Hopp til hovedinnholdet

Hva betyr samfunnsdeltakelse for helse og livskvalitet?

Publisert:
Oppdatert:
Fire mennesker sitter i lave stoler på en scene og snakker sammen.
Guri Idsø Viken fra Frivillighet Norge i samtale med Annikken Egelie og Frank Strømsten fra Fontenehuset i Rygge og Ida Madeleen Moe, fra Moss kommune. Foto: Frivillighet Norge

Frivillighet Norge inviterte i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, KS og Folkehelseforeningen til Møteplass folkehelse på Gardermoen 28. mars. Temaet for dagen var Hvordan kan frivillige organisasjoner forebygge ensomhet og hvilken rolle kan kommuner ta som tilrettelegger for dette?

På møteplassen møttes kommuner og frivillige organisasjoner. Deltakelsen fra organisasjonene var bred. Derfor ble vi kjent med både organisasjoner som primært jobber med ensomhetsforebygging og inkludering, men også med organisasjoner som har temaet som en positiv ringvirkning av sin aktivitet. Vi fikk også kunnskap om hvordan kommuner og organisasjoner sammen kan mobilisere mot ensomhet. Det var over to hundre deltakere på konferansen som bød på både råd om, og refleksjoner rundt, forebygging av ensomhet i en befolkning preget av to år med pandemi. Gjennom dagen stilte vi aktuelle spørsmål til deltakerne som de svarte på gjennom Menti.

Stian står på scenen og holder åpningsinnlegg. Bildet er tatt fra salen.
Stian Slotterøy Johnsen åpner Møteplass folkehelse. Foto: Frivillighet Norge

Folkehelse og livskvalitet

Stian Slotterøy Johnsen, generalsekretær i Frivillighet Norge, åpnet konferansen med å vise til at det folkehelsepolitiske målet om at folk skal leve lange, men også gode liv, deles av de aller fleste frivillige organisasjoner. Ensomheten treffer oftere unge enn resten av befolkningen og er alvorlig for den det gjelder. Det forkorter livet og gir dårligere livskvalitet. Det er flere studier som har pekt på hvordan sosial støtte og deltakelse i lokalsamfunnet, fritidsaktiviteter eller nabolaget virker positivt på folks helsetilstand. Deltakelse skaper tilhørighet, sosiale nettverk og en god balanse mellom opplevelse av egenfrihet og sosial tilhørighet.

Ensomhet kjenner ingen alder, men en undersøkelse om livskvalitet fra SSB viser store forskjeller i hvor fornøyd mennesker var med livet, alt etter hvor plaget de var av ensomhet. Blant dem som var mye plaget av ensomhet, var andelen som var lite tilfredse med livet hele sekstito prosent, mot bare ti prosent blant de som ikke var plaget av ensomhet.

Å snakke om ensomhet er på mange måter vanskelig. Det er derfor behov for en innsats fra hele samfunnet for å redusere skammen som kan være knyttet til det å være ensom. For å få til dette må offentlige instanser og både kommuner, fylkeskommuner, arbeidsliv og privat sektor og hele frivilligheten samarbeide.

Å engasjere seg i frivilligheten har effekt og kan være en vaksine mot ensomhet. Man får ny kunnskap og nye venner i trygge omgivelser, sa Slotterøy Johnsen under åpningen.

«Å engasjere seg i frivilligheten har effekt og kan være en vaksine mot ensomhet. Man får ny kunnskap og nye venner i trygge omgivelser.»

Stian Slotterøy Johnsen
Generalsekretær Frivillighet Norge

Statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt fra Helse- og omsorgsdepartementet, sa i sitt åpningsinnlegg at "Som fastlege opplevde jeg at jeg hadde for lite kunnskap om hva frivilligheten kunne tilby. Her har dere en oppgave med å informere". Regjeringen har gjennom Hurdalsplattformen utrykt at de vil "Gi frivillig sektor og idretten en viktig rolle i gjennomføringen av folkehelsetiltak og styrke kommunenes økonomi til nettopp sikre gode rammevilkår for frivillig og ideell sektor."

Krat Bjørkholt understreket at ensomhet ER en folkehelseutfordring, siden det påvirker livskvalitet negativt og øker risiko for dødelighet. Han uttrykte også bekymring over at ensomhet har økt spesielt blant barn og unge under pandemien og at å adressere dette blir nødvendig. Videre inviterte Statssekretæren salen til å komme med innspill til folkehelsemeldingen som trolig kommer i 2023.

Statssekretær Krat Bjørkholt står på scenen og holder sitt innlegg.
Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Ole Henrik Krat Bjørkholt. Foto: Frivillighet Norge

«Som fastlege opplevde jeg at jeg hadde for lite kunnskap om hva frivilligheten kunne tilby. Her har dere en oppgave med å informere.»

