Hopp til hovedinnholdet

Frivillighetspolitisk plattform 2023 - 2027

Frivillighet Norges politiske grunnsyn: Større rom for frivilligheten

1. Visjonen

Last ned plattformen som PDF her.

Frivillighet Norges visjon er større rom for frivilligheten. Fordi frivilligheten er hjørnesteinen i et bærekraftig levende demokrati, og i velferdssamfunnet. Vårt mål er at

  • myndighetene gjør det enklere å være frivillig og frivillig organisasjon.
  • myndighetene gir frivillige organisasjoner større handlingsrom, bedre rammebetingelser og lytter til organisasjonene når beslutninger tas.
  • frivillige og frivillige organisasjoner verdsettes for deres selvstendige egenverdi og for det de skaper.
  • innbyggernes oppslutning om organisasjonene øker gjennom medlemskap, frivillig innsats og økonomiske bidrag.
  • frivillige organisasjoners kapasitet, gjennomslagskraft, aktivitetstilbud og resultater styrkes gjennom økt samarbeid og koordinering.
  • frivillige organisasjoner tar en synlig plass i alle lokalsamfunn og i offentlig debatt.

2. Frivillighetens plass i samfunnet

Frivilligheten har en egenverdi og frivillig aktivitet er i seg selv et gode. Samtidig fyller frivilligheten viktige funksjoner som gagner samfunnet.

Organisasjonene er:

  • demokratiskoler, kanaler for påvirkning og «vaktbikkjer»
  • arenaer for inkludering, utvikling av fellesskap og bygging av tillit
  • kulturbærere og kulturformidlere
  • innovatører, pionerer og samfunnsbyggere
  • samarbeidspartnere i beredskapen og helse- og velferdsproduksjonen
  • nærmiljøbyggere som skaper tilhørighet, varme og aktivitet i lokalsamfunnene
  • bidragsytere til bedre folkehelse

En sterk og uavhengig sektor

Frivilligheten utgjør en stor del av livet for mange og omtales ofte som limet i lokalsamfunnet. Frivillighetens fundament og viktigste ressurser er engasjerte medlemmer, frivillige, givere og andre støttespillere. Det offentlige trekker ofte fram frivilligheten som en del av løsningen på mange av utfordringene samfunnet møter. Frivilligheten kan ofte være denne løsningen, men det må ikke gå på bekostning av organisasjonenes kjernevirksomhet og egne formål.

Frivillig sektor har gjennom historien vært innovativ og fyller hull i samfunnet hvor det er behov. Likevel er det viktig at forventningen om å være innovativ ikke fortrenger eksisterende gode tiltak organisasjonene alt har utviklet. Frivilligheten er avhengig av forutsigbarhet og stabile rammer for å kunne bidra.

Grunnlaget for frivillig sektor i Norge er grasrota og folks eget engasjement. Folk samler seg for å løse utfordringer og behov de ser, eller skape aktiviteter og møteplasser, i sitt eget lokalsamfunn gjennom frivillige organisasjoner. Dette bygger tillit, eierskap og lokal identitet.

Derfor bør de frivillige organisasjonene være foretrukne og nødvendige samarbeidspartnere på ulike politiske nivåer hvor de kan bidra i forpliktende og varige prosesser.

Frivillighetens oppbygging med røtter i det folk selv er opptatt av og vil drive med, er en del av forklaringen på at frivillige organisasjoner nyter høyere tillit enn andre demokratiske institusjoner i Norge.

Frivilligheten forvalter stor kunnskap og verdifull tillit

Frivilligheten har lange tradisjoner, stor kapasitet og opererer på alle samfunnsområder. Frivillige organisasjoner tilbyr fritidsaktiviteter for barn og unge, idrettslige og kulturelle opplevelser, opplæring, beredskap, interessefellesskap og helse- og omsorgstjenester.

Organisasjonene har ansvaret for å bruke og videreutvikle sin unike kompetanse, tillit og posisjon blant enkeltmennesker og i samfunnet. Det offentlige må legge til rette for at organisasjonene lykkes i dette blant annet gjennom å føre en helhetlig frivillighetspolitikk.

Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner har ulike formål, metoder, aktiviteter og standpunkter, men er enige om at frivilligheten skal være:

  • uavhengig og et mål i seg selv.
  • mangfoldig, variert og nyskapende.
  • utfordrende, kritisk og utviklende.
  • sosial, inkluderende og tilgjengelig for alle, uavhengig av bakgrunn og livssituasjon.
  • transparent, trygg, ærlig og med høy etisk standard. 

3. Bærekraft og frivillighet

Agenda 2030 med FNs bærekraftsmål er en felles arbeidsplan for hele verden, for å utrydde fattigdom, kjempe mot forskjeller og stoppe klimaendringene innen 2030. Vi har med andre ord svært kort tid på oss.

De 17 bærekraftsmålene handler om å oppnå bærekraftig utvikling langs tre dimensjoner: økonomisk, sosialt og miljømessig. Et grunnprinsipp er at ingen skal utelates. Utviklingen vi oppnår i årene som kommer, skal ikke gå på bekostning av enkeltpersoner, grupper eller land – og utviklingen skal komme de mest sårbare og marginaliserte til gode.

Norge har forpliktet seg til å nå målene, og de omfatter alle deler av samfunnet, også frivilligheten. Målene er universelle, og avhengige av hverandre. For frivillig sektor gir det mening å sette hele spekteret av aktivitet og formål i rammen bærekraftsmålene gir oss.

De globale målene forplikter og ligger til grunn for rapportering på ulike områder, også overfor givere i stat, kommune og næringsliv og andre interessenter. Dette er relativt nytt og noe den brede frivilligheten i økende grad innretter seg etter.

