Hopp til hovedinnholdet

Vi feirer frivillighetens år 2022! Les mer →

Frivillighet Norges innspill til kommune- og fylkestingsvalget i 2023

Frivilligheten skaper mange små og store fellesskap som er med på å utvikle og bygge lokalsamfunn i hele Norge. Nå skal de politiske partiene lokalt, nasjonalt og på fylkesnivå bli enige om hvilken politikk de skal gå til valg på i 2023. Derfor har Frivillighet Norge samlet noen forslag til hvordan kommunestyrer, bystyrer og fylkesting kan være med på å skaper større rom for frivilligheten.

En gruppe eldre kvinner som går tur

Hvorfor er det lurt å ha god politikk for frivilligheten? 

Svært mange av oss deltar i frivilligheten. Frivillighetsbarometeret viser at deltakelsen har vært jevnt over 60% de siste årene, med unntak av koronaåret 2021. I følge SSB er 78 % av befolkningen er medlem i minst en organisasjon, og 48 % av befolkningen er medlem i minst to organisasjoner. Innbyggerundersøkelsen 2021 viser at de som deltar aktivt i sivilsamfunnet er mer tilfredse med tilværelsen enn andre. Samtidig skaper frivillig innsats enorme verdier for samfunnet vårt.  

  • En aktiv og mangfoldig frivillighet er bra for å skape tillit mellom folk i lokalsamfunnet, hindre utenforskap, bedre folkehelsen og bidrar til aktive innbyggere som deltar i utviklingen av sitt eget lokalsamfunn.  

En helhetlig frivillighetspolitikk 

Overordnet er det viktig at kommuner og fylker har en helhetlig frivillighetspolitikk og anerkjenner frivillig sektor som en viktig del av samfunnsveven. Det finnes frivillige organisasjoner innenfor de fleste områder som kommunen jobber med. Om det er å skape gode fritidstilbud til barn og unge, møteplasser mellom majoritet og minoritetsbefolkningen, aktiviteter for eldre, kulturopplevelser, idrettsopplevelser, helsehjelp eller beredskap vil det alltid være frivillige som har noe å bidra med. Derfor er det viktig at frivillighetspolitikken har et helhetlig blikk, fordi den er relevant på tvers av sektorer, avdelinger og områder kommunen eller fylket deler sitt arbeid inn i.

Les mer om å skape en god, helhetlig frivillighetspolitikk lokalt

 

Viktige tema i en god lokal frivillighetspolitikk

Kommunen/fylket har en god dialog med frivilligheten 

Det er et mangfold av frivillige organisasjoner, lag og foreninger i kommunen/fylket. For at en skal lykkes med å legge til rette er det viktig å ha god dialog og samarbeid med disse. Noen ganger vil frivilligheten være relevante samarbeidspartnere for ulike sektorer, som oppvekst, miljø eller helse. Det kan være en løsning å opprette egne stillinger som skal ha ansvar for å at det er god dialog med frivilligheten i kommunen.  

Kommunen/fylket respekterer frivillighetens uavhengighet 

Frivilligheten skal være fri og selvstendig. Vi bidrar best når initiativ kommer nedenfra og kan utfordre og utvikle det etablerte eller skape nye nytt der vi ser uløste behov. Det betyr at kommunen/fylket ikke kan bestille tjenester fra frivilligheten og må heller ikke konkurrere med lag og foreninger lokalt. Vi anbefaler ikke at kommunen engasjerer egne frivillige, men heller samarbeider med de organisasjonene som finnes i lokalsamfunnet.  

Kommunen/fylket skaper enkle og forutsigbare løsninger 

Forenkling og forutsigbarhet er viktig for organisasjoner som drives frivillig, med lite ressurser og ulik administrativ kapasitet. Det er viktig at organisasjonenes aktivitet ikke blir hemmet av kompliserte søknadsprosesser, strenge rapporteringskrav eller annet unødvendig byråkrati.  

Kommunen/fylket legger til rette for at frivillige organisasjoner har et sted å være 

Alle har behov for egnede lokaler for å drive med sin aktivitet. Gjennom å legge til rette for aktivitet kan kommunen være med på å skape mer attraktive lokalsamfunn for innbyggere i alle aldre og med ulike interesser. Når ulike lag og foreninger møtes på er også dette med på å bygge samhold, fellesskap og tillit.  

Kommunen/fylket er med på en dugnad for økt deltakelse

De fleste frivillige organisasjoner har mistet medlemmer under pandemien og færre har vært frivillige. Det er viktig at alle får muligheten til å delta og her kan kommunen spille en viktig rolle, ikke minst med å informere om hva som finnes av frivillige lag og foreninger lokalt. Frivilligheten er også opptatt av at barn og unge har en meningsfull fritid. En stor andel av fritidsaktivitetene som de kan delta på skjer i de frivillige organisasjonene. Her har alle mye å hente på godt samarbeid så vi får økt deltakelsen og kan skape flere gode fellesskap.

