Søk

Toppmøte for helhetlig frivillighetspolitikk

Publisert:
Oppdatert:

Fredag ble frivillighetsuka avsluttet med et stort toppmøte mellom regjeringen, frivilligheten og KS. På møtet diskuterte man samhandlingen mellom det offentlige og frivilligheten på et overordnet nivå.

- Frivillighet Norge ønsker seg en helhetlig frivillighetspolitikk. Da trenger vi å tenke på tvers av sektorer, og dette møtet var derfor et gledelig initiativ fra regjeringen, sier generalsekretær i Frivillighet Norge, Birgitte Brekke.

Regjeringen ønsker å utarbeide en prinsipperklæring for samarbeid mellom frivillige organisasjoner og offentligheten. Denne erklæringen skal inneholde overordnede intensjoner for samarbeid, og si noe om hvilke verdier samarbeidet skal baseres på.

toppmøte2.jpg

- I dag er samhandlingen mellom frivilligheten og det offentlige veldig fragmentert. Lovverket har fire ulike definisjoner av hva en frivillig organisasjon i det hele tatt er. I departementernes ulike støtteordninger finner vi hele 14 forskjellige definisjoner av medlemskap og 10 definisjoner av lokallag, sier Birgitte Brekke.

I følge SSB skaper frivilligheten verdier for 101 milliarder milliarder i det norske samfunnet. Til sammenlikning skapes det verdier for 179 milliarder i industrien. Regjeringen fører en næringspolitikk for å bidra til vekst og utvikling i privat sektor. Frivillighet Norge mener vi trenger en frivillighetspolitikk som bidrar til utvikling i frivillig sektor gjennom å gjøre det lett å organisere og delta i frivillig aktivitet. Frivillighet Norge spilte inn følgende punkter på toppmøtet:

  • Organisasjonene store økonomiske bidrag må anerkjennes.
  • Organisasjonenes bidrag til bygging av tillit, samhold, identitet og demokrati i samfunnet må anerkjennes.
  • Et mangfold av frivillige organisasjoner er viktig for høy deltakelse i samfunnet og for bygging av et sterkt demokrati.
  • Organisasjonenes uavhengige stilling må respekteres
  • Organisasjonene og det offentlige har komplementære roller i samfunnet. Organisasjonene skal supplere, og ikke erstatte, offentlige tjenester.
  • Aller viktigst: Regjeringen må legge til grunn at frivillige organisasjoner og frivillighet har en egenverdi utover de positive effektene de har i ulike sektorer. Et samfunn uten et vitalt sivilsamfunn er et fattig samfunn.

Frivillighet Norge ser at det stadig blir mer komplisert å drive frivillige organisasjoner. Ikke minst har det blitt svært komplisert å søke og rapportere på offentlig støtte.

- Den tilliten som tidligere lå til grunn for et samarbeid mellom organisasjonene og staten om gode formål, er i stor grad erstattet med et bestiller – leverandør fokus. Byråkrati og timetelling virker drepende på de frivillige, og fører til økt antall ansatte i frivilligheten. Det utgjør også en terskel for at innvandrere og personer uten utdanning deltar i like stor grad i frivilligheten, sier Birgitte Brekke.

Frivillighet Norge mener at en forenkling i form av at Frivillighetsregisteret tas i bruk som verktøy for inngang til ordninger, tildelinger og kontroll er en viktig del av en ny helhetlig frivillighetspolitikk.

- Da Frivillighetsregisteret ble etablert hadde mange kommuner forventninger om å ta registeret i bruk som et forenklingsverktøy i sin støtteforvaltning. De første årene etter at registeret lurte de ofte på når registeret ville få full funksjonalitet, og om vi kunne gi råd om hvordan det best kunne benyttes. Etter som årene har gått har kommunene sluttet å spørre, men jeg regner med at de kommer på banen igjen når Frivillighetsregisteret er ferdigutviklet. Det haster å få dette på plass, sier Birgitte Brekke.

Les også om toppmøtet på Kulturdepartementets sider.

Foto: KUD/Wenche Nybo

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Les personvernerklæring