Ole Henrik Krat Bjørkholt
Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet

ABC til bedre psykisk helse

Steinar Krokstad fra HUNT-programmet ved NTNU og professor i sosialmedisin snakket engasjert om deltakelse i kulturfrivilligheten. Forskning viser at kulturdeltakelse gir bedre helse, bedre livskvalitet, mindre depresjon og mindre angst og mildere kroniske smerter. Sosiale aktiviteter gir mindre psykiske plager og forskning som nå pågår viser foreløpig at deltakelse i kulturfrivillighet reduserer bruk av fastlege blant menn.

Videre viste Krokstad til ABC for mental sunnhet. Den er døpt om til Hodebra og består av tre komponenter:

A Gjør noe aktivt – Hva er helt opp til deg. Vi mennesker trives mye bedre når vi gjør noe.

B Gjør noe sammen – Oppsøk sosiale felleskap. Å være sammen med andre mennesker er grunnleggende viktig for oss.

C Gjør noe meningsfylt – Vi alle trenger å føle oss verdifulle for oss selv og for andre. Finn noe å gjøre som gir deg den gode følelsen.

Skjermbilde fra en presentasjon som beskriver ABC for bedre psykisk helse.
Skjermbilde av ABC for bedre psykisk helse. Kilde: Krokstad/NTNU

I sofaen - tre samtaler om forebygging av ensomhet

Guri Idsø Viken fra Frivillighet Norge ledet tre sofasamtaler. I den første deltok Morten Hagen, virksomhetsleder i Gjøvik kommune, Steinar Krokstad fra NTNU og Ludvig Claeson fra Musikkens studieforbund. De samtalte om og reflekterte rundt kulturfrivillighetens betydning i å motvirke samt forebygge ensomhet og om hvordan kommuner og frivillige organisasjoner kan jobbe sammen om dette formålet. Vi fikk vite at de som deltar i kulturfrivilligheten lever lengre enn andre. Claeson la vekt på at både store og små fellesskap er viktige, og at det offentlige bør legge til rette for at organisasjonene kan drive med sin kjerneaktivitet, men ikke stille krav om at de skal jobbe målrettet med å forebygge ensomhet.

Den andre sofasamtalen var med Annikken Egelie og Frank Strømsten fra Fontenehuset i Rygge og Ida Madeleen Moe, frivillighetskoordinator i Moss. I denne samtalen fortalte kommunen om sitt samarbeid med frivillige organisasjoner, om frivillighetsforumet deres og hvordan de samarbeider med Fontenehuset. Fontenehuset ga oss et innblikk i organisasjonens oppbygging og filosofi og sammen fortalte de om samarbeidet kommunen og Fontenehuset har når det gjelder å mobilisere mot og forebygge ensomhet. Frank Strømsten delte egne erfaringer fra Fontenehuset og fra prosjektet Felleskap på hjul som er et samarbeidsprosjekt mellom flere frivillige organisasjoner, deriblant Fontenehuset og Moss kommune. Felleskap på hjul er en bil som drar rundt i kommunen med vafler, klær, informasjon og mulighet for en prat.

Den tredje sofasamtalen var med Rut Sollien, leder i Nannestad Sanitetsforening og Silje Kroken styremedlem i Norges Speiderforbund. De reflekterte rundt det å være frivillig i alle livets faser. I dette generasjonsmøtet fikk vi et innblikk i hva deltakelse i en frivillig organisasjon betyr for dem personlig og refleksjoner rundt ulike måter deltakelse kan forebygge ensomhet.

Tre mennesker sitter i lave stoler på en scene og snakker med hverandre
Guri Idsø Viken fra Frivillighet Norge i samtale med Rut Sollien fra Norske Kvinners Sanitetsforening og Silje Kroken fra Norsk Speiderforbund. Foto: Frivillighet Norge

Eksempler fra organisasjoner

Tre organisasjoner fortalte om hvordan nettopp de iverksetter og gjennomfører tiltak som forebygger ensomhet i sine organisasjoner.

Sara Soma og Lene Marø fra Blå Kors fortalte om sine frivillige som de kaller Tidgivere. Tidgiverne får opplæring og oppfølging og oppdragene er i tråd med hva de frivillige ønsker å bidra med. Blå Kors jobber med mennesker som sliter med psykisk sykdom, rus og kriminalitet. Noen trenger trening i å være sammen med andre mennesker, prate, gå ut, vaske tøy og leilighet. Andre trenger råd om økonomi, hvordan søke jobb, kle seg med mer. Blå kors har som motto «I sentrum står et menneske» og det gjelder både for de frivillige og de som trenger noen å støtte seg på.

