Større rom for hjertesakene: Bidra til utvikling av frivillig sektor

Uro i verden

2023 var nok et år preget av uro. Den 24. februar i år hadde krigen i Ukraina vart i to år. Samtidig har vi opplevd en blodig krig i Midtøsten. Den globale sivilsamfunnsalliansen Civicus ga i 2023 ut en rapport som viser et gradvis minkende rom for sivilsamfunnet siden 2019. Bare 10 prosent av befolkninga i Europa lever nå i land der rommet for sivilsamfunnet er helt åpent, viser Civicus’ målinger, mens land som Storbritannia, Hellas, Tyskland og Belgia har hatt en negativ utvikling.

Norge er et åpent land, men heller ikke her er vi immune for utfordringer Civicus peker på, som arrestering av klimaaktivister og angrep på LHBTQ-personer. Det kommer blant annet til uttrykk i rapporten fra 25. juni-utvalget, etter terrorangrepet under Oslo Pride, som blant annet konkluderer med at beslutningen om å anbefale avlysning av solidaritetsmarkeringen var i strid med forsamlingsfriheten etter Grunnloven § 101 og EMK artikkel 11.

Som følge av uro i verden, har vi en ekstraordinær flyktningsituasjon i landet, og som følge av store rente- og prisøkninger, har vi mange sosiale utfordringer. Frivillige organisasjoner spiller en nøkkelrolle i håndteringen av alle disse utfordringene, enten det er å fremme inkludering eller å jobbe mot sosial ulikhet. Da blir det viktig at vi hegner om det rommet frivillige organisasjoner trenger for å bidra til et godt samfunn for alle.

Frivilligheten og Bærekraft

Bærekraftig utvikling defineres gjerne som en «utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.»
Frivillighet spiller en nøkkelrolle i å fremme bærekraft i alle betydninger av ordet, et tema som har blitt utforsket gjennom flere medlemsmøter i løpet av året. I tillegg til bevissthet rundt miljø og klima, har særlig det sosiale aspektet fått økt oppmerksomhet i 2023.

De sosiale forskjellene har siden årtusenskiftet vært økende, og antallet fattige er økt. Med dyrtid, kriser og krig blir solidariteten satt på prøve.

Frivillig sektor er ofte de som raskest merker sosiale endringer og imponerte også i 2023 med stor vilje til å prioritere tiltak for å bistå de som rammes hardest. Nå i økonomiske nedgangstider har det blitt lenger kø ved matutleveringene, og flere barn må slutte på fritidsaktiviteter. Lavterskeltilbud for mental helse opplever en økende pågang fra folk som søker hjelp. Frivillig sektor tar opp i seg disse problemstillingene, og er samtidig gode samarbeidspartnere for offentlige myndigheter for å utvikle ny kunnskap og nye tilbud.

Sosial bærekraft handler om å utjevne forskjeller, både nasjonalt og globalt. De sosiale forskjellene reflekteres også i frivilligheten. De som faller utenfor utdanning eller arbeidsliv og har dårlig økonomi, deltar sjeldnere i organisasjonslivet. For at flest mulig skal få delta, må vi jobbe systematisk med å bygge ned disse barrierene.

Her har frivillig sektor en stor betydning. Frivillig sektor har verktøy og muligheter som det offentlige og private ikke har. Frivillig sektor ser og kan bruke menneskers evner, uavhengig av funksjonsevne, etnisitet og sosioøkonomisk status. Frivillig sektor kan i større grad enn det offentlige utvikle målrettede og individuelle tilbud som fanger opp alle grupper.

Frivillig sektor når bredt ut, også geografisk. I store og små lokalsamfunn kan frivillig sektor finne frem til de menneskene som trenger det mest, de som har minst tilgang på offentlige tilbud og aktiviteter. Sosial bærekraft betyr et samfunn preget av tillit, trygghet og tilhørighet. I et sosialt bærekraftig samfunn har alle lik tilgang til goder som arbeid, utdanning og gode nærmiljø.