Hopp til hovedinnholdet

Frivillige skaper verdier for mer enn 100 milliarder

Publisert:
Oppdatert:

Det er over halvparten så mye som hele industrien til sammen. Aldri før har den økonomiske verdiskapingen vært større i frivillig sektor. I tillegg kommer verdien de frivillige bidrar med i form av et varmere, mer levende og mer inkluderende samfunn, som ikke lar seg måle i kroner og øre.

- Statistisk Sentralbyrås satellittregnskap synliggjør det enorme bidraget fra alle de engasjerte frivillige til den nasjonale økonomien. Det er fantastisk at vi i Norge nedlegger mer enn 115.000 ulønnede årsverk år etter år, sier generalsekretær Birgitte Brekke i Frivillighet Norge.

Vi bidrar med 20.000 hver

De ferske tallene viser at frivillige bidrar med 101 milliarder til den nasjonale økonomien. I samme år bidro norsk industri med 179 milliarder. Gjennom et år yter hver innbygger i snitt en frivillig innsats som SSB beregner til en verdi av 20.000 kroner. Men vel så viktig som den målbare verdien, er tilliten, gleden og de varmere lokalsamfunnene som skapes.

- Det er en myte at den norske dugnadsånden er på retur. Vi ser tvert i mot at frivillig arbeid aldri har hatt så stor økonomisk verdi eller betydning for folk som nå, sier Brekke.

Helårsfrivilligheten kommer til syne i jula

I førjulstida bidrar kor, korps og orkestre med julekonserter, nissefester og julegrøt. Noen frivillige lager julefeiring for at alle skal ha noen å feire sammen med, mens andre svarer på telefonen når barn og ungdom trenger et lyttende øre.

- Nå i jula blir frivilligheten ekstra synlig, men satellittregnskapet viser at den frivillige innsatsen er enorm året rundt. Denne sterke frivillighetstradisjonen og dugnadsånden er arvesølvet vårt; vi pusser det og lar det skinne ekstra i jula, men vi har det hele året, sier Brekke.

Hun understreker at neste års satellittregnskap også bør ta for seg sektorens inntekter, ikke bare verdiskapingen.

- Frivillighetsfesten må ikke tas for gitt. Sektoren må sikres stabile rammebetingelser og uavhengighet fra politiske stemningsskifter, og derfor er det viktig å synliggjøre hvilke inntekter som ligger bak. 100-milliarderfesten oppstår ikke av seg selv. Frivillighet er ikke gratis, sier Brekke.

Hva er Satellittregnskapet for frivillig sektor?

Statistisk Sentralbyrå (SSB) offentliggjorde nytt satellittregnskap 19. desember. Regnskapene er utarbeidet årlig siden 2008, men grunnet metodikken er det året to år tilbake som omtales. Det omtalte regnskapet handler med andre ord om 2010.

Her kan du lese mer om hva et satellittregnskap for frivillig sektor er.

Satellittregnskapet for frivillig sektor bygger på nasjonalregnskapets begreper og tall, og beregner effekten av sektoren på en måte som er sammenlignbar med andre deler av økonomien. Frivilligheten blir nesten usynlig i nasjonalregnskapet (som fokuserer på private husholdninger, offentlig og privat sektor). Satellittregnskapet for frivillig sektor er laget etter FN-retningslinjer, og dette gjør det sammenliknbart med tilsvarende beregninger i andre land.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Les personvernerklæring