Hopp til hovedinnholdet

Partiprogram 2021 - 2025

Partiene har vedtatt sine program for neste stortingsperiode. Her har vi samlet hva partiene mener om flere av de viktigste sakene Frivillighet Norge jobber med.

partienes logoer

Hva vil Frivillighet Norge?

Fjern moms på dugnad!

Alle partiene på Stortinget har stemt for Frivillighet Norges forslag om rettighetsfestet full momskompensasjon, men dessverre aldri samtidig. Derfor har det aldri fått flertall.

Vi har foreslått formuleringer til partiene som forplikter til en opptrapping av momskompensasjonen slik at vi i praksis fjerner moms på dugnad. Samtidig er det viktig at denne rettighetsfestes. Dette vil gi en nødvendig økonomisk forutsigbarhet for frivilligheten.

Her kan du lese mer om momskompensasjon.

Vårt forslag til formulering:

(Sett inn parti) skal:

  • Innføre full og regelstyrt momskompensasjon for frivillige organisasjoner innen 2024

Her er innspillet vi har sendt til partiene.

Hva står det i programmene?

  • Ap vil: Gi full momskompensasjon til idrett, frivillighet og kultur.
  • FrP vil: Fremskrittspartiet ønsker opptrapping mot en full og regelstyrt momskompensasjon for frivilligheten
  • Sp vil: Rettighetsfeste full momskompensasjon for alle frivillige lag og organisasjoner og bidra til å gjøre ordningen bedre kjent.
  • V vil: Vi vil også trappe opp momskompensasjonsordningen for frivillige lag, slik at de får dekket sine momsutgifter.
  • KrF vil: Fjerne «moms på dugnad», ved å omgjøre ordningen med momskompensasjon for frivillige organisasjoner til en regelstyrt ordning, med en gradvis opptrapping til 100 prosent kompensasjon i løpet av stortingsperioden.
  • MDG vil: Gi frivillige organisasjoner full kompensasjon for merverdiavgift.


  • H vil: sikre en god og forutsigbar ordning med momsrefusjon for drift av frivilligheten
  • R vil: nevner ikke momskompensasjon
  • SV vil: nevner ikke momskompensasjon

Andre saker

Momskompensasjon for frivillighetsbygg

Hva vil Frivillighet Norge?

Frivillighet Norge foreslår at det innføres en egen momskompensasjonsordning for frivillighetsbygg og -anlegg som i dag ikke kvalifiserer for kompensasjon i den ordinære momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner eller momskompensasjonsordningen for idrettsanlegg.

Hva mener partiene?

  • Senterpartiet vil: Gi full momskompensasjon ved bygging og ombygging av kulturhus, klubbhus og anlegg eid av organisasjoner.
  • Sosialistisk Venstreparti vil: Innføre full og regelstyrt momskompensasjon for frivillige organisasjoner som bygger sine egne anlegg.
  • Øvrige partier nevner ikke momskompensasjon for frivillighetsbygg i sine program.

Frivilligheten skal være fri

Det er viktig at frivillighetens autonomi og egenverdi ligger til grunn for samarbeidet med myndighetene. Frivilligheten skal være fri til å utvikle seg på egne premisser. Derfor mener Frivillighet Norge blant annet at:

  • Støtte til frivillige organisasjoner skal i størst mulig grad gis som ubundne midler.
  • Det skal innføres en egen beløpsgrense for næringsdrivende i skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner.

Hva mener partiene?

Arbeiderpartiet

«Arbeiderpartiet vil sikre frivilligheten god finansiering, stor frihet og en sentral plass i samfunnet.»

Arbeiderpartiet vil:

  • Sikre frivilligheten en finansiering med en høy andel frie midler.
  • Nevner ikke skattefradragsordningen for gaver.

Høyre

Høyre vil:

  • At frivilligheten skal være fri og uavhengig og ha gode vilkår.
  • Nevner ikke skattefradragsordningen for gaver.

Senterpartiet

Senterpartiet vil:

  • Vri tilskuddsmidlene slik at en større andel gis som frie midler. En økning av grunnstøtten skal gi organisasjonene større handlingsrom til å iverksette aktiviteter i tråd med egne prioriteringer og vedtatte planer.
  • Trappe opp beløpsgrensen i ordningen med gavefradrag for bedrifter for gaver til frivillige organisasjoner. I tillegg bør det åpnes for skattefradrag for gaver også til lokale lag og foreninger.

Fremskrittspartiet

«Frivilligheten skal ikke brukes av det offentlige som et instrument, men må få velge sine oppgaver, organisasjon og arbeidsform selv.»

Fremskrittspartiet vil:

  • Øke skattefradraget for frivillige lag og foreninger.

Sosialistisk Venstreparti

SV vil:

  • Gi frivilligheten frihet og forutsigbarhet gjennom én overordnet, forpliktende avtale mellom regjering, kommunesektor og frivilligheten, samt øke andelen frie og langsiktige midler.
  • Nevner ikke skattefradragsordningen for gaver.

Rødt

Rødt vil:

  • Gi bedre rammebetingelser til frivillige organisasjoner og lag og etablere gratis lokaler til lån for frivillige arrangementer.
  • Nevner ikke skattefradragsordningen for gaver.

Miljøpartiet de grønne

«Frivilligheten er aller best når den får drive på sine egne premisser, uten panisk jakt på prosjektstøtte. Derfor må det finnes romslige og forutsigbare støtteordninger der driftsstøtte og høy forutsigbarhet er normalen og prosjektstøtte unntaket.»

De grønne vil:

  • Sikre økt langsiktighet i støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner og redusere statlige føringer på hva pengene skal brukes til, samt reversere krav til høyere egenandel ved prosjektstøtte.
  • Øke skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner.

