Hopp til hovedinnholdet

Innspill til stortingsmelding om integreringspolitikk

Publisert:
Oppdatert:
Skjermbilde2016 02 0316 01 28

Frivillighet Norge sendte den 18. januar dette innspill til stortingsmelding om inkluderingspolitikk.

Frivillighet Norge viser til brev datert 18.11.2015 med invitasjon om å komme med innspill til melding til Stortinget om integreringspolitikk. Vi takker for invitasjonen til å komme med innspill. Frivillighet Norge er et samarbeidsforum for 300 frivillige organisasjoner som totalt representerer 50 000 lokale lag og foreninger over hele landet og fra bredden i frivillig sektor.

Frivillighet Norge deler departementets oppfatning av at de økte ankomstene av asylsøkere og flyktninger medfører økte oppgaver på alle nivå for å integrere flyktningene i det norske samfunnet og at et godt samarbeid med frivilligheten er nødvendig. Frivillighetens viktigste bidrag til integreringen er frivillighetens fellesskap og åpne og inkluderende møteplasser i nærmiljøene. Det er viktig å styrke kapasiteten i frivillig sektor slik at man kan åpne arenaene i frivilligheten ennå mer.

Frivillighetens selvstendige rolle

Flyktningsituasjonen vil innvirke på de frivillige organisasjonene i lang tid fremover. Integrering er en langsiktig prosess. Også når situasjonen gir behov for raske løsninger. For å utløse potensialet i frivilligheten til å bidra mer er det viktig at grepene som tas i stortingsmeldingen ivaretar frivillighetens frihet og baseres på en grunnleggende forståelse av frivillig sektors rolle og hvordan frivilligheten fungerer. Regjeringens anerkjennelse i Frivillighetserklæring av frivillighetens selvstendige rolle må legges til grunn. I erklæringen står det at "Regjeringen ønsker ikke å regulere frivilligheten, men støtte opp om frivillighetens egenart og drivkraft gjennom å gi handlingsrom, forutsigbarhet og tilrettelegge for vekst nedenfra."

I frivillighetspolitisk plattform, som ble vedtatt av Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner i 2014, ble det pekt på at innvandring er et utviklingstrekk i samfunnet som har særlig betydning for frivillighetens behov, utfordringer og muligheter i de kommende årene. Frivilligheten tar et ansvar for integrering og de siste månedene har i høy grad synligjort at frivilligheten spiller en sentral rolle i integreringsarbeidet og at den bidrar på nye måter.

Det må ikke legges føringer på nye, eller eksisterende støtteordninger som innskrenker organisasjonenes handlingsrom og selvstendighet. Skal man lykkes i å mobilisere frivilligheten må det legges til rette for at frivilligheten bidrar med mer av det den er god på og innenfor organisasjonenes kjerneaktiviteter. Det trengs ekstra ressurser for å tilrettelegge disse for økt deltakelse fra asylsøkere og flyktninger. Frivillige organisasjoners engasjement i arbeidet med integrering følger av den enkelte organisasjons formål. Eksempelvis må det være opp til organisasjonene selv om de vil skille mellom om personer bor på mottak eller er bosatt , om de har fått innvilget opphold eller ikke, når de tilbyr sine aktiviteter.

Skal vi lykkes, må bredden av frivilligheten mobiliseres

Det uttrykkes store forventninger til frivillig sektors bidrag for å møte utfordringene knyttet til økte ankomster av asylsøkere og flyktninger. Det er viktig at forventningene følges opp med rammevilkår som er egnet til å utløse potensialet i frivillig sektor. Frivillig sektor er en nøkkel til samfunnsdeltakelse som det kan hentes mer ut av i integreringspolitikken blant annet gjennom økt samarbeid mellom det offentlige og de frivillige organisasjonene. Myndighetene må invitere hele bredden av frivillig sektor til samarbeid om integreringa.

Et bredt engasjement i frivillig sektor er avgjørende for hvor godt vi lykkes i å engasjere flere frivillige og mobilisere til deltakelse i samfunnet. Frivillig sektor har et mangfold av aktiviteter, stor utbredelse og lave terskler. Å delta i frivillige organisasjoner må være en mulighet for alle som bor i landet. Det store mangfoldet av organisasjoner og aktiviteter gjør at alle kan finne en aktivitet eller sak som interesserer dem. Å få informasjon om mulighetene som finnes er viktig.

