Hopp til hovedinnholdet

Innspill til statsbudsjettet for 2018

Publisert:
Oppdatert:
Illustr peng12

Her er Frivillighet Norges innspill til statsbudsjettet for 2018. Ved å gjennomføre Frivillighet Norges forslag vil staten bidra å gi frivilligheten større rom og sette organisasjonene i stand til å forvalte frivilligheten i Norge på en god måte i møte med framtidas utfordringer.

Frivillighet Norge er et interessepolitisk samarbeidsforum for frivillige organisasjoner med over 300 medlemmer som har om lag 50 000 lokale lag og foreninger over hele landet.

Frivilligheten er en hjørnestein i et levende demokrati og i velferdssamfunnet. Frivilligheten springer ut av folks engasjement, deltakelse og ønske om å bidra til å skape gode lokalmiljø.

De senere årene har staten pekt på frivilligheten som en del av løsningen på samfunnsutfordringer innenfor blant annet helse- og omsorg, integrering, økende sosiale ulikheter, folkehelse, barn og unges oppvekstsvilkår, mulighet for å kunne delta i kultur og fritidsaktiviteter over hele landet og bekjempelse av ensomhet.

Frivilligheten skaper mest samfunnsverdi gjennom at organisasjonene arbeider for å realisere sine egne ideelle formål. Derfor er det viktig at myndighetene gir frivillige organisasjoner større handlingsrom og bedre rammebetingelser.

Det offentlige må bruke et annet virkemiddelapparat overfor frivilligheten enn overfor næringslivet. Frivilligheten er mangfoldig, og for å stimulere til vekst og utvikling i hele frivilligheten må myndighetene bruke flere ulike virkemidler. Ved å gjennomføre Frivillighet Norges forslag vil staten bidra til å gi frivilligheten større rom og sette organisasjonene i stand til å forvalte frivilligheten i Norge på en god måte i møte med framtidas utfordringer.

Momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner

Frivillighet Norge viser til Sundvoldenerklæringen der regjeringen lover å forbedre momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner. To viktige grep må tas for å forbedre ordningen: sikre organisasjonene full kompensasjon for alle momsutgifter knyttet til innkjøp av varer og tjenester til den frivillige virksomheten, og å sørge for at ordningen blir robust og rettferdig gjennom å sikre alle organisasjoner som bruker forenklet søkemodell samme utsikter til å få refundert all moms.

I 2015 fikk organisasjonene avkortet kravene sine om momskompensasjon med 21,7 %. I 2016 økte avkortningen til 23,7 %. Med bevilgningen i Statsbudsjettet for 2017 ligger det an til at avkortningen øker også i 2017.

Frivillighet Norge mener det er prinsipielt feil at organisasjonene skal sitte igjen med momsbelastningen på innkjøp av varer og tjenester. Ordningen må baseres på at organisasjonene får rett til å få refundert all moms på innkjøp av alle varer og tjenester som brukes i den frivillige virksomheten. Frivillighet Norges krav er full momskompensasjon til frivillige organisasjoner. Vi foreslår at dette innføres i løpet av neste stortingsperiode.

Helt konkret foreslår Frivillighet Norge:

  • at det settes av 1,6 mrd. til merverdiavgiftskompensasjon i statsbudsjettet for 2018 slik at avkortningen blir mindre enn i 2015.
  • at regjeringen legger fram en forpliktende opptrappingsplan for å nå målet om at frivillige organisasjoner få refundert all moms på innkjøp av varer og tjenester til den frivillige virksomheten.
  • at merverdiavgiftskompensasjonsordningen videreutvikles slik at alle organisasjoner som bruker den har samme utsikter til å få full momskompensasjon, uavhengig av om de har stor eller liten økonomi.
  • at det opprettes en egen ordning for momskompensasjon for organisasjonseide frivillighetsbygg og at det settes av nok midler til denne ordningen slik at momsen kompenseres krone for krone.

Frie midler og forenkling

Kulturdepartementet skriver i budsjettproposisjonen for 2017 at det er viktig at regjeringen i så stor grad som mulig kanaliser midlene til frivilligheten som generell driftsstøtte, slik at organisasjonene skal kunne vokse på egne premisser. Stikk i strid med dette foreslo Landbruks- og matdepartementet i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 å gjøre om organisasjonsstøtten fra driftsstøtte til prosjektstøtte fra 2018. I budsjettavtalen på Stortinget ble forslaget omgjort.

For å sikre at enkeltdepartementer ikke går imot regjeringens uttalte mål om å kanalisere en større del av midlene som frie midler foreslår Frivillighet Norge at

  • Nye og eksisterende bevilgninger til frivillige organisasjoner gjennomgås, og midler bevilges som driftsstøtte med mindre det er gode grunner til å benytte prosjektstøtte. Eventuelle nye prosjektstøtteordninger diskuteres med frivillig sektor før de opprettes for å klargjøre om statens formål kan oppnås mer effektivt ved å styrke eksisterende ordninger for driftsstøtte.