Frivilligheten i Norge har en unik, bred deltakelse, består av et mangfold av organisasjoner, aktiviteter og saker og har en sterk evne til å mobilisere enkeltmennesker til samfunnsdeltakelse, som medlemmer, frivillige, givere eller deltakere i aktiviteter. Frivillige organisasjoner i Norge bidrar gjennom sine aktiviteter både direkte – og indirekte – til å nå bærekraftsmålene. I det følgende beskriver vi noen av de måtene frivilligheten bidrar til et bærekraftig samfunn og hvordan denne rollen kan styrkes.

Samarbeid for å nå målene

(Mål 17)

Det siste bærekraftsmålet, nummer 17, er grunnleggende for få til endring. Det handler om å samarbeide for å oppnå de øvrige målene. De tre bærende sektorene i det norske samfunnet - den offentlige, den private og den frivillige - samarbeider allerede på tvers. Dette samarbeidet kan utvikles og bli enda sterkere.

Sivilsamfunnet som er representert ved klimatoppmøtene har pekt på at bærekraftsmålene er for sentraliserte og overser lokale, tradisjonelle og uformelle organisasjoner. Dermed går nasjonale myndigheter glipp av organisasjonenes unike og ofte lokale kunnskap, ekspertise og nettverk. De har etterlyst mer samarbeid mellom ulike frivillige organisasjoner og myndigheter, så vel som mellom organisasjonene selv, for å nå ut til et bredere lag av befolkningen og slik gjøre bærekraftsarbeidet mer effektivt.

Frivillighet Norge oppfordrer nasjonale og lokale myndigheter sterkt til å trekke inn frivillige organisasjoner som samarbeidspartnere i arbeidet med bærekraftsmålene. Samarbeid med næringslivet er i økende grad aktuelt. Frivillige organisasjoner selv må også styrke samarbeidet seg imellom, og være bevisst potensialet og ansvaret for å skape et bærekraftig samfunn.

Demokrati og deltakelse

(Mål 5 likestilling mellom kjønnene, 10 mindre ulikhet, 16 fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner)

Det liberale demokratiet er grunnlaget for samfunnsordenen vår, og favner verdier som står sterkt i Norge. Noe så stort som målet om fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner – handler i stor grad om å styrke demokratiets stilling.

Globalt øker bekymringen for demokratiets posisjon. Flere steder trues demokratiet av framveksten av autoritære regimer som aktivt motarbeider et sterkt og uavhengig sivilsamfunn.

Særlig unge, kvinner og personer som representerer minoriteter har opplevd trakassering når de har uttrykt sine meninger offentlig. Slik trakassering kan gjøre at mennesker kjenner frykt for å høyne stemmen. Dette er en trussel mot ytringsfriheten.
Norge er likevel et av de landene hvor folk stoler mest på hverandre, og frivillige organisasjoner nyter høyere tillit enn de fleste offentlige og politiske institusjoner. Dette må vi ta vare på. Organisasjonene er demokratiske opplæringsarenaer og viktige stemmer både lokalt og nasjonalt. Disse arenaene er viktige for å opprettholde tillit til hverandre og skape respekt og forståelse for andre ståsteder.

For land i konflikt, krig eller der autoritære regimer har makten, er støtten fra det internasjonale sivilsamfunnet avgjørende. Sivilsamfunnet har den erfaringen, kompetansen og kapasiteten som trengs i store krisesituasjoner og har lenge vært en avgjørende del av norsk bistand.

Det er viktig å styrke sivilsamfunnet i de landene vi samarbeider med. Det er de lokale organisasjonene som ser behovene i nærmiljøet best, fra grasrota. Det er også de som er igjen når de internasjonale aktørene trekker seg tilbake. Det er de som skal bidra til samfunnsbyggingen framover. Det er de som bygger tillit, demokrati og deltakelse, lokalt så vel som nasjonalt, på kort og lang sikt.

Jobbe for innenforskap

(Mål 1 utrydde fattigdom, 3 god helse og livskvalitet, 4 god utdanning, 8 anstendig arbeide, 10 mindre ulikhet)

Frivilligheten er en arena for å møte andre med like interesser uavhengig av bakgrunn. Her utvikler folk sosial kompetanse og ferdigheter, får venner og nettverk og opplever mestring. Det øker både muligheten og motivasjonen for å delta på andre samfunnsarenaer som utdanning, arbeidsliv og det å stemme i politiske valg. Frivilligheten kan derfor spille en viktig rolle for å sikre samfunnsdeltagelse, og slik bekjempe sosiale forskjeller. Dette er særlig sentralt for barn og unge, da det kan forebygge utenforskap senere i livet.

De sosiale forskjellene har siden årtusenskiftet vært økende, og antallet fattige er økt. Sosial bærekraft handler om å utjevne forskjeller, både nasjonalt og globalt. De sosiale forskjellene reflekteres også i frivilligheten. De som faller utenfor utdanning eller arbeidsliv og har dårlig økonomi, deltar sjeldnere i organisasjonslivet.

Krav til kostbart utstyr, dyre kontingenter eller avgifter gjør at noen ikke kan delta på fritidsaktiviteter. Manglende universell utforming og tilrettelegging bidrar til at personer med funksjonsnedsettelser ikke kan delta på like vilkår. Også tilgang til utfyllende informasjon om aktiviteter, kulturelle forskjeller og negativ sosial kontroll kan være barrierer for deltakelse.

For at flest mulig skal få delta, må vi jobbe systematisk med å bygge ned barrierene. Dette er et felles ansvar for frivillige organisasjoner, støtteapparat og myndigheter. Frivilligheten må ta i bruk nye rekrutteringsmetoder og tilrettelegge aktivitet for å nå nye grupper. Informasjonen om den enkelte aktivitet må være lett tilgjengelig, dekkende og tilpasset målgruppen. Organisasjonene må samarbeide om å utvikle kompetanse og felles digitale løsninger som kommer flere til gode.

