Større handlingsrom: Styrke frivillig sektors rammebetingelser
Forutsigbarhet for frivilligheten
Da momskompensasjonsordningen kom på plass i 2009 var det en stor seier etter mange års kamp. Og da regjeringen nedfelte et klart mål om full - og regelstyrt momskompensasjon i Hurdalsplattformen i 2021, ble denne seieren befestet.
Gjennomgangen av momskompensasjonsordningen utført av EY Norge (Tidligere Ernst & Young), på vegne av Kultur- og likestillingsdepartementet viser etter Frivillighet Norges syn at økte offentlige tilskudd gir økt aktivitet, og dermed også økt søknadsbeløp. Noe som er målet, og viser at ordningen fungerer som den skal.
Nå står kampen på mange måter om å unngå at ordningen svekkes, og ikke minst om å sikre at momskompensasjonen blir forutsigbar og uavhengig av politisk vilje. Regjeringen er opptatt av at målet om “full” momskompensasjon i stor grad er nådd. Mens de i mindre grad følger opp andre del av målet i Hurdalsplattformen, nemlig regelstyringen.
Beløpet satt av til momskompensasjon har rett nok økt betraktelig de siste tre årene, og det har ikke vært noen avkortning i momskompensasjonen. I 2023 ble summen satt av til momskompensasjon på nesten 2.5 milliarder, mer enn noensinne.
Problemet er at dette skjer først etter forhandlinger og salderinger, og at pengene overføres de frivillige organisasjonene først helt på tampen av året. Da har de i verste fall lagt ut penger for varer og tjenester i et år, for så kanskje å få de i sin helhet tilbake på slutten av året etter. Når vi vet at spillemidlene forvaltes på samme måte, er helhetsbildet utrygge forhold for frivillige organisasjoner. Det skaper uvisshet rent økonomisk og for likviditeten, men også for rekruttering og planlegging av aktiviteter.
Slik ordningen fungerer i dag gir den altså ingen garanti for at frivillige organisasjoner vil få momsutgiftene kompensert. For å skape trygge og forutsigbare rammer må momskompensasjonen være regelstyrt. Det vil si en ordning som sikrer at alle frivillige organisasjoner får igjen alle pengene de har krav på, uavhengig av hvor mye Stortinget har bevilget til momskompensasjon. Frivillighet Norge spiller dette inn til relevante departement årlig. I 2023 sendte vi også et felles opprop for regelstyring til statsminister Jonas Gahr Støre, med massiv støtte fra medlemmene, noe som ble fulgt opp i et representantforslag som er behandlet i Stortinget i 2024.
Begrensninger i momskompensasjonsordningen
Da momskompensasjonen ble tildelt i desember ble det klart at flere hadde fått reduksjoner i søknadsbeløp med begrunnelse i at de «utfører oppgaver som kommer det offentlige til gode». Dette har også skjedd tidligere år, men flere har opplevd dette i søknadsrunden i 2023. Frivillighet Norge er bekymret for denne svekkelsen av momskompensasjonsordningen. Frivillige organisasjoner må ikke “straffes” gjennom avslag på momskompensasjon for å bidra der det offentlige ikke strekker til, eller for å samarbeide med kommuner om å løse lokale utfordringer. Frivillighet Norge mener at ordningen bør forenkles og forbedres og at skjønnsbaserte inngangskriterier og avgrensninger erstattes av objektive kriterier.
Et sted å være
Hver dag, i hvert eneste lokalsamfunn over hele landet skaper frivillige lag og foreninger aktiviteter. Dette utvikler tilhørighet og fellesskap, gir mulighet for læring og mestring, styrker beredskapen og demokratiet og bidrar til gode oppvekstmiljø og folkehelse. En forutsetning for gode og attraktive aktiviteter er tilgang på egnede lokaler og arenaer.
Alle organisasjoner trenger et godt sted å være, men dessverre har ikke alle det i dag. Hele 4 av 10 organisasjoner oppgir at deres lokaler bare er «delvis egnet» til aktiviteten.
