Frivillighetens forventninger til Stortingsmeldingen

Frivillighetens forventninger til Stortingsmeldingen

Oppsummering av seminar om frivillighetsmeldingen på Stortinget.

Publisert   | Sist oppdatert 

Regjeringspartiene i Familie- og kulturkomiteen og Frivillighet Norge arrangerte felles seminar om frivillighetsmeldingen som kommer før jul. Alle medlemmene i Familie- og kulturkomiteen var invitert og formålet med møtet var å forberede medlemmene av komiteen på frivillighetens forventninger til frivillighetsmeldingen. Fra frivillig sektor deltok rundt 70 representanter. Vi har oppsummert seminaret og de viktigste forventningene i den kommende stortingsmeldingen om frivillighet fra deltakerne. 

Rettighetsfesting og fullfinansiering av momskompensasjonsordningen

Gøran Byberg fra Søndagsskolen Norge og Unni Færøvik fra Korpsnett Norge holdt innlegg om momskompensasjonsordningen. I essens belyste innleggene problemene med avkortning og uforutsigbarhet. For det det første får organisasjonene avkortet momskompensasjonen, det vil si at de får kompensert en mindre andel enn det de har hatt i momskompensasjon. I praksis betyr det at frivilligheten pålegges en avgift næringslivet slipper. Når organisasjonenes penger går til å betale avgifter blir det færre midler til organisasjonenes aktivitet, noe både Byberg og Færøvik illustrerte.

Manglende fullfinansiering fører også til uforutsigbarhet for organisasjonene. Momsutgifter i januar 2017, kompenseres ikke før i desember 2018. Når organisasjonene skal vedta sine budsjetter for 2018 er det med andre ord usikkert hva de skal budsjettere med i kompensasjon fordi det avhenger av vedtak i statsbudsjettet. For lokallag, som for eksempel et enkelt korps, fremstår dette som unødig uforutsigbart og komplisert.

 

Momskompensasjon til bygg og anlegg

Arnt Holte fra Blindeforbundet og Per Tøien fra Norges idrettsforbund holdt innlegg om momskompensasjon til frivillighetsbygg og idrettsanlegg. Per i dag er det momskostander til investering og oppgradering av idrettsanlegg som blir kompensert. Alle investeringer til frivillighetsbygg, i betydningen organisasjonseide bygg til bruk i organisasjonenes aktivitet, må organisasjonene dekke momskostnadene til selv. Frivillighet Norge mener arbeidet med å etablere en momskompensasjonsordning for frivillighetsbygg må starte.

 

Forenkling og dobbeltarbeid

Styreleder i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), Rode Margrete Hegstad, snakket om forenkling og dobbeltarbeid. Hele frivilligheten er spent på hva som blir det konkrete innholdet i forenklingsreformen for frivilligheten som regjeringen har varslet. For organisasjonene vil det være til stor hjelp dersom regnskap, medlemstall osv. bare må leveres én gang, og at offentlige tilskuddsforvaltere deler informasjon med hverandre. Det ville også være en fordel om kommunene benyttet samme løsning for å låne ut skolelokaler.

 

Rekruttering og digitalisering

Generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening, Grete Herlofson, snakket om digitalisering av frivillig sektor. Samfunnets behov for flere nye frivillige er stort og blir større. Meldinger som “Leve hele livet” trenger samarbeid med frivilligheten for å kunne gjennomføres og ensomheten er en stor utfordring i befolkningen.

Frivillige organisasjoner har nå et velfungerende digitalt rekrutteringsverktøy som når ut til nye folk som har lyst å gjøre noe for andre. Frivillig.no har etablert seg som en viktig vei inn i frivillige organisasjoner og når særlig ut til unge og flerkulturelle som ikke har vært frivillige før. Det er mye god folkehelse i frivillig innsats. Fellesskapene som frivillige organisasjoner kan tilby de nye frivillige er viktige arenaer for mening og mestring i hverdagen. Markedsføring av Frivillig.no har bidratt til å inspirere flere til frivillig innsats og gir økt kjennskap til hvordan man kan komme i kontakt med frivillig sektor der man bor, eller knyttet til den saken man ønsker å engasjere seg for. Dette tiltaket er av stor verdi og bør finansieres videre.