Hvordan folk ønsker å engasjere seg er i endring. Færre er aktive i samme organisasjon over lang tid, man har ofte flere medlemskap, flere deltar i aktiviteter uten å være medlemmer og mange engasjerer seg i aksjons- og punktfrivillighet. For organisasjonene merkes dette både ved at folk forventer mer tilrettelegging for å delta og at det blir vanskeligere å finne personer som vil være med og drive organisasjonene og medlemsdemokratiet over tid på frivillig basis. Det må ligge til grunn at frivillige organisasjoner også i fremtiden skal drives av frivillige. Dette legger begrensninger på hvor stor grad av profesjonalisering som kan forventes av organisasjonene. Kravene til å bidra i organisasjoner må ikke bli så høye at noen mister muligheten til å delta.

Et klima- og miljøvennlig samfunn

(Mål 11 bærekraftige byer og lokalsamfunn, 12 ansvarlig forbruk, 13 stoppe klimaendringene, 14 livet i havet, 15 livet på land)

Miljø- og klimautfordringene er noen av de største utfordringene samfunnet vårt står overfor. De har potensielt store konsekvenser for hvordan vi kan leve livene våre. En konklusjon i FNs rapporter er at dersom dagens ødeleggelser av natur og menneskelig påvirkning av klima fortsetter, blir nesten ingen av bærekraftsmålene nådd.

Klimagassutslipp må ned, samtidig som unødvendig nedbygging og omdisponering må unngås. Vi trenger parallelt å tilpasse oss til de pågående endringene. Å ta vare på natur og bygge opp igjen ødelagt natur, kan gjøre samfunnet mer robust mot klimaendringene, og samtidig ta vare på naturmangfoldet.

Kjærlighet til naturen ligger dypt i den norske folkesjelen, og frivilligheten er sentral i å bringe folk ut for å oppleve og forvalte naturen. Få kjenner de lokale naturområdene bedre enn de frivillige organisasjonene som på ulikt vis legger grunnlag for klima- og miljøengasjement. Frivillige rydder stier, organiserer turer, plukker søppel i fjæra og lager orienteringsløp. Alt dette skaper tilhørighet til og ansvarsfølelse ovenfor naturen som omgir oss.

Et ønske om å påvirke klima- og miljøpolitikken, skaper i seg selv også stort frivillig engasjement. Både nye og etablerte organisasjoner har dette som en viktig del av sitt formål. Disse er en viktig del av arbeidet med å spre bevissthet om miljøvern, bruk av natur og begrensning av klimaendringene, og bør behandles som en viktig samarbeidspartner av alle aktører på feltet.

I tillegg til formålsdrevet natur- og klimafokus, må frivillige organisasjoner være bevisst hvordan egen virksomhet påvirker miljøet. Ved å kartlegge innkjøp, transportform, egne bygg og avfallshåndtering, ser man muligheter for å endre rutiner og kultur og kan bidra med lavere klimautslipp og naturinngrep. Frivillig sektor må sørge for at risiko for og vurdering av miljøbelastning og klimaendringer reflekteres i planer for aktiviteter, arrangementer og oppføring av bygg og anlegg.

Trygghet og beredskap

(Mål 9 innovasjon og infrastruktur, 13 stoppe klimaendringene, 14 livet i havet, 15 livet på land, 16 fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner, 6 rent vann og gode sanitærforhold, 7 ren energi til alle)

Både klimautfordringene, økt turisme, migrasjon av mennesker og virus, og endringer i det sikkerhetspolitiske bildet aktualiserer og utfordrer det frivillige beredskapsarbeidet. Med stadig mer ekstremvær på grunn av klimaendringene har behovet for forebyggende klimatilpasning og beredskap tiltatt - både for å sikre mennesker, artsmangfold og infrastruktur, men også tilgang til rent vann og energi.

Frivillige organisasjoner er en viktig del av beredskapen og totalforsvaret. Den brede frivilligheten kan mobilisere, kanalisere og organisere grasrotengasjement på en effektiv måte. Vi har for eksempel sett hvordan sivilsamfunnet i Ukraina har vært en viktig del av responsen på Russlands fullskalainvasjon av landet i 2022. I krisesituasjoner i Norge har vi gjentatte ganger erfart at et mangfold av frivillige organisasjoner stiller opp for å hjelpe folk som trenger det, ofte i samarbeid med offentlige aktører. Erfaringer fra Koronapandemien viser at frivilligheten spilte en viktig rolle, men samtidig er for lite inkludert i generelle planer for krisehåndtering. Dette må forbedres. Frivillige organisasjoner kan også bidra med kunnskap om grupper som ofte faller utenfor også i krise- og beredskapstenkning, som personer med funksjonsnedsettelser eller personer med ulik språklig, religiøs og kulturell bakgrunn.

Å være klar til å bidra i beredskapsarbeid krever ressurser utenfor krisesituasjoner, uavhengig av om det er innen søk og redning, omsorgsberedskap eller andre former for beredskap. Grunnlaget for dialog, samarbeid og informasjonsflyt i en krisesituasjon legges i normalsituasjonen, og det må prioriteres ressurser fra det offentlige og frivilligheten for å bygge opp relasjoner, tillit og strukturer for samarbeid.

Samarbeidet må bygge på et grunnprinsipp om at frivilligheten er selvstendig og uavhengig. For å unngå å bli et lovlig mål i en konflikt er det viktig at oppdragene til frivillige organisasjoner innenfor totalforsvaret ligger innenfor samfunnssikkerhetsspekteret, og deres mandat og rolle må være sivil i sin natur.

