Rom for deltagelse – ny kulturfrivillighetsstrategi
Torsdag 27. april slapp Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) kulturfrivillighetstrategien "Rom for deltagelse", som skal gjelde for perioden 2023-2025.
Strategien er den første av sitt slag, og ble lansert av statssekretær i KUD, Odin Adelsten Bohmann, under Kulturalliansens årsmøtekonferanse på Sentralen i Oslo.
- Kulturfrivilligheten er en sentral del av frivillig sektor, og det er et viktig signal at regjeringen nå løfter den frem i en egen strategi, sier Stian Slotterøy Johnsen, generalsekretær i Frivillighet Norge.
Kulturfrivillighet defineres i strategien som den frivillige virksomheten som foregår på områdene musikk, scenekunst, visuell kunst, litteratur, dataspill, film og kulturarv. Eksempler på dette er kor, korps, opera, band, festivaler, dansegrupper, spelemannslag, filmklubber, dataspilltreff, amatørteater, revy, spel, lesesirkler, historielag, venneforeninger for museum og kunstklubber.
«Kulturfrivilligheten er en sentral del av frivillig sektor, og det er et viktig signal at regjeringen nå løfter den frem i en egen strategi.»
Tilgang på egnede lokaler
Strategien peker på fire satsningsområder; rammebetingelser, tilgang på egnede lokale, bred deltakelse og inkludering, samt styrking av samspillet mellom profesjonelle og frivillige. Frivillighet Norge har deltatt i referansegruppa for strategien, og er spesielt fornøyd med at tilgang på egnede lokaler for frivilligheten, løftes frem.
- Nesten all aktivitet i frivilligheten handler om å samle folk, og alle organisasjoner trenger egnede steder å være, enten det er for å ha et møte, synge, spille, lære, danse, trene, øve eller bare snakke sammen over en kaffekopp, sier Slotterøy Johnsen.
Frivillighet Norges årsmøte vedtok i mai 2022 en resolusjonene «Vi trenger alle et sted å være!» og høsten 2022 kom rapporten «Frivillighetens behov for egnede lokaler».
- At det i strategien sies det skal satses på kartlegging av lokaler for kulturfrivillighet samtidig som finansieringsordninger og planer skal gjennomgås, er viktige skritt i riktig retning. Dette er et tema Frivillighet Norge vil jobbe mer med framover, fortsetter Slotterøy Johnsen.
«Nesten all aktivitet i frivilligheten handler om å samle folk, og alle organisasjoner trenger egnede steder å være, enten det er for å ha et møte, synge, spille, lære, danse, trene, øve eller bare snakke sammen over en kaffekopp.»
Frivillige organisasjoner og arbeidsgiveransvar
I desember 2022 vedtok Stortinget endringer i arbeidsmiljøloven. Blant annet betyr det at det fra 1. januar 2024 vil innføres en presumpsjonsregel om at arbeidstakerstatus skal legges til grunn, med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger et oppdragsforhold.
I høringene som ble avholdt i forkant av vedtaket, uttrykte Frivillighet Norge, Norges Musikkorps Forbund og Norsk musikkråd sin bekymring for at denne presumpsjonsregelen vil gjøre det mer krevende å drive frivillige organisasjoner, og at teksten i lovforslaget ikke var god nok utredet med tanke på konsekvenser for det frivillige feltet.
Det er derfor positivt at regjeringen i strategien tydelig skriver at de er kjent med disse innspillene og at dette vil bli fulgt opp som en del av kulturfrivillighetsstrategien.
Mer forutsigbarhet om spillemidlene
I strategien loves det også at det skal komme et forslag til forskrift for andelen av spillemidlene som går til kulturformål, i likhet med forskriftene som finnes for eksempel på idrettsdelen av midlene.
- Frivillighet Norge har bedt om en slik forskriftsfesting for å skape mer forutsigbarhet rundt disse midlene, og vi er veldig fornøyde med at det nå ser ut til å komme på plass, avslutter Slotterøy Johnsen.