Hopp til hovedinnholdet

Mangler frivilligheten mangfold i styre og sekretariat?

Publisert:
Oppdatert:
Statssekretær i Kultur- og likestillingsdep. Erlend Hanstveit åpnet seminaret. Foto: Corita Valle
Statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet. Erlend Hanstveit åpnet seminaret. Foto: Corita Valle/Frivillighet Norge

Torsdag den 27. november var Frivillighet Norge på plass i Bergen for å avholde årets andre “Inkludering på topp”-samling. Og til stede i salen var representanter ifra blant annet Bergen moské, Vestland innvandrerråd, Vestland idrettskrets og Bergen kommune.

Kvantesprangene uteblir

Første innleder var Statssekretær ved Kulturdepartementet, Erlend Kaldestad Hanstveit. Sentralt for det han formidlet denne formiddagen, var at de store kvantesprangene uteblir når det kommer til inkludering og mangfold i styrer og verv i frivillig sektor. Han understreket også at det trengs gode verktøy for å jobbe med dette og trakk fram Frivillighet Norges verktøy. I tillegg pekte han på tiltak fra myndighetene. “Et grep som departementet mener kan rette opp i denne ubalansen, er aktivitets- og redegjørelsesplikten, som denne regjeringen hegner om”, sa statssekretæren fra podiet.

Styrke i mangfoldet

Ida Marie Holmin, assisterende generalsekretær i Frivillighet Norge, la i sitt innlegg vekt på hva som kjennetegner et mangfoldig styre. Hun trekker frem det at et styre er ment å utfylle hverandre som en viktig og nyttig huskeregel. Et styre vil være den beste utgaven av seg selv dersom det er mangfoldig sammensatt. For et representativt styre vil være en styrke for hele organisasjonen, poengterer hun.

Vil ikke være flerkulturelt alibi

Hva som kan stå i veien for representasjon, er noe som opptar Daniel Hatland fra Idrettsforbundet. Dette valgte han å sette fokus på under sitt innlegg. Og særlig vanskelig blir det når det er lite mangfold i organisasjonenes nettverk. Han fortalte oss også om en personlig tretthet over å bli møtt med fordommer over alt. Videre er det viktig å bli sett for den kompetansen man har. “Jeg vil bli valgt på grunn av min kompetanse, ikke for å være det flerkulturelle alibiet i et styre”, sier Daniel.

Om man ønsker å være relevant for alle, bør en tenke på mangfold.

- Mangfold er blitt en trend, men det vi sier og det vi gjør må stemme overens, sier Francine Mbanza Jensen. Hun ble tildelt Bergen kommunes likestillings- og mangfoldspris for 2023. I sitt innlegg på Inkludering på topp, peker hun på utfordringene som frivillig sektor står oppi. Hun mener at organisasjonene må ta steget bort fra å tenke "Hva kan vi hjelpe deg med?", til "Hva kan du bidra med?". Rekruttering skjer gjennom sosiale nettverk og det kan være vanskelig å rekruttere andre. Men om man ønsker å være relevant for alle bør en tenke på mangfold. - Mangfold er viktig for å ta bedre beslutninger, sier Jensen.

Det begynner med at vi ser hverandre

At fordommer er en del av hverdagen for de aller fleste med melaninrik hud, er også noe Sarifa Moola-Nernæs bekrefter. Sarifa er nestleder i styret i Vestland krysskulturelle brobyggetjeneste. Hun startet med å reflektere over hva som gjør et styre mangfoldig. Ulik utdanning, alder og erfaringer er også viktig for mangfold i et styre. Hun bor i Kvam kommune, og mener at en ting som skiller byen ifra nærmiljøet som hun kommer fra, er at det er større nærhet mellom folk. På en måte en større aksept for mangfold, der i lokalmiljøet. – Korleis skal me klare å rekruttere folk, når me ikkje klarer helse på kvarandre? Det begynner der, med å sjå kvarandre.

«Enhver organisasjon bør spørre seg; hvordan har våre rekrutteringer vært? De siste fem? Den siste? Hva kjennetegner våre prosesser, og hvordan kan de bli bedre?»

Marit Aure
Instituttleder og professor i sosiologi og kjønnstudier ISV ved Universitetet i Tromsø

Analyser egen organisasjon – det er en god start

For Marit Aure, som til daglig hører til ved UiT, kan tenkingen rundt temaet kokes ned til at vi alle er forskjellig. Likevel er det viktig å huske på, sier hun, at vi også sitter med ulik og verdifull kompetanse. Hun gir Daniel rett i at mangfold må være noe mer enn at en ansatt er ment å skulle representere alt mangfoldig i en bedrift. “Måltall og analysering av egne organisasjon er en god start”, konkluderer hun med.

Ytringsfrihet og nettverk er viktig

Siste innleder var Vincent Oduor Mrimba. Han har selv sittet i styre i innvandrerorganisasjoner, og er i dag kulturdirektør i Bergen kommune. Med dette bragte han inn perspektiver ifra begge sider av bordet. Bergen kommune har vedtatt flere planer som skal ivareta at Bergen er en mangfoldig by. Et moment som han løftet frem var det at det finnes et vell av minoritetsorganisasjoner i Bergen, men mangfoldet i befolkningen er dårlig representert i kommunal administrasjon og forvalting. Vincent understreket at for å lykkes med planene for mangfold, må ytringsfrihet ivaretas og da er også nettverk er viktig.

Panelsamtale

Viktige poenger fra innlederne i panelsamtalen etter innledningene:

  • Poenget med mangfold er å speile hele samfunnet. Styret må ha hele samfunnets perspektiv for å representere befolkningen.
  • Vi må tørre å ta opp utfordringer, som for eksempel rasisme.
  • Vi kan alle sammen være med og løfte ulike grupper og tenke rettferdighet for alle.
  • Valgkomiteen må arbeid ta inn over seg at organisasjoner trenger flere perspektiver og foreslå kandidater som bidrar til det.

Ressurser og nyttige lenker

Vil du lese mer om mangfold i styre og valgkomiteer? Sjekk vårer tips i arbeidsverktøyet Mangfoldige i styrer og valgkomiteer.

I tiltaket Inkludering på topp jobber Frivillighet Norge med å identifisere og peke på utfordringene vi ser i frivillig sektor. Vi finner og deler løsninger og verktøy for hvordan frivillige organisasjoner kan øke mangfoldet i ledelsen og blant ansatte og tillitsvalgte.

Kontaktperson

Bilde av Ida Marie Holmin
Ida Marie Holmin
Assisterende generalsekretær
21 56 76 58
ida@frivillighetnorge.no

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Les personvernerklæring