Folkehelse og livskvalitet

(Mål 3 god helse og livskvalitet, 10 mindre ulikhet)

God helse er mer enn fravær av sykdom, det handler til syvende og sist om livskvalitet. Norge har en av verdens høyeste forventede levealdere, og denne er økende. Likevel vokser de sosiale helseforskjellene, og blant annet inaktivitet, psykiske plager og ensomhet er folkehelseutfordringer som påvirker befolkningen i alle aldersgrupper.

ABC for psykisk helse er utviklet for å fremme helsekompetanse om mental sunnhet i befolkningen og handler om å gjøre noe aktivt (“Act”), gjøre noe sammen med andre (“Belong”) og gjøre noe meningsfullt (“Commit”).

Deltagelse i frivilligheten har stor verdi for enkeltmennesker, både de som er med som frivillige og de som bruker frivillige tilbud og aktiviteter. For frivillige er den aller største verdien at de føler seg til nytte og at de bidrar med noe. Å føle seg nyttig og føle mestring er et grunnleggende behov, og verdien av dette er færre psykiske plager. En av fem frivillige oppgir at deltagelse er viktig for deres fysiske og psykiske helse.

Både verdien av å gjøre noe nyttig, og verdien av bedre fysisk og psykisk helse er lik for deltagere i alle aldersgrupper. Frivilligheten må løfte frem denne verdien i arbeidet med økt deltagelse, og fortelle historiene som bygger opp under dette.

Tilgangen til gode helsetilbud, aktiviteter, og informasjon om rettigheter og muligheter er ulik. Det er avhengig av en rekke faktorer som hvor man bor, alder, etnisk bakgrunn, om man er alene, økonomi, digital kompetanse og om man er i jobb eller utdanning. Frivilligheten spiller en viktig rolle for å bedre tilgangen til helsetilbud. Pasient- og brukerorganisasjoner sitter på stor kunnskap og brede nettverk og bidrar til folkeopplysning, normalisering og økt helsekompetanse. De gir viktige bidrag i folkehelsearbeidet og må lyttes til i offentlige prosesser.

Økende levealder gjør at vi får stadig flere friske eldre. Dette “eldregullet” er en stor ressurs som det blir stadig viktigere å inkludere i frivilligheten. Slik bidrar vi til et aldersvennlig samfunn hvor flere eldre kan bidra til og delta i aktiviteter i sine lokalmiljø, samtidig som vi forebygger ensomhet og øker den sosiale støtten.

Bred, likestilt og mangfoldig deltagelse

(Mål 10 mindre ulikhet, 3 god helse og livskvalitet, 4 hod utdanning, 5 likestilling mellom kjønnene)

Visjonen om at frivillig sektor skapes av de som deltar og skal være tilgjengelig for alle, forplikter oss til å speile samfunnet. For at alle, både enkeltpersoner og organisasjoner, skal få tilgang til å delta i frivillig sektor, må vi fjerne barrierer for deltagelse. Vi må legge til rette for at organisasjoner kan drive sin aktivitet på en inkluderende måte. Økt deltagelse krever også ressurser, og det offentliges mål om å styrke deltagelsen i frivilligheten må følges opp med økte bevilgninger.

En globalisert økonomi og flere migrasjonsbølger gjør at Norge har innbyggere med bakgrunn fra hele verden. For at alle skal ha reell mulighet til å delta må det sikres at alle får kunnskap om og blir kjent med de frivillige organisasjonene uavhengig av bakgrunn.

Større kulturelt mangfold i befolkningen gir frivillige organisasjoner nye utfordringer og muligheter for utvikling. Økt mangfold gir organisasjoner mer ressurser, nye perspektiver og større oppslutning.

Frivillige organisasjoner har også en nøkkelrolle i arbeidet for å fremme kjønnsbasert likestilling både i Norge og internasjonalt. Likestilling er identifisert som ett av FNs bærekraftsmål, og norske frivillige organisasjoner har vært helt i front i kampen for likestilling gjennom vår historie. 

Likestilt og mangfoldig deltagelse handler også om at frivillige organisasjoner skal legge til rette for deltagelse fra personer med funksjonsnedsettelser. Dette krever vekt på universelt utformede møtelokaler, tilgjengelig informasjon, bruk av tilgjengelige digitale plattformer og inkluderende praksis på arrangementer slik at alle er og føler seg velkomne.

Et helt grunnleggende mål er at det skal være trygt å delta i frivillige organisasjoner. Organisasjonene har et ansvar for å skape trygge rammer og forebygge alle former for trakassering, mobbing og rasisme. Organisasjonene har også ansvar for å sikre god håndtering av varslingssaker som ivaretar alle parters rettssikkerhet. Mange organisasjoner jobber også med barn eller sårbare grupper, noe som stiller ekstra krav til organisasjonenes retningslinjer og tiltak for å sikre trygg aktivitet. Organisasjoner må være møteplasser på tvers av bakgrunn, kjønn, kultur og alder, blant annet ved å tilby rusfrie arenaer.

Frivillige organisasjoner må drive inkluderende rekruttering og arbeide for at medlemmer, frivillige, tillitsvalgte og ansatte skal reflektere mangfoldet i befolkningen i alle nivå av organisasjonen.

Tillit og troverdighet

(Mål 16 fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner)

Tillit er grunnlaget for godt samarbeid og dermed en nøkkelfaktor i arbeidet med bærekraftsmålene. Frivillige organisasjoner i Norge nyter stor tillit, og bidrar også til den generelle tilliten i samfunnet.

Den høye tilliten gir frivillige organisasjoner store muligheter til å vokse og utvikle seg. Men med det følger også et ansvar for å drive organisasjonen på en god og transparent måte, synliggjøre at midler blir brukt på formålet og kommunisere aktivt om egen innsats og resultater til givere, medlemmer og frivillige.