I dialogen med komitemedlemmene var det også tema som ble tatt opp.

Tilskudd til frivillige organisasjoner og frivillighetens uavhengighet

Ifølge en rapport fra Senter for forskning om sivilsamfunn og frivillig sektor kom totalt 22 prosent av inntektene til frivillige organisasjoner fra staten i 2013. 63 prosent var egengenererte inntekter (kontingenter, avgifter, salg, arrangementer, med mer) og 15 prosent private bidrag. Frivilligheten er med andre ord i stor grad økonomisk uavhengig av det offentlige. Det viktigste premisset for at frivilligheten skal være uavhengig er likevel ikke hvilken kilde inntektene hentes fra, men hvilke føringer som gis for at organisasjonene skal kunne motta støtten eller gaven. Det offentlige bør prioritere ubundne midler som kan brukes på å realisere organisasjonenes formål, foran midler som er bundet til oppgaver det offentlige ønsker løst. En ekspertgruppe oppnevnt av Kulturdepartementet leverte en rapport om statlige tilskudd til frivilligheten i mai 2018. Gruppen anbefaler mer helhetlig styring og samordning, bedre utnyttelse av digitale muligheter og forenkling gjennom utvikling av Frivillighetsregisteret.

 

Frivillighetens rolle i beredskapen og samspill med det offentlige

Et robust samfunn må være i stand til å snu seg raskt for å møte nye og uventede utfordringer. Det kan være ekstremvær, naturkatastrofer eller terroraksjoner, eller det kan være en økning i antall som søker asyl, økt arbeidsledighet eller økt barnefattigdom. Hvis vi skal styrke denne beredskapen og omstillingsevnen må vi benytte oss av potensialet som ligger i bidrag fra sivilsamfunnet. For å styrke beredskapen er det avgjørende å sikre bedre koordinering mellom nødetatene, kommunene og de frivillige beredskapsorganisasjonene, motivere til flere øvelser og sikre forutsigbare rammevilkår for beredskapsaktører. Samtidig må bredden av frivillighetens bidrag til å forebygge krisesituasjoner og mobilisere befolkningen – slik vi blant annet så demonstrert under flyktningsituasjonen høsten 2015 -anerkjennes og støttes.

 

Samarbeid mellom kommuner, fylkeskommuner og frivilligheten


Frivillighet Norge har siden 2013 arbeidet systematisk med å bistå kommuner og bydeler med å utvikle en kommunal frivillighetspolitikk. Av de om lag 40 kommunene/bydelene Frivillighet Norge har inngått samarbeid med har 34 enten vedtatt eller er i prosess med å utvikle en frivillighetspolitikk. En undersøkelse blant foreningene i disse kommunen viser at den største utfordringen for frivilligheten er rekruttering av nye medlemmer. I 2018 har det vært et satsningsområde å inngå en tettere relasjon med fylkeskommunene. Telemark fylkeskommune fikk i 2017 prisen for Årets frivillighetskommune. Å bygge samarbeidsstrukturer som styrker kommunens dialog og samhandling med bredden av lag og foreninger lokalt og regionalt er viktig for å forebygge utenforskap, skape inkluderende møteplasser og bidra til gode folkehelsetiltak. Flere direktorater støtter aktivt Frivillighet Norges arbeid med å bistå kommuner og fylkeskommuner i å styrke relasjonen til frivillig sektor gjennom prosjektet Frivillighetsløftet.
Frivillige organisasjoner opplever samhandling med NAV som krevende da regelverket for arbeidssøkende i liten grad tillater bruk av tid til frivillig engasjement.

Se for øvrig Frivillighet Norges innspill til Stortingsmeldingen