Frivillige lag og foreninger er viktige møteplasser over hele landet der en blir kjent med andre mennesker, danner nettverk og deltar i å skape et godt lokalsamfunn. Alle på et sted må få tilgang på slike møteplasser. Det er viktig for å bli en del av samfunnet der man bosetter seg.

Mange frivillige organisasjoner har høy kompetanse og gode og relevante tiltak som er rettet mot å bidra til integreringen, som for eksempel Redd Barnas tiltak for barn i asylmottak, Home-Start familiekontaktens støtte til familier i en vanskelig fase i livet, Likestilling- inkludering og nettverk som ønsker å utvikle et tilbud til asylsøkere med informasjon om det norske samfunnet, Røde kors flyktningeguider og Norsk folkehjelp som driver av asylmottak.

Minoritetsorganisasjoner sitter med viktig erfaring om deltakelse i det norske samfunnet som vil være viktig for mange av de som kommer til Norge, og de tilbyr blant annet blant annet tiltak som leksehjelp, norskopplæring og sosiale møteplasser.

Nasjonal nettportal for rekruttering av frivillige

Deltakelsen i frivillige organisasjoner er høy i Norge. 61% av befolkningen deltar med frivillig arbeid . Frivillig sektor lykkes i å involvere svært mange av oss. Innvandrere deltar også i stor grad, men mindre en befolkningen for øvrig. Rekruttering til organisasjoner skjer i stor grad gjennom etablerte nettverk. I Frivillighetsbarometeret som TNS gallup har laget på oppdrag fra Frivillighet Norge i 2015 svarer 54 % av de som ikke gjør frivillig arbeid at de ville deltatt om de ble spurt. For personer med lite nettverk er det viktig at det finnes andre måter å komme i kontakt med frivilligheten på enn gjennom etablerte nettverk.

3. desember 2015 lanserte Frivillighet Norge Frivillig.no. Dette er en nasjonal nettportal for rekruttering av frivillige som skal gjøre det lettere å engasjere seg og å rekruttere nye frivillige. Det vil gjøre det lettere å finne fram til organisasjoner som man er interessert i og gi organisasjoner et redskap i å rekruttere utenfor egne nettverk og å nå nye grupper, eksempelvis innvandrere. Frivillige organisasjoner legger ut oppdrag for frivillige og befolkningen finner oppdrag fra hele bredden i frivilligheten. Portalen vil være et godt redskap for å mobilisere flere frivillige i forbindelse med flyktningsituasjonen og et sted der også flyktninger og asylsøkere kan få en oversikt og få muligheter til å bruke sine ressurser.

Frivillighet Norge ber om at Frivillig.no omtales i stortingsmeldingen slik at flere kan få kjennskap til denne muligheten.

Behov for midler for å stimulere til økt innsats

Flyktningsituasjonen gjør at vi trenger mer av de aktivitetene som frivillige organisasjoner tilbyr og at det kan tilrettelegges for at asylsøkere og flyktninger kan delta i frivilligheten. Frivillige aktiviteter er i stor grad basert på medlemskontingenter og egenandeler. Man kan ikke forvente at asylsøkere og flyktninger kan betale det det koster å delta. For at frivillige organisasjoner skal kunne inkludere flere vil mange trenge midler til utstyr, leie av lokale, transport, mat og oversettelse/tolking m.m. I noen tilfeller vil det være behov for ekstra ressurser til kursing, organisering og ledelse av frivillige som skal jobbe med integreringsaktiviteter.

For at organisasjonene skal ha mulighet til å ruste opp trenger de tilgang på flere midler og de vil trenge midler over lenger tid. Tilskuddsordninger må utarbeides i dialog med frivillig sektor for å sikre forankring i frivilligheten og størst mulig effekt. Tilskuddsordninger må rettes inn mot aktiviteter og tiltak som organisasjonene har eller ønsker å sette i gang og ikke avgrenses til integreringsaktiviteter som myndighetene på forhånd har bestemt.