Noe av grunnlaget for organisasjonenes tillit er den lokale kjennskapen og tilknytning i møtet mellom mennesker. Det krever også å holde balansen mellom å være profesjonelle aktører og frivillig drevne arenaer for læring, utvikling og mestring.

Å bevare tilliten krever at man driver organisasjonen godt og holder orden i økonomien. Organisasjoner må være åpne utad, tro mot organisasjonens formål og sørge for å være fri fra bindinger som er i konflikt med organisasjonens formål.

Det er viktig å sette av tilstrekkelig ressurser for å drive organisasjonen godt, og lære opp frivillige og tillitsvalgte i god organisasjonsdrift. Samt å evaluere og vurdere egen innsats og egne prosjekter rutinemessig.

Organisasjonene må utvikle systemer, rutiner og opplæringsopplegg som ivaretar alle disse aspektene. Frivillighet Norges har laget anbefalinger for godt styresett som alle frivillige organisasjoner bør følge for å styrke tilliten til den enkelte organisasjon og til frivilligheten som sådan.

4. Rammebetingelser for større rom for frivilligheten

For at frivillig sektor skal kunne utvikle seg og opprettholde sin rolle i samfunnet trenger den gode rammebetingelser. Frivilligheten er en egen samfunnssektor som må stimuleres med andre virkemidler enn offentlig sektor og næringslivet.

Både regjeringen, kommuner og fylker må etablere helhetlig frivillighetspolitikk som legger til grunn at frivilligheten er en samfunnssektor, respekterer dens verdier og anerkjenner behovet for et mangfold av frivillige organisasjoner. På samme måte som næringspolitikken suppleres med spesifikke virkemidler for enkelte næringer, må frivillighetspolitikken suppleres med spesifikke virkemidler for særskilte deler av frivilligheten. Frivillighetspolitikken må utvikles i samarbeid med frivilligheten.

Med helhetlig frivillighetspolitikk mener Frivillighet Norge en politikk for å skape vekst i alle deler av frivilligheten. Frivillighetspolitikken skal bidra til at:

  • det er lett å være frivillig og å drive frivillig organisasjon.
  • frivillighetens selvstendige stilling og egenart ivaretas.
  • organisasjonene får økt tilgang til langsiktige, etisk forsvarlige inntektskilder.
  • det offentlige og organisasjonene får kunnskap om effekten av frivilligheten.
  • det offentlige samarbeider bedre med frivilligheten.
  • det offentlige legger til rette for frivillig aktivitet ved å sikre tilgang til kompetanse, egnede lokaler og anlegg, og andre ressurser.
  • flere får muligheten til å delta i frivillige organisasjoner.

Økonomiske rammer og forenkling

Det er ikke gratis å drive frivillig organisasjon. Økende forventninger og krav til hva organisasjonene skal levere bidrar til at kostnadene øker. Ifølge Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor kom i 2019 rundt ¼ av inntektene fra offentlige tilskudd. Resten var fordelt mellom medlemskontingent, gaver og arv, arrangementer, salg, basar, sponsing og andre inntekter. Frivillighetens inntekter er sammensatte og varierer også mellom organisasjoner og i ulike deler av frivilligheten. Dette er en styrke for frivilligheten siden det gjør at virksomheten på overordnet nivå ikke er avhengig av én bestemt type inntekter.

En viktig del av frivillighetspolitikken er å legge til rette for at frivillige organisasjoner har tilgang til forutsigbare, langsiktige og etisk forsvarlige inntekter. Det er også viktig å legge til rette for at organisasjonene kan bruke mest mulig av sine inntekter på arbeidet med å realisere sine egne formål.

Momskompensasjon for frivilligheten

I 2009 fikk Frivillighet Norge gjennomslag for en momskompensasjonsordning for frivillige organisasjoner. Bakgrunnen er at det er urimelig at frivillige organisasjoner må betale avgift til staten når vi gjennomfører våre aktiviteter. Målet er en regelstyrt og forutsigbar momskompensasjonsordning som kompenserer for frivillighetens momsutgifter fullt og helt.   

Skattefradragsordningen for gaver

Skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner stimulerer til private bidrag til frivillige organisasjoner. Omfanget på gaver gitt gjennom ordningen har økt jevnt siden innføringen i 2000 og har passert 4,5 milliarder kroner. Gaver er en viktig inntektskilde for frivillig sektor, og skattefradragsordningen har stor prinsipiell og økonomisk betydning for de frivillige organisasjonene. Skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner bør forbedres og forenkles.

Tilskuddsordninger

Offentlige tilskudd er sentrale inntektskilder for frivillige organisasjoner. En bedre og mer samordnet tilskuddsforvaltning vil spare både organisasjoner og forvaltning for arbeid, og er et prioritert krav for Frivillighet Norge. Tilskudd.no er et skritt i riktig retning.
Det er stort potensiale for å forenkle tilskuddsordningene. Organisasjonene bruker mye tid på søknader og rapporter. Det er også store midler å spare på å samkjøre og forenkle krav til revisjon, uten at det går på bekostning av kontrollen. Hvis prosessen gjøres enklere, kan organisasjonene skape mer aktivitet og bedre resultater for tilskuddsmidlene. Digitalisering skaper nye muligheter for forenkling, men stiller også nye krav til frivilligheten. Derfor må frivilligheten inkluderes i offentlige prosesser for å forenkle og forbedre tilskuddsordningene.