Typiske mangler er at lokalene er for små, at det ikke er mulig å lagre utstyr i tilknytning til lokalene, at de mangler teknisk utstyr, har dårlig akustikk eller ikke er tilgjengelige for funksjonshemmede. I tillegg er det flere steder vanskelig å få tilgang fordi det ikke fins nok lokaler og arenaer til å dekke behovet.
Frivillighet Norge, medlemsorganisasjonene og en egen arbeidsgruppe har lagt ned mye arbeide i å øke kompetansen om hva som trengs for å sikre frivilligheten egnede og tilstrekkelig med lokaler for sin virksomhet. Resultatet ble sammenfattet i en rapport på vårparten 2023, og dannet grunnlag for innspill til kommunevalget og til statsbudsjettet.
Frivillighet Norge mener:
For å sikre tilstrekkelig og egnede lokaler for frivilligheten må:
- frivillighetens behov for lokaler og arenaer inkluderes i arealplanprosesser og kommunens systematiske planarbeid.
- offentlige bygg utformes slik at de også kan benyttes til frivillig aktivitet.
- lokaler og arenaer for frivillig aktivitet være egnet for den aktiviteten som skal utøves.
- lokaler for frivillig aktivitet være universelt uformet.
- lån, leie og bruk av offentlige lokaler være rimelig, ubyråkratisk og tilgjengelig for alle frivillige lag og foreninger.
- gjeldende ordninger for oppgradering av lokaler, bygg og anlegg styrkes vesentlig.
- det opprettes en tilskuddsordning for oppgradering av lokaler, bygg og anlegg som ikke faller inn under eksisterende ordninger for å oppfylle etablerte standarder, og for å sikre universell utforming, miljøkrav og energiøkonomisering.
- alle organisasjoner som er registrert i Frivillighetsregisteret ha tilgang på tilskuddsordninger til lokaler.
- det innføres en egen momskompensasjonsordning for frivillighetsbygg og -anlegg.
Gaver som verdsettes
Skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner stimulerer til private bidrag til frivillige organisasjoner. Gaver er en viktig inntektskilde for frivillig sektor, og skattefradragsordningen har stor prinsipiell og økonomisk betydning for de frivillige organisasjonene.
Maksgrensen for skattefradrag ble redusert fra 50 000 til 25 000 kroner per giver i 2021. En undersøkelse blant medlemmene i 2023 viser blant annet at det er hovedsakelig private givere med gjennomsnittslønn som gir mellom 25 000 og 50 000, og ikke rike næringslivsaktører. Den viser også en nedgang i det totale omfanget på gaver som er rapportert gjennom skattefradragsordningen, basert på tall fra SSB.
Frivillighet Norge mener:
Skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner bør forbedres og forenkles. Det maksimale fradragsberettigede beløpet må økes, og det må være mulig å gi gaver til lokale lag og foreninger.
Bingo
Regjeringen innførte en ny og strengere pengespillforskrift i 2023 med blant annet maksgrense for tap og krav om registrering av spillere. Målet er å forebygge spillproblemer. Bingo har i følge Lotteri- og stiftelsestilsynet en høy andel risiko- og problemspillere sammenlignet med for eksempel lotto eller odds-spill.
Endringene får virkning fra 1. januar 2025. Med endringene vil trolig overskuddet fra bingohaller gå ned. Det er svært sannsynlig at endringene vil få konsekvenser for lokale frivillige organisasjoner, som idrettslag, korps og kulturlivet. Bingonæringen gir nemlig en del av overskuddet sitt til frivillige idrettslag eller andre organisasjoner. Som regel er det lokale organisasjoner som også får midler fra sine lokale bingohaller. I 2022 ble det i følge Lotteri- og stiftelsestilsynet formidlet 246 millioner kroner fra bingospill til formålene.
Frivillighet Norge mener:
Frivillighet Norge er opptatt av at spill-politikken må være ansvarlig og dernest at et eventuelt overskudd kommer frivillige til gode. Ved bortfall av bingoinntekter er det enda viktigere å sikre lag og foreninger tilgang til andre langsiktige, etisk forsvarlige inntektskilder.