Kristelig Folkeparti

«Vi må slippe sivilsamfunnet fri og gi det gode vekstvilkår, for å styrke sosialt fellesskap, mangfold og maktbalanse i det norske samfunnet.»

KrF vil:

  • Understøtte frivilligheten gjennom gode, brede og ubyråkratiske finansieringsordninger. Støtte til frivillige organisasjoner skal i størst mulig grad gis som ubundne midler.
  • Stimulere til å øke private gaver til frivilligheten, blant annet ved å øke maksgrense for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner.
  • Gjøre det lønnsomt for bedrifter å donere gaver og tjenester til frivillige organisasjoner.

Venstre

Venstre vil:

  • Vi vil (…) øke grensen på skattefradrag for private givere til frivillige organisasjoner til 5 G, og for næringslivsgaver til 50 G.

Redusere utenforskap

De som faller utenfor utdanning eller arbeidsliv og har dårlig økonomi, deltar sjeldnere i organisasjonslivet. Frivilligheten kan spille en viktig rolle for å øke samfunnsdeltagelsen og redusere utenforskap.

Frivillighet Norge mener at:

  • Det offentlige må jobbe aktivt for å sikre lave kostnader slik at økonomi ikke hindrer deltakelse, særlig for barn og unge.
  • Manglende deltakelse i arbeidslivet eller helseutfordringer skal ikke være et hinder for å delta i frivillig arbeid.
  • Det offentlige skal være med å finansiere Frivillig.no og Ungfritid.no som er viktige verktøy for økt og mangfoldig rekruttering og landsdekkende informasjon om fritidstilbud til barn og unge.

Hva mener partiene?

Arbeiderpartiet

«Frivillige organisasjoner bidrar til læring og inkludering og gir folk i alle aldre mulighet til å møtes, engasjere seg og tilhøre et fellesskap.»

«Dette (barnehage, skole, SFO) er viktige fellesarenaer som må være tilgjengelige for alle barn på lik linje med kulturtilbud, idrett og andre fritidsaktiviteter. Derfor må fellesskapet ha gode tilbud til barn og unge, både de som alle benytter seg av, og de som er til for barn og familier med behov for ekstra hjelp og støtte.»

Høyre

Høyre vil:

  • Sørge for at økonomi ikke er et hinder for at barn kan delta i idretten, og derfor styrke og videreføre utlånsordninger for idrettsutstyr.
  • Videreføre ordningen med fritidskort for barn og unge i lavtlønnede familier

Senterpartiet

«Senterpartiet mener personer med funksjonsnedsettelser må få et likestillingsløft for å sikre full samfunnsdeltakelse, også når det gjelder fritidsaktiviteter og friluftsliv.»

Senterpartiet vil:

  • Sørge for at andre aktivitetstilbud i kommunen, som kulturskole, kan integreres i SFO-tiden og at det legges til rette for et økt samarbeid med frivillige organisasjoner, for eksempel frivillighetssentraler og idrettslag, uten at dette går på bekostning av aktiviteten i frivillige organisasjoner.
  • Sørge for at idretten kan bidra til å inkludere grupper som ellers faller utenfor.

Fremskrittspartiet

Fremskrittspartiet vil:

  • Prioritere barne-og ungdomsaktivitet innenfor kultur og idrett
  • Legge bedre til rette for at funksjonshemmede får anledning til å delta i kultur og idrettsaktiviteter

Sosialistisk Venstreparti

SV vil:

  • lovfeste fritidstilbud for barn og unge. Barn og unge skal ha tilgang på åpne og gratis fritidstilbud i alle kommuner, som må ha lokal frihet til å utforme tilbudet sammen med frivilligheten, men det må stilles krav til kompetanse og unges rett til medvirkning.
  • videreutvikle fritidskortet. Alle barn og unge skal få et universelt kort som gir rabattert eller gratis tilgang på fritidsaktiviteter, kulturtilbud og deltakelse i frivilligheten.

Rødt

Rødt vil:

  • Ha en offentlig regulert maksimalpris å betale for barn og unge som ønsker å delta i organiserte fritidsaktiviteter.
  • Styrke og utvide ordningen med fritidskort, slik at barn og unge kan delta i organisert idrett uavhengig av økonomisk bakgrunn.

Miljøpartiet de grønne

MDG vil:

  • Legge til rette for et mangfold av rimelige og gratis idretts- og fritidstilbud for barn og unge.
  • Sikre at barn med funksjonsvariasjoner eller sykdom får oppfylt sine lovfestede rettigheter til opplæring, helsehjelp, fritidsaktiviteter, familiesamvær, omsorg og samfunnsdeltakelse, på lik linje med andre barn.
  • Kjempe mot barnefattigdom gjennom bedre tilgang på fritidstilbud og gratis barnehage for lavinntektsfamilier, samt økte barnetillegg for uføre og enslige forsørgere.

Venstre

«Vi vil gi alle et godt skole- og fritidstilbud.»

Kristelig Folkeparti

KrF vil:

  • Arbeide for at alle barn og unge skal ha mulighet til å delta på minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre, blant annet ved å:
    • Fortsette innføringen av fritidskortet for alle barn fra 6-18 år. Målet er at den statlige finansieringen av kortet skal være på 2500 kroner per bruker, samtidig som det legges opp til en «plussordning» der kommunene og private kan bidra til å øke kortets størrelse ytterligere.
    • Befeste den nasjonale tilskuddsordningen for å inkludere barn og unge i fritidsaktivitet.
    • Sørge for at Fritidserklæringen, FNs Barnekonvensjon Art.31, blir implementert lokalt.
    • Øke tilskuddet til ordningen for fritidstilbud for barn og unge med nedsatt funksjonsevne.
  • Bryte