For å gi frivilligheten forutsigbare økonomiske rammer må:

  • det innføres regelstyrt og full momskompensasjon for innkjøp av varer og tjenester.
  • det offentlige sørge for tilstrekkelig driftsstøtte til organisasjonene.
  • skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner forbedres gjennom å:
  • øke det maksimale fradragsberettigede beløpet.
  • gjøre det enklere å delta i ordningen gjennom å knytte den til Frivillighetsregisteret.
  • åpne for at lokale organisasjoner kan delta i ordningen.
  • innføre en egen beløpsgrense for gaver fra næringslivet til frivillige organisasjoner.
  • bruken av flerårige avtaler om tilskudd økes.
  • tilskudd utbetales så tidlig som mulig i budsjettåret.
  • det innføres en regel om at tilskuddsmidler som tildeles senere enn 1. mars, kan overføres til neste kalenderår.
  • beløpsgrenser for frivillige organisasjoner knyttet til tilskuddsordninger, skatter og avgifter reguleres i takt med den generelle prisutviklingen i samfunnet slik at disse ikke blir mindre verdt over tid.
  • tilskudd som beregnes med utgangspunkt i medlemstall som hovedregel økes når antall medlemmer i organisasjonene øker.
  • frivillige lag og organisasjoner få rom til å drive eget inntektsarbeid og utvikle nye inntektskilder blant annet innenfor rammen av en ansvarlig spill-politikk.
  • det offentlige ikke skattlegge frivillighet.

For å forenkle hverdagen for frivillige organisasjoner må:

  • Frivillighetsregisteret forbedres, blant annet gjennom å registrere flere opplysninger som kan brukes på tvers av tilskuddsordninger.
  • Frivillighetsregisteret brukes som inngangskriterium i alle nye ordninger for frivillige organisasjoner.
  • det offentlige ha et prinsipp om at all informasjon bare skal innhentes en gang. For å gjennomføre dette må systemer utvikles som omfatter alle forvaltningsnivåer.
  • Tilskudd.no videreutvikles til et verktøy for søknad og rapportering på statlige tilskuddsordninger og slik at nettstedet ivaretar krav til enkel bruk og universell utforming
  • krav til oppbevaring og behandling av personinformasjon være lett tilgjengelige og lett forståelige for frivillige organisasjoner.
  • alle som samler informasjon fra frivillig sektor legge til rette for at innrapporteringen skal kunne gjennomføres av frivillige.
  • det offentlige tilby opplæring av representanter fra frivilligheten ved innføring av nye standarder eller krav.
  • arbeidet med å digitalisere frivillige organisasjoner være et felles anliggende og delfinansieres av det offentlige.
  • det offentlige sørge for tilstrekkelig driftsstøtte til organisasjonene for at de skal kunne investere i digitalt utstyr og hjelpemidler; utgifter som ikke kan kompenseres for med økt frivillig innsats.
  • politiregisterloven og tilhørende forskrift endres slik at det kan hentes inn oppdaterte politiattester for de frivillige jevnlig.
  • det offentlige vurdere konsekvensene for frivillige organisasjoner i alle forslag om lover og forskrifter som kan påvirke dem.
  • det utvikles en offisiell veileder for etablering av foreninger, i samarbeid med frivilligheten.

Egnede lokaler og arenaer for frivilligheten

Mange offentlige bygg står tomme om ettermiddagen og kvelden, samtidig som det er stort behov for lokaler og arenaer for aktiviteter i frivilligheten. Tilgang til tilstrekkelig og egnede lokaler for frivilligheten er en barriere som hemmer frivillig sektors mulighet til å gjennomføre aktiviteter som idrett, kultur og møtevirksomhet. Frivilligheten trenger et nasjonalt arenaløft!

Offentlige bygg som skoler, bibliotek, møterom på rådhuset, kulturhus, idrettsarenaer og seremonilokaler må planlegges og bygges for flerbruk og gjøres gratis og enkelt tilgjengelig for aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner.

Organisasjonseide bygg har plass til mer aktivitet, men mange har store oppgraderingsbehov. Staten må derfor innføre momskompensasjon for investeringer i, og oppgraderinger av, organisasjonseide bygg til bruk i frivillig virksomhet.

I et klima- og miljøperspektiv er en bedre utnyttelse av eksisterende bygg, en sirkulær tilnærming til byggmaterialer og inventar, samt en mulighet til å oppfylle klimakrav til nybygg, sentralt. Frivillige organisasjoner må gis ressurser for å kunne sikre at organisasjonseide bygg tilfredsstiller miljøkrav.

For å sikre tilstrekkelig og egnede lokaler for frivilligheten må:

  • frivillighetens behov for lokaler og arenaer inkluderes i arealplanprosesser og kommunens systematiske planarbeid.
  • offentlige bygg utformes slik at de også kan benyttes til frivillig aktivitet.
  • lokaler og arenaer for frivillig aktivitet være egnet for den aktiviteten som skal utøves.
  • lokaler for frivillig aktivitet være universelt uformet.
  • lån, leie og bruk av offentlige lokaler være rimelig, ubyråkratisk og tilgjengelig for alle frivillige lag og foreninger.
  • gjeldende ordninger for oppgradering av lokaler, bygg og anlegg styrkes vesentlig.
  • det opprettes en tilskuddsordning for oppgradering av lokaler, bygg og anlegg som ikke faller inn under eksisterende ordninger for å oppfylle etablerte standarder, og for å sikre universell utforming, miljøkrav og energiøkonomisering.
  • alle organisasjoner som er registrert i Frivillighetsregisteret ha tilgang på tilskuddsordninger til lokaler.
  • det innføres en egen momskompensasjonsordning for frivillighetsbygg og -anlegg.

Medvirkning i politiske prosesser

Samfunnet har beslutningsprosesser som er ment å legge til rette for medvirkning fra befolkningen og ulike samfunnsaktører, inkludert frivilligheten. Likevel opplever mange frivillige organisasjoner at de ikke får vite hva som skjer med innspillene de har gitt, og at innspill ikke blir hørt eller gitt betydning.

