Søk

Gjestespalte i Nationen: Det må bli lettere å delta!

Publisert:
Oppdatert:

Halvparten av Norges befolkning deltar i frivilligheten. Å styrke frivilligheten er veien å gå for å øke deltakelsen i samfunnet, skriver generalsekretær Birgitte Brekke i Frivllighet Norge i gjestespalten i Nationen 23. mai.

Frivillighet Norge skriver med jevne mellomrom gjestespalter i NAtionen. Under følger innlegget slik det står på trykk onsdag 23.05.12

Det må bli lettere å delta

Det finnes et lag eller en forening for alle. De frivillige organisasjonene er et godt utgangspunkt for å fange opp dem som faller utenfor. Hvordan kan frivillige organisasjoner og det offentlige samarbeide om å øke deltakelsen? Sivilsamfunnet er for mange den letteste veien inn i det norske demokratiet. 100.000 frivillige organisasjoner engasjerer nordmenn i saker som er viktige for dem, i barns hverdag, lokalmiljø, helse, kultur og mye mer.

I den norske velferdsmodellen et mål at alle skal delta i arbeidsliv og i samfunnsliv. Deltakelse i samfunnsliv sikrer levende demokrati, sosial kapital og trivsel. Arbeid sikrer inntekt for den enkelte og økonomisk verdiskaping.

Frivillige organisasjoner spiller hver dag en viktig rolle i vår velferdsmodell. De er pådrivere for politisk og sosial utvikling, og løser nødvendige samfunnsoppgaver. Et levende demokrati trenger impulser fra borgerne. Frivilligheten danner kanaler inn i offentligheten for interessegrupper og engasjerte borgere. Organisasjonene er skoler i samfunnsdeltakelse.

Samfunnsforskere observerer at sammenhengen mellom deltakelse i arbeidslivet og samfunnslivet har forsterket seg i de senere årene. Det betyr at jo mindre tilknytning til arbeidslivet en person har, jo mindre sjanse er det også for at vedkommende deltar i samfunnslivet.

Sivilsamfunnet har ulike funksjoner og behov. Noen organisasjoner trenger praktisk bistand til å pusse båter, pakke klær, vaske gulv, lage mat osv. Andre har behov for personer som kan hjelpe elever med lekser, lære dem å fiske, snekre og strikke, besøke innsatte og stelle håret til eldre på sykehjem. Derfor har frivillige organisasjoner et enestående fortrinn: Det finnes oppgaver til alle.

Frivillige organisasjoner er ikke underlagt samme krav til inntjening og effektivitet som bedrifter og etater. Derfor har mange organisasjoner et handlingsrom som ikke arbeidslivet kan gi. Dette kan gi muligheter for læring og arbeidstrening for dem som i dag faller utenfor.

I 2011 hvor avgjørende sivilsamfunnet er for å skape endring, håndtere kriser, og gi samhold og trygghet. Det er tverrpolitisk enighet i Norge om at de frivillige organisasjonene fyller en rekke roller i samfunnet, for eksempel som møteplasser, læringsarenaer, kulturformidlere, ?vaktbikkjer?, demokratiskoler, påvirkningskanaler, skapere av identitet og tilhørighet, beredskapsaktører, produsenter av ulike tjenester, bidragsytere for å fremme folkehelsen og aktivitetsarenaer i lokalsamfunnene.

Halvparten av Norges befolkning deltar i frivilligheten og yter en formidabel innsats. Det at frivillige organisasjoner kan forholde seg til samfunnets mål, egne mål og behov samtidig som de mobiliserer folk til frivillig innsats, gir fleksibilitet og styrke til å løse samfunnsoppgaver. Bruk av andre metoder, identifisering av nye områder, temaer og behov skaper en solid sosial kapital og evne til omsorg og innovasjon. På den måten har frivillige organisasjoner alltid hatt en pionerrolle i utviklingen av velferdsstaten.

Vi har alle et ansvar for å forvalte de ressursene som ligger i et levende sivilsamfunn på en best mulig måte. Myndighetene har et særlig ansvar for å anerkjenne de frivillige organisasjonene. Å styrke frivilligheten er veien å gå for å øke deltakelsen i samfunnet.

Birgitte Brekke, generalsekretær, Frivillighet Norge.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Les personvernerklæring