Rabia Musawi presenterte LIN som er en flerkulturell organisasjon for innvandrere i Norge. LINs hovedformål er å bidra med tilrettelagte tilbud og kursvirksomhet med søkelys på språkutvikling, nettverksbygging og kompetansehevende tiltak. LIN jobber med hverdagsintegrering gjennom veiledning, seminarvirksomhet og rådgivning og samarbeider blant annet med med barnevern og NAV. Et av feltene de jobber med er kultur og dialog hvor de har fokus på negativ sosial kontroll og psykisk helse. Organisasjonen har en stor grad av brukermedvirkning. LIN mener at frivillighet og frivillig deltakelse er en viktig del av inkluderingsarbeidet. De jobber for å øke mangfoldet i frivillig sektor og ser på frivillighet som en arena for inkludering og et verktøy for forebygging av ensomhet og utenforskap. Da pandemien stengte Norge ned ble mange av de vanlige aktivitetene satt på vent. Da satte LIN i gang med å tilby sykurs og sydde munnbind som de delte ut.


Bilde av en gruppe kvinner med ulik etnisk bakgrunn som står på stand for LIN
Skjermdump av LINs visjon. Kilde: LIN

Marte Bulie fra Den Norske Turistforening fortalte om Norsk friluftslivs satsing #SAMMENPÅTUR som er en nasjonal kampanje for å gå sammen på tur og synliggjøre de mulighetene som finnes i deltakelse. Bakgrunnen for prosjektet er at vi er for lite i fysisk aktivitet og at mange opplever ensomhet og utenforskap. #SAMMENPÅTUR kan bidra til å få flere med og ta ned barrierer for deltakelse i frivilligheten samt skape bedre samspill og samarbeid på tvers av helse- og friluftsorganisasjoner og kommuner. Deltakelse kan bidra til sosial tilhørighet, mer felleskap og bedre helse. Prosjekter har hele befolkningen som målgruppe, men spesielt grupper som står i fare for å oppleve ensomhet, passivitet og sosial tilbaketrekning, slik som unge i alderen 18-34 år, arbeidsledige, uføre og eldre aleneboende.

Hanne Lin Prestegård i Frivillighetens år informerte om hva som skal skje i Frivillighetens år rundt omkring i landet og da med vekt på signalarrangementene. #SAMMENPÅTUR er et av signalarrangementene, og det samme er Sykkelturen fra Nordkapp til Arendal. Det skal også være hundrevis av lokale Vår dag-arrangementer. Disse er lavterskel arrangementer som både kommuner og lag og foreninger kan hekte seg på sammen eller hver for seg. I tillegg er det digitale Frivillighetens museum lansert, hvor historier om frivilligheten i Norge presenteres gjennom typiske gjenstander. Prestegård understreket at man ikke behøver å finne på noe nytt - bidra inn med den vanlige aktiviteten og feir dere selv, var budskapet. Det er et mål i Frivillighetens år 2022 å gjøre frivillige organisasjoner mer tilgjengelige for flere nye. På den måten kan vi gi flere en opplevelse av tilhørighet, felleskap, mening og mestring.

Nå trenger vi en dugnad for økt deltagelse

Vanja Konradsen, prosjektleder i Frivillighet Norge, presenterte tall fra en ny nasjonal undersøkelse Frivillighet Norge har sendt ut til lokale lag og foreninger i hele Norge i februar og mars i år. Dette er et tiltak i prosjektet «Dugnad for økt deltakelse» og er finansiert med midler fra Helsedirektoratets tilskuddsordning «Mobilisering mot ensomhet».

Det er et stort behov for nye frivillige når aktivitet, arrangement og ulike tilbud skal opp i fart igjen. Mange frivillige og tillitsvalgte har gitt seg under pandemien, eller ønsker å gjøre mindre frivillig innsats enn før.

Mange lokallag har redusert kapasitet som en følge av pandemien. I undersøkelsen svarer halvparten av lokallagene at de ikke har iverksatt tiltak for å rekruttere nye frivillige. En av tre oppgir at de liten grad har kapasitet til å tilrettelegge for nye frivillige med behov for ekstra oppfølging.

For å lykkes med rekrutteringsarbeidet trekker lokallagene frem behovet for kapasitet, mål for rekruttering og klart definerte behov og oppgaver som nye kan bidra med. 76 % oppgir at de ønsker seg nye frivillige over 60 år, så seniorressursen er ettertraktet i lokallagene.

Samarbeidet med kommunen oppgis også som en viktig faktor for at lokallagene skal lykkes med å rekruttere nye. Dette mener 35 % av lokallagene i undersøkelsen. Samtidig sier 48 % at de ikke vet om kommunen har en kontaktperson med ansvar for frivilligheten.

Konradsen understreket at de mange flyktningene som vil komme fra krigen i Ukraina skaper behov i lokalsamfunnene som aktive medlemmer, tillitsvalgte og frivillige kan bidra til å løse fremover. Det er stor interesse blant folk for å bidra, og Frivillighet Norge kommer til å vise frem mulighetene i de ulike organisasjonene på Frivillig.no.