Det offentlige må bruke kompetansen, nettverkene og engasjementet i frivilligheten. De må legge til rette for å lytte til frivillige organisasjoner for å få til medvirkning på en god, og ikke sosialt urettferdig måte. Dette gir bedre avgjørelser, øker tilliten til de offentlige beslutningsprosessene og gir lokalsamfunnet sterkere eierskap til løsningene. Fordi organisasjoner argumenterer på vegne av flere.

Medvirkning er ikke noe som skjer en gang, men en kontinuerlig prosess, der ulike aktører må inviteres inn. Nettopp derfor er det viktig med god samhandling mellom offentlig og frivillig sektor.

For at frivilligheten skal kunne medvirke i politiske prosesser, må:

  • frivillige organisasjoner inkluderes i relevante offentlige utvalg.
  • frivillige organisasjoner involveres i politikkutviklingsprosesser som berører deres rammevilkår og interesseområder, og sikre aktiv medvirkning i disse prosessene, blant annet gjennom å gi god tid til å delta i høringer.
  • frivillige organisasjoner kunne stå fritt til å kritisere myndighetene uten å være bekymret for kutt i offentlige tilskudd eller andre konsekvenser.
  • frivilligheten være representert og få medvirke i offentlige prosesser som gjelder folkehelse, for å fremme interessene og rollen til bredden av frivillig sektor.

Bred og mangfoldig deltakelse

Frivillige organisasjoner finnes på de fleste samfunnsområder. Gjennom arbeidet med sine egne formål skaper de også store verdier for samfunnet. Organisasjonene har kapasitet og kompetanse og er samfunnsaktører som fokuserer på hele mennesket og omgivelsene. De er viktige politiske aktører i tillegg til å være innovatører.

De er møteplasser, demokratiskoler, skaper engasjement, identitet og tilhørighet, er kanaler for påvirkning, fungerer som samfunnets vaktbikkjer, er arenaer for læring, bidrar til et godt oppvekstmiljø, leverer velferdstjenester og beredskap, styrker folkehelsen, bidrar til økt samfunnsdeltakelse og skaper aktiviteter. Verdien av disse kan ikke måles i kroner, men er avgjørende for samfunnet vårt.

Disse verdiene kan ikke vedtas eller bestilles, men de kan forsterkes gjennom å bidra til å øke deltakelsen i frivillige organisasjoner. Frivillighetspolitikken bør ha virkemidler som legger til rette for økt deltakelse. Frivillighet Norge har utviklet en veileder for å vise riktig vei for samarbeid og verktøy for å øke deltagelsen i frivilligheten.

For å legge til rette for økt deltakelse i frivillige organisasjoner må

  • det offentlige kjenne frivilligheten i sitt nærområde og være bevisst den folkehelsebyggende effekten som hele bredden av frivillige organisasjoner har.
  • det offentlige støtte frivillighetens arbeid med å samle og synliggjøre aktiviteter og muligheter for å bidra i organisasjonenes arbeid gjennom Frivillig.no og Ungfritid.no.
  • kommuner gi alle innbyggere oversikt over de frivillige tilbudene som fins.
  • vi beholde et stort organisasjonsmangfold, blant annet gjennom å stimulere til etablering av nye organisasjoner.
  • det offentlige og kommuner ikke diskriminere organisasjoner ved tildeling av tilskudd eller utlån av lokaler med bakgrunn i alder, kjønn, funksjonsevne, rase, etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion eller økonomisk eller annen status.
  • både organisasjoner og det offentlige jobbe aktivt for å sikre lave kostnader knyttet til å være med, slik at økonomi ikke hindrer deltagelse, særlig for barn og unge.
  • manglende deltagelse i arbeidslivet, helseutfordringer eller behov for tilrettelegging ikke være et hinder for å delta i frivillig arbeid.
  • det offentlige hjelpeapparatet være bevisst på at å delta i frivilligheten kan bidra til å motvirke utenforskap.
  • ordninger som tar sikte på å inkludere mennesker med funksjonsnedsettelser i fritidsaktivitet og frivillighet, herunder BPA, styrkes.
  • det sikres støtte til utstyrssentraler, slik at det er mulig å låne utstyr. Slike låneordninger må være fleksible, tilpasset den enkeltes behov.
  • organisasjonene tilføres mer ressurser for å kunne tilby digital opplæring av frivillige, slik at man ikke skaper digitale skillelinjer.

Frivilligheten som samarbeidspartner for det offentlige

Det offentlige peker ofte på frivilligheten som en del av løsningen på samfunnsutfordringer. Om frivillig sektor skal ha mulighet til å fylle denne rollen må det følge med ressurser og gode rammer for samarbeid. Frivillige organisasjoner eksisterer for å oppfylle sine egne formål og har sin egenverdi, derfor bør frivilligheten i liten grad handle på bestilling fra det offentlige, eller bli detaljstyrt. Det offentlige må møte frivilligheten med en profesjonell og objektiv tilnærming.

I et likeverdig partnerskap kan det offentlige og frivilligheten sammen finne fram til hvordan organisasjonenes formål og egenart kan bidra til å nå felles mål. Det offentlige skal ikke konkurrere med de frivillige organisasjonene og derfor heller ikke starte rekruttering av frivillige i kommunal regi uten å samarbeide med den lokale frivilligheten.

Frivillige organisasjoner utgjør en viktig del av den norske beredskapen og totalforsvaret. Dette stiller store krav til mannskap og til samarbeid med andre deler av beredskapsapparatet. Ny teknologi fordrer oppdatert utstyr, innovasjon og kunnskap.

Samarbeidet mellom det offentlige og frivilligheten bygger på en felles forståelse av de samfunnsutfordringene begge parter har som formål å løse, og frivillighetens innsats må supplere og ikke erstatte kommunenes lovpålagte oppgaveansvar.