Frivillighet Norge har følgende forslag som kan styrke kapasiteten:

  • Frivillighet Norge foreslår at det opprettes en pott på 100 mill. kr til å oppskalere inkluderings- og integreringsarbeidet i frivillige organisasjoner. Organisasjonenes sentralledd må gis en rolle i fordelingen av midlene til sine underledd. For organisasjoner som ikke er tilknyttet et sentralledd kan kommunen være stedet man sender sin søknad.
  • Frivillighet Norge foreslår at tilskuddsordningen til frivillig virksomhet i lokalsamfunn som bidrar til deltakelse, dialog og samhandling, som i dag er tilgjengelig i 20 kommuner utvides og tilføres midler slik at frivillige organisasjoner i alle kommuner kan benytte seg av dette. Dette vil styrke innvandrerorganisasjonenes arenaer for deltakelse og deres mulighet for å samarbeide med andre organisasjoner og offentlige myndigheter, og det vil gi flere muligheter for å skape møteplasser og aktiviteter i lokalsamfunn på tvers av ulike grupper i befolkningen.
  • Frivillighet Norge foreslår at det settes av midler til en brobyggerordning der frivillige organisasjoner får støtte til å ansette brobyggere, som kan jobbe opp mot andre organisasjoner, kommuner og institusjoner med å knytte kunnskapsmiljøer, ressurspersoner, tiltak og behov sammen. En slik ordning vil styrke kapasiteten i organisasjonene og bidra til å utvikle og videreutvikle tiltak for å inkludere og integrere innvandrere i frivillige organisasjoner og i samfunnet for øvrig.

Frivillighetspolitikk

Det er viktig at forventningene til frivilligheten om å bidra til å møte utfordringene i flyktningsituasjonen er basert på kunnskap om og et godt samspill med frivilligheten.

Frivillighet Norge vil peke på behovet for at det blir ført en god frivillighetspolitikk fra både statlig og kommunalt nivå. Dette er viktig ikke minst for å kunne mobilisere bredden av frivillige organisasjoner, skape et godt grunnlag for koordinering av innsatsen og gode samarbeid.

  • Flere kommuner trenger en frivillighetspolitikk

Kommunen er avhengig av et godt samarbeid med frivillige lag og foreninger lokalt for å håndtere utfordringene vi står ovenfor. Kommunen har oversikt over de offentlige tjenestene til asylsøkere. Frivillige organisasjoner trenger kontakt med sin kommune for å kunne øke sin innsats.

Frivillighet Norge har de siste årene hatt et høyt fokus på at kommuner må utvikle en helhetlig frivillighetspolitikk for å bidra til en levende og mangfoldig frivillighet i sin kommune. Både frivillige organisasjoner og kommuner er nærmiljøbyggere og har mye å vinne på å kjenne til hverandre. En helhetlig frivillighetspolitikk øker sjansen for at det skapes brede samarbeid mellom kommunen og mangfoldet av lag og foreninger. Frivillighet Norge og KS har lansert råd om hvordan man kan skape et godt samarbeid mellom kommunene og frivilligheten.

En undersøkelse som Frivillighet Norge gjorde i 2015 viste at bare 13% av kommunene hadde en helhetlig frivillighetspolitikk. Dagens situasjon med økte ankomster av asylsøkere og flyktninger stiller alle partene ovenfor nye utfordringer. Dette øker behovet for koordinering og en løpende dialog.

Å etablere frivillighetspolitikk er et viktig tiltak for at kommunene skal kunne samspille med frivilligheten på en god måte i sitt arbeid med å håndtere flyktningsituasjonen og integreringsarbeidet i årene framover. Frivillighet Norge ber om at kommunenes ansvar for å føre en god og helhetlig frivillighetspolitikk blir understreket i stortingsmeldingen.

Politiattest

Frivillige organisasjoner som jobber med flyktninger og asylsøkere, særlig barn og unge, er opptatt av trygghet for alle involverte. Det er viktig å ha et høyt fokus på hvordan dette skal ivaretas når tallet på mottak trappes kraftig opp. Myndigheter og asylmottak må samarbeide med organisasjonene for å kvalitetssikre de frivillige og aktivitetene som frivillige bidrar med.

Mange melder seg til frivillig innsats og behovet for frivilliges bidrag er stort. I noen tilfeller må det innhentes begrenset politiattest fra frivillige. Det er demotiverende dersom man må vente lenge på politiattesten. Det er viktig at myndighetene samarbeider med organisasjonene for å unngå at folk ikke får engasjert seg på grunn av at det er lang ventetid på å få politiattest.

Foto: Stortinget/Vidar M. Husby, 2008.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Les personvernerklæring