Kommunal frivillighetspolitikk
I 2023 nådde vi en viktig milepæl: over hundre kommuner hadde vedtatt en helhetlig frivillighetspolitikk. Åtti av disse har hatt et frivillighetspolitisk samarbeid med Frivillighet Norge. Dette er et positivt skritt for frivillig sektor i Norge.
En helhetlig frivillighetspolitikk legger til rette for vekst og utvikling av frivilligheten. Dette gjør det mulig for frivillige organisasjoner å utvikle seg som en uavhengig samfunnssektor lokalt. Andelen kommuner med en frivillighetspolitikk økte fra 27,2 prosent i 2022 til 30 prosent i 2023. Dette betyr at stadig flere kommuner anerkjenner frivillighetens betydning som en lokal samfunnsaktør. Hele 70 prosent av landets innbyggere bor nå i en kommune med en frivillighetspolitikk.
Frivillighet Norge har i flere år bistått kommuner i prosessen med å utvikle en frivillighetspolitikk gjennom digitale og fysiske innspillprosesser med frivillige lag og foreninger. Dette har gitt kommunene et bredt kunnskapsgrunnlag knyttet til hvilke utfordringer og utviklingsmuligheter som finnes i de lokale organisasjonene, hvilke ressurser de har og deres ønsker om samarbeid med andre organisasjoner, næringslivet og kommunen. Frivillighetspolitikken er avgjørende for å styrke frivilligheten som en viktig del av samfunnet.
Frivillighet og arbeidslivet
I 2023 signerte Arbeids- og velferdsdirektoratet og Frivillighet Norge en viktig intensjonsavtale. I utgangspunktet har NAV og frivilligheten ulike roller i samfunnet. Målet med avtalen er å øke innsatsen for tettere samarbeid for å forebygge utenforskap og hjelpe sårbare grupper bedre. Avtalen sikter til at NAV-kontorene i kommunene skal ha mer kontakt med frivillige organisasjoner. Dette gir NAV bedre innsikt i de frivilliges tilbud og ressurser. Frivilligheten har mange tilbud og aktiviteter for de som faller utenfor. Gjennom samarbeidet ønsker man å styrke NAV-kontorenes kunnskap om frivillige organisasjoners rolle. Dette kan være veien ut av utenforskap for mange. Avtalen stimulerer også til samarbeid for å styrke begge parters arbeid for inkludering på arbeidsmarkedet. Dette er avgjørende for å gi flere muligheten til å delta aktivt i samfunnet.
Hva har det å si for lokale lag og foreninger fremover
Bredden av de frivillige lag og foreninger i kommunen er lite samordnet i kommunikasjonen med kommune. Frivillighet Norge representerer en tydelig stemme og kan bistå kommunene i å utvikle frivillighetspolitikken i dialog med lokale lag og foreninger.
Frivillighet Norges samarbeid med kommunene styrker deres kompetanse om frivillighetens egenart, og hvordan de kan legge til rette for mer samhandling med foreningene på deres premisser. Intensjonsavtalen er et viktig skritt mot et sterkere samarbeid mellom NAV og frivilligheten.
Fylkeskommunene
En fylkeskommunal frivillighetspolitikk bidrar til å styrke de frivillige organisasjonenes regionalledd muligheter for å etablere dialog og samhandlingsarenaer med fylkeskommunen. I tillegg er fylkeskommunenes frivillighetspolitikk en viktig referanseramme for kommuner som ønsker å utvikle en egen frivillighetspolitikk.
Frivillighet Norges arbeid for lokal frivillighetspolitikk
I 2023 har Frivillighet Norge besøkt 8 kommuner samt gjennomført 3 kartleggingsoppdrag for å bistå i utviklingen av en lokal frivillighetspolitik. Flere av disse har Frivillighet Norge bistått med å utvikle en frivillighetspolitikk. Dessuten har Frivillighet Norge inngått intensjons- eller samarbeidsavtaler med totalt 6 fylkeskommuner og vært medarrangør i 3 større konferanser sammen med fylkeskommuner der frivillighetspolitikk og levekårsutfordringer har vært sentrale hovedtema. En lokal frivillighetspolitikk skal både legge til rette for vekst og utvikling for frivillig sektor og for økt dialog og samhandling mellom lag og foreninger og kommunen