Regelverket for momskompensasjon kan i dag bidra til å hemme samarbeid mellom frivillige organisasjoner og det offentlige. Det oppleves uklart og uforutsigbart hvilke aktiviteter som skal regnes for å "komme offentlige oppgaver til gode", og dermed ikke kan inngå i grunnlaget for momskompensasjonsordningen.

For å lykkes i samarbeid mellom det offentlige og frivilligheten, og å utnytte potensialet for økt samhandling, må:

  • alle kommuner og fylker ha en helhetlig frivillighetspolitikk.
  • det offentlige legge til rette for møteplasser for og med frivilligheten.
  • det offentlige på alle nivå ha en anskaffelsespolitikk som legger til rette for at ideelle aktører kan levere offentlig finansierte velferdstjenester.
  • alle kommuner og fylkeskommuner ta hensyn til frivillige organisasjoners behov i utformingen av arealplaner og andre kommunale planer.
  • frivillige organisasjoner som samarbeider med det offentlige tilføres ressurser til å følge opp felles målsettinger.
  • regelverket for momskompensasjonsordningen endres, slik at det ikke hemmer samarbeid mellom frivillige organisasjoner og det offentlige.
  • offentlige og private aktører ta hensyn til at organisasjonene trenger tilstrekkelig ressurser for å sikre god organisasjonsdrift og opplæring av organisasjonen når man gir støtte til prosjekter eller har samarbeid.
  • kommunen ha kontaktpersoner med kunnskap og kapasitet til å samarbeide med lokalt foreningsliv.

For å styrke frivillig sektor som en bidragsyter i beredskapsarbeidet, må:

  • det legges til rette slik at tiden brukes mest mulig til trening og innsats, og minst mulig til byråkrati.
  • organisasjonene sikres god tilgang på brukervennlige og universelt utformede digitale løsninger, særlig for å sikre god og sømløs kommunikasjon med andre aktører.
  • det offentlige forplikte seg til å ivareta frivillige ressurser som brukes i beredskapsarbeid, blant annet gjennom støtte til trening, øvelser, vedlikehold og oppdatering av utstyr.
  • lokale og nasjonale myndigheter inkludere relevante frivillige aktører i beredskapsøvelser.
  • totalforsvaret innrettes og gjennomføres på en måte som ikke svekker beskyttelsen av de som deltar i frivillig beredskapsarbeid i sitt lokalsamfunn.
  • dialogen mellom staten og frivilligheten om beredskap styrkes gjennom at en bredde av frivillig sektor bli representert i Sentralt totalforsvarsforum

For at frivillig sektor skal kunne være med på å ta sin del av ansvaret for et klima - og miljøvennlig samfunn, må:

  • det offentlige legge til rette for at frivillig sektor kan bidra til å få og dele kunnskap om miljø- og klimautfordringene.
  • frivillige organisasjoner og det offentlige samarbeide for å sikre at man når felles miljø- og klimamål.
  • frivillige organisasjoner kunne få tilskudd for å kartlegge og gjennomføre bærekraftstiltak i egen organisasjon og aktiviteter.
  • frivillige organisasjoners lokalkunnskap om natur og artsmangfold rutinemessig tas med i offentlige planer om utbygging i, og endring i bruk av, natur.

5. Definisjoner

Frivilligheten er mangfoldig, men forenes gjennom bestemte trekk. Både lovverket og regelverket for offentlige støtte- og fritaksordninger opererer med mange ulike definisjoner av frivillig virksomhet. Dette kompliserer driften av frivillige virksomheter og skaper uklarhet om hvilke aktører frivilligheten består av.

Frivillighet Norge definerer frivillige organisasjoner og ideelle ikke-fortjenestebaserte aktører som følger:

En frivillig organisasjon:

  • er en sammenslutning av personer eller virksomheter som driver virksomhet på ikke- fortjenestebasert og ikke-offentlig basis, jf. definisjonen i frivillighetsregisterloven §§ 3 og 4.
  • baserer en vesentlig del av driften på medlemskontingenter, gaver, innsamlede midler og/eller frivillig arbeidsinnsats.
  • kan være:
  • en forening (lag, forbund, nettverk eller en paraplyorganisasjon) med medlemmer og demokratisk oppbygging, eller
  • en stiftelse eller ideelt aksjeselskap som ikke deler ut midler eller som bare foretar utdelinger til frivillig virksomhet, jf. definisjonen i frivillighetsregisterloven §§ 3 og 4.

En ideell ikke-fortjenestebasert aktør på helse- og omsorgsfeltet er en økonomisk virksomhet som:

  • drives som ikke-fortjenestebasert foretak. Det vil si at eventuelt overskudd investeres i driften av virksomheten eller tilfaller organisasjonens formål, det blir ikke utbetalt som fortjeneste til private eiere.
  • er registrert i Frivillighetsregisteret.
  • eies av, eller har sitt utspring i, en stiftelse eller frivillig organisasjon med demokratisk oppbygging og høy grad av delaktighet og medbestemmelse.
  • representerer en merverdi i form av sin pionerrolle, sitt brukerperspektiv, sin tilgang på frivillige og/eller likepersoner, sin rolle som talerør for brukergrupper, den høye tilliten virksomheten har og/eller det helhetlige perspektivet som ligger til grunn for arbeidsmetode og driftskonsept.

Relaterte nyheter

  • Frivilligheten samler seg bak nye krav

    PRESSEMELDING: I dag vedtok Frivillighet Norges medlemmer ny politisk plattform. Med dette har de fastslått hva som skal være organisasjonens viktigste politiske krav de neste fire årene. Ikke overraskende er det viktigste kravet fortsatt å fjerne moms på dugnad.

    Publisert: 16.12.19

    Oppdatert:
 

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Les personvernerklæring