukt. Bare i 2022 kom det over 35 000 ukrainske flyktninger til Norge, og regjeringen spår at det kommer minst like mange i 2023. Ikke siden andre verdenskrig har Norge tatt imot noe i nærheten av like mange flyktninger. Det skaper ekstraordinære behov for innsats, ikke minst i frivilligheten. Fra pandemien lærte vi betydningen av gode samarbeid med det offentlige i ekstraordinære situasjoner. Det blir minst like viktig nå. KS og Frivillighet Norge har laget felles råd til kommuner som vil samarbeide med frivillige organisasjoner om mottak av flyktninger.
Frivillighet Norge har også vært engasjert i andre internasjonale fora. I 2022 var siste utlysningsrunde av Active Citizens Fund Romania, de norske EØS-midlene til sivilsamfunn i Romania, hvor vi er med som fondsoperatør. I den forbindelse hadde vi også en ekspertworkshop i Bucuresti, der norske eksperter underviste rumenske organisasjoner i arbeid med kjønn og likestilling. Vi hadde også en studietur for rumensk ungdom til Norge i forbindelse med vår skolering av unge ledere i frivillighet. I 2022 gikk vi også inn i et EØS-støttet prosjekt i Bulgaria, hvor vi bidrar til å lage en komparativ studie av norsk og bulgarsk frivillighet. Vi deltok dessuten i møter flere europeiske sivilsamfunnsfora, hvor særlig situasjonen som følge av krigen i Ukraina var tema.
2022 var også året da Nobels fredspris framhevet viktigheten av sivilsamfunnet ved å gi prisen til menneskerettsforkjemperen Ales Bialiatski fra Belarus, den russiske menneskerettighetsorganisasjonen Memorial og den ukrainske menneskerettighetsorganisasjonen Center for Civil Liberties. Vi var veldig glade for å ha med oss Sasha Romantsova fra Center for Civil Liberties på direkteoverføring fra Kyiv på Frivillighetens dag 5. desember. Hennes ord gjelder i et krigsherjet Ukraina, i et ustabilt Europa og helt inn i de mest fredelige kommunene i Norge:
“Civil society is the base of democracy. We need to remember that we are powerful. Ordinary people can change anything if they feel that it is true, if they feel that it is really important.”