Svar fra deltakerne

Underveis i konferansen fikk deltakerne flere spørsmål gjennom Menti. På spørsmålet «Hva er de viktigste folkehelseeffektene av at folk deltar i frivillige organisasjoner?» svarte mange tilhørighet, felleskap, livskvalitet mestring, bedre psykisk helse, glede, samhold inkludering, nettverk og vennskap. På spørsmål om tiltak som kan forebygge ensomhet ble synliggjøring, møteplasser, lavterskeltilbud, dialog og samarbeid ofte nevnt. På spørsmålet om hvordan nå ut til de ensomme unge, svarte mange at oppsøkende virksomhet, treffe de unge der de er på deres faste møteplasser kan være svaret. Vi stilte også spørsmål om det ble satset nok på økt mangfold i rekrutteringsarbeidet. Over halvparten av deltakerne mente at det ikke ble det. På spørsmål om deltakerne opplever at samarbeidet mellom kommuner og frivillige organisasjoner er godt, svarte i underkant av halvparten at det fungerte i noen grad.

Se alle svarene fra Menti under Møteplass folkehelse.

Programmet

09.00 Velkommen
v/ Stian Slotterøy Johnsen, generalsekretær i Frivillighet Norge

09.10: Regjeringens ensomhetsforebyggende arbeid og Folkehelsemeldingen
Statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt, Helse- og omsorgsdepartementet


09.20 Innspill fra salen: forventninger for dagen

09.30: Forskning på merverdien av frivillighet

v/Steinar Krokstad, professor i sosialmedisin ved NTNU

10.00 Pause

10.20 Kommuner og frivillige organisasjoner - kulturfrivillighetens merverdi i ensomhetsforebyggende tiltak, en sofasamtale

Samtaledeltakere:
Steinar Krokstad, professor i sosialmedisin ved NTNU
Ludvig Claeson, generalsekretær i Musikkens studieforbund
Morten Hagen, virksomhetsleder i Gjøvik kommune

Samtalen ledes av Guri Idsø Viken, politisk seniorrådgiver i Frivillighet Norge

11.00 En dugnad for økt deltakelse
v/ Vanja Konradsen, prosjektleder for Frivillig.no og
Ungfritid.no
Fellesskap i frivillige organisasjoner forebygger ensomhet og nå trenger vi tiltak for å få flere nye med. Vi presenterer ferske funn fra nasjonale undersøkelser.

11.30 – 12.30: Lunsj 

12.30 Om organisering av frivillighet i kommunen og det frivillige arbeidet som gjøres for å mobilisere mot ensomhet, en sofasamtale

Samtaledeltakere:
Ida Madeelen Moe, frivillighetskoordinator i Moss, Årets frivillighetskommune 2021
Anniken Egeli, medarbeider ved Fontenehuset Rygge
Frank Strømsten, frivillig ved Fontenehuset Rygge

Samtalen ledes av Guri Idsø Viken, politisk seniorrådgiver i Frivillighet Norge

13.10 I sentrum står et menneske
v/Lene Aase Marø og Sara Soma, Blå Kors

Folkehelse og forebygging av ensomhet i form av inkludering i lokalsamfunnet og bruk av tidgivere. Hvordan frivillige organisasjoners aktiviteter er viktige for utsatte grupper.

13.30 Pause

13:45: Nettverk og inkludering som ensomhetsforebygging
v/ Rabia Musavi, daglig leder i LIN - Likestilling, inkludering og nettverk

LIN jobber for å hjelper innvandrere som lever i utenforskap, med en tilnærming om å se hele mennesket, med alle sine behov.

14.05 Ensomhet i ulike livsfaser og merverdiene av å delta i organisasjonene, en sofasamtale
v/Silje Kroken, styremedlem i Norges speiderforbund og
Rut Sollien, leder i Nannestad Sanitetsforening

Samtalen ledes av Guri Idsø Viken, politisk seniorrådgiver i Frivillighet Norge

14.25 Innspill fra salen: hvordan kan vi bli enda bedre?

14.35 Pause

14.50 Hvordan får vi nye med på tur? Og hvorfor er dette så viktig?
v/Marte Bulie, Den norske Turistforening og Folkehelseprosjektet #sammenpåtur

15.10 Kommuner og frivillige organisasjoner - hvordan kan vi samarbeide bedre? Ideer, modeller og tips.
v/ Hanne Lin Prestegård, seniorrådgiver i Frivillighetens år 2022

15.20: Oppsummering av dagen og takk for denne gang
v/ Stian Slotterøy Johnsen, generalsekretær i Frivillighet Norge

15.30: Programmet er slutt

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Les personvernerklæring