Kommunen/fylket inkluderer frivillig sektor i sine beredskapsplaner

Forskjellige deler av frivillig sektor er del av det offentliges beredskapsplaner, og mange steder bør dette arbeidet forankres bedre. Å være klar til å bidra i beredskapsarbeid krever ressurser også utenfor krisesituasjoner, uavhengig av om det er innen søk og redning, omsorgsberedskap eller andre former for beredskap. Også organisasjoner som ikke har beredskap som hovedformål kan bidra til mobilisering i en krisesituasjon. Vi har mye nyttige erfaringer fra koronapandemien som bør være med i den videre utviklingen av det lokale beredskapsarbeidet.

Kommunen/fylket samarbeider med organisasjonene i arbeidet med mangfold og inkludering

Mange organisasjoner har inkluderingsarbeid som sitt hovedformål. Samtidig skjer det mye god inkludering i møte mellom mennesker i og på tvers av ulike lag og foreninger. Et mangfold av organisasjoner, og mangfold i organisasjonene, bidrar til tettere fellesskap og økt tillit i lokalsamfunnene.

Kommunen/fylket støtter og fremmer frivillighetens bidrag til en bedre folkehelse

Frivillige organisasjoner kan bidra til bedre folkehelse, både gjennom å få folk i aktivitet og ved å skape sosiale nettverk og sosial støtte. Pasient- og brukerorganisasjoner sitter på stor kunnskap på helsefeltet, deres arbeid i seg selv og deres metoder er viktige bidrag i folkehelsearbeidet. Frivillige organisasjoner har i seg selv en helsefremmende effekt, og er en unik mulighet for egendrevet aktivitet det offentlige ikke kan skape.

Kommunen/fylket skaper et mer bærekraftig samfunn sammen med frivilligheten

Alle har et ansvar for å skape et bærekraftig samfunn hvor vi gjør så lite skade på miljøet som mulig og tar vare på planeten for kommende generasjoner. Mange frivillige organisasjoner har stor kunnskap om feltet og er viktige samarbeidspartnere i spredning av informasjon og utvikling av løsninger.

Kommunen/fylket inkluderer ideelle aktører

En stor del av det vi i dag regner som en del av velferdsstaten har sin opprinnelse i frivilligheten. Frivillige organisasjoner har ofte gått foran og utviklet tilbud etter de behovene de har sett i sine lokalsamfunn. Det er viktig at det legges til rette for at denne innovasjonen kan fortsette å utvikle velferdssamfunnet.

Konkrete tiltak

Her følger eksempler på konkrete forslag vi håper partiene vil vurdere å inkludere i sine partiprogram. Det er stort mangfold av kommuner rundt om i landet og ikke alle tiltak vil passe i alle lokalsamfunn. Vi håper allikevel at en vil finne gode løsninger i jakten på den beste frivillighetspolitikken der en bor og stiller til valg. Listen oppdateres.

Forslag til programpunkt:

(vårt parti) skal:

  • Støtte opp om et aktivt og mangfoldig foreningsliv i kommunen/fylket gjennom å øke driftsstøtten til frivillige organisasjoner.
  • Invitere frivillige organisasjoner til samarbeid om å nå felles mål, blant annet å styrke folkehelsen, skape gode oppvekstvilkår og motvirke utenforskap.
  • Opprette en stilling som frivillighetskoordinator som skal legge til rette for en tett dialog og samhandling mellom kommunen/fylket og lokale lag og foreninger. ​
  • Skape faste møteplasser mellom kommunen/fylket og de frivillige organisasjonene.
  • Sørge for at kommunen samarbeider med frivillige lag og foreninger fremfor å opprette konkurrerende aktiviteter eller tiltak.
  • Gjøre offentlige lokaler tilgjengelig for lag og foreninger på en enkel måte. ​
  • Lage en helhetlig plan for å sikre at lag og foreninger får tilgang på egnede og universelt utformede lokaler og anlegg. 
  • Ha tillit til frivilligheten og fjerne unødvendige søknadsprosesser, rapporteringer og liknende.​
  • Fjerne byråkratiske og andre barrierer som hindrer samarbeid mellom kommunen og frivilligheten.​
  • Bruke eksisterende systemer som Frivillighetsregisteret der det er mulig for innhenting av informasjon.
  • Føre en anskaffelsespolitikk som legger til rette for at ideelle aktører kan levere offentlig finansierte velferdstjenester.
  • Legge til rette for at alle innbyggere får oversikt over de frivillige tilbudene som eksisterer i kommunen.​
  • Samarbeide med de frivillige organisasjonene om å bygge ned barrierer som hindrer barn og unge i å delta på fritidsaktiviteter.
  • Inkludere relevante frivillige aktører i beredskapsøvelser.
  • Inkludere frivillige organisasjoners behov i utformingen av arealplaner og andre kommunale planer.

Hva mener partiene?

Mange partier vil vedta overordnet politikk som gir retning for programmene som skal lages lokalt. Vi følger med og oppdaterer etterhvert som partiene presenterer sine frivillighetspolitiske ambisjoner.

Høyre hadde sitt landsmøte 2. - 3. april 2022. Der vedtok de resolusjonen "Bedre lokalsamfunn med Høyre" med følgende formulering om frivillighetspolitikken:

Høyre vil:

  • ha en tydelig frivillighetspolitisk plattform i alle kommuner som støtter opp under de frivilliges eget engasjement.

Noen av partiene tar imot innspill til programmene på nett:

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Les personvernerklæring