Hopp til hovedinnholdet

Les om Skien kommune og fritidsveiledere

Det begynte med sosiale utfordringer. Mange barn og unge falt ut av aktivitetene sine, og mange nyinnflyttede barn og unge kom aldri i gang. Fritidserklæringen løftet viktigheten av deltagelse opp og frem. Skien kommune bestemte seg for å samle ressurser fra flere etater for å lage en løsning. Slik ble fritidsveilederen til.

Oppgaver lagt inn i eksisterende stillinger

Fritidsveilederen er ikke en egen stilling, men en rolle og oppgaver som er lagt til eksisterende ansatte. I dag er det satt av et halvt årsverk (50%) til å jobbe som fritidsveileder, finansiert av Bufdir, og dette er fordelt på fem ulike personer ansatt i Fritidsenheten. Fem personer fordi det er fem bydeler i Skien. Oppgavene er gitt til fem ungdomsarbeidere som ikke hadde fulle stillinger fra før. Fritidsveilederne skal ha god oversikt over lag og foreninger i nærmiljøet, og da hjelper det å være til stede så lokalt som mulig. I tillegg skal fritidsveilederne kunne veilede og kartlegge det enkelte barn og unges behov og kunne hjelpe dem inn i aktiviteter basert på kartleggingen og barnas egne ønsker. «Det er viktig at barna og ungdommen opplever medbestemmelse,» forteller Tonje Johansen, fagansvarlig i fritidsenheten i Skien. «Det er jo ikke bærekraftig hvis det oppleves som om vi tildeler barna en aktivitet,» fortsetter hun. I kartleggingen avdekkes det også om familien til barna og ungdommen trenger økonomisk hjelp for å komme i gang med en aktivitet. En av oppgavene, eller mandatene, til fritidsveilederne, er å kunne søke til Skiens fritidsfond og kontingentkasse. «Mange familier, særlig de som nylig har kommet til Norge, synes det er dyrt å sende barna sine på aktivitet. Derfor er det fint å kunne tilby økonomisk hjelp, slik at økonomien ikke blir en barriere for deltagelse,» sier Johansen.

Gutt i fotballdrakt står alene med ryggen til.
Vil være med! Foto: Skien kommune

Samarbeid er nøkkelen

For å lykkes med å nå ut til de som trenger det, samarbeider fritidsveilederne tett med flere ressurser i kommunen. Blant annet miljøterapeutene i bydelene, men også NAV. Som oftest er det av disse instansene barna blir fanget opp, og så sendes det en henvendelse videre til fritidsenheten via et enkelt skjema. «Skjemaet er nødvendig for å få tak i viktig og riktig informasjon,» forteller Johansen. Deretter fordeles sakene ut til den fritidsveilederen i bydelen barnet eller ungdommen er bosatt. For å holde oversikt over hvor de ulike barna er i prosessen, fargekodes de. Grønn betyr at barnet er i aktivitet, det vil si at det er bekreftet at barnet har møtt opp minst en gang. I noen tilfeller følger fritidsveilederen barna til første aktivitet. Andre klarer seg mer på egenhånd. Deretter er det opp til aktivitetene selv å ivareta de nye deltagerne. «Det er ikke alltid så lett,» forklarer Johansen. «Ofte er det jo språkutfordringer, og vi ser at noen aktiviteter kvier seg for å ta på seg det ekstra ansvaret med et barn som ikke snakker så godt norsk. Men i de aller fleste tilfeller fungerer det veldig godt, og barna og ungdommen kommer greit inn i aktiviteten,» understreker hun. Siden oppstart høsten 2022 har 79 barn i kommet i aktivitet. Barn som ikke hadde kommet i aktivitet uten fritidsveiledere.

Skjema for innmelding til Fritidsveileder
Skjemaet til Fritidsveielder må være enkelt, men samtidig fange opp den informasjonen som trengs!

Må være enkelt

En annen kritisk suksessfaktor er at ordningene må være tilgjengelige og enkle. Det skal være svært lav terskel for å kontakte fritidsveilederne, og saksgangen må være så ubyråkratisk som mulig. Kommunen må også dra i samme retning, og vise at bar og unges fritid er noe som prioriteres. «Vi jobber fortsatt med å forankre ordningen og prosessen,» forteller Johansen. Skien har vært flinke til å jobbe strukturert med organisasjonene, for å få dem til å vise frem og fortelle om sine aktiviteter. Alle lag, foreninger og organisasjoner med tilbud til barn og unge har blitt oppfordret til å registrere aktivitetene sine på Ungfritid.no. «På Ungfritid.no kan man filtrere aktiviteter helt ned på bydelsnivå,» forklarer Johansen. «Dette gjør det til et enkelt verktøy for fritidsveilederne til å finne relevante tilbud til de barna og ungdommen de følger opp.» Skolene har også tatt godt imot fritidsveilederne. «Vi håper skolene anser fritidsveiledere som en hjelper, som bidrar til å gjøre deres jobb litt enklere,» forklarer Johansen. «Omsorgen for barnas fritid, fysiske og psykiske velvære blir delt på flere. Da blir det også lettere å lykkes,» avslutter Tonje Johansen.

Fritidsveilederskjema

Fritid med bistand registrering

Last ned som PDF

Les om Harstads Åpen hall- prosjekt
Gå til neste artikkel