KPMG utredet i 2016 forenklingspotensialet for et utvalg statlige tilskuddsordninger. Organisasjonene rapporten dekker bruker i gjennomsnitt 45 dagsverk i året på søknader og rapporter. Søknads- og rapporteringsprosesser kan forenkles, og det er også store midler å spare på å samkjøre og forenkle krav til revisjon, uten at det går på bekostning av kontrollen. Slik kan organisasjonene skape mer aktivitet og bedre resultater for tilskuddsmidlene.

Frivillighet Norge foreslår at

  • Kulturdepartementet sørger for at anbefalingene fra KPMG-rapporten om samkjøring og forenkling av krav til revisjon blir fulgt opp av statlige tilskuddsforvaltere, på tvers av departementer og direktorater. Endringer i tilskuddsordningene må gjennomføres i dialog med frivillig sektor.

Skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner

I Sundvoldenerklæringen lover regjeringen å styrke skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner. Det ble tatt steg på veien i statsbudsjettet for 2014 og 2015, og i statsbudsjettet for 2016 ble Frivillighet Norges mål om 25 000 kr. som beløpsgrense for privatpersoner innfridd. I statsbudsjettet for 2017 ble grensen for privatpersoner hevet til 30 000 kroner.

Frivillighet Norge forventer at regjeringen trapper opp beløpsgrensen for gavefradraget også for bedrifter, i tråd med løftene som ble gitt av de fire borgerlige partiene i forkant av valget i 2013. En slik økning vil være et viktig insentiv for bedrifter til å støtte frivillige organisasjoner, og et signal til næringslivet om at staten ser positivt på samarbeid mellom næringsliv og frivillighet.

Frivillighet Norge foreslår

  • at det innføres en egen beløpsgrense i skattefradragsordningen for næringsdrivende på 100 000 kr.
  • at Regjeringen setter i gang en prosess som inkluderer Frivillighet Norge, for å utvide og forenkle deltakelsen i skattefradragsordningen med utgangspunkt i at Frivillighetsregisteret brukes som forenklingsverktøy. Lokale organisasjoner må også kunne delta i ordningen.

Langsiktig integreringsarbeid

Flyktningsituasjonen høsten 2015 førte til at vi i tiden framover trenger mer av de aktivitetene som frivillige organisasjoner tilbyr og at det kan tilrettelegges for at asylsøkere og flyktninger kan delta i frivilligheten. Det ble i statsbudsjettet for 2016 bevilget ekstra midler til aktiviteter for beboere i asylmottak. I rapporten Sivilsamfunnets bidrag i flyktningsituasjonen som er utarbeidet på oppdrag for Frivillighet Norge går det frem at langsiktig integrering kom i skyggen av kortsiktige tiltak. Midlene som UDI og IMDi lyste ut til aktiviteter på asylmottak fikk i for stor grad et kortsiktig fokus.

Frivillighet Norge foreslår derfor:

  • at det settes av mer midler til å oppskalere inkluderings- og integreringsarbeidet i frivillige organisasjoner, og at midlene kan brukes til langsiktige tiltak for å inkludere flere med innvandrerbakgrunn i organisasjonens aktiviteter. Organisasjonenes sentralledd må gis en rolle i fordelingen av midlene til sine underledd. For organisasjoner som ikke er tilknyttet et sentralledd kan kommunen være stedet man sender sin søknad.
  • tilskuddsordningen til lokale innvandrerorganisasjoner og frivillig virksomhet i lokalsamfunn, som i dag er tilgjengelig i 20 kommuner, utvides og tilføres midler slik at frivillige organisasjoner i alle kommuner kan benytte seg av ordningen.

Ideelle aktører må få dekket sine historiske pensjonskostnader

Mange ideelle aktører har høyere pensjonskostnader enn kommersielle konkurrenter fordi de ideelle aktørene tidligere ble pålagt å benytte tilsvarende pensjonsordninger som det offentlige har. Pålegget gjør at mange ideelle aktører må kalkulere med høye fremtidige pensjonsforpliktelser, noe som gir kommersielle aktører på helse- og velferdsfeltet et fortrinn i anbudskonkurranser. Hippe-utvalget har utredet de ideelle aktørenes historiske pensjonskostnader og estimerer verdiene av de fremtidige utgiftene knyttet til historiske pensjonskostnader til 1,7 milliarder kroner.

Frivillighet Norge stiller seg bak Hippe-utvalgets forslag, og forslår at:

  • staten påtar seg å dekke de ideelle aktørenes historiske pensjonskostnader

Videreføre støtten til studieforbundene

Voksenopplæringsmidlene er viktige aktivitetsmidler som kommer store deler av frivilligheten til gode. Størrelsen på disse midlene påvirker svært mange organisasjoner. I statsbudsjettet for 2017 ble voksenopplæringsmidlene videreført på samme nominelle nivå som i 2016. Dette betyr reelt sett en nedgang.

For å hindre at ordningen blir gradvis dårligere over tid foreslår Frivillighet Norge at

  • Voksenopplæringsmidlene økes minst i tråd med forventet pris- og lønnsvekst i 2018.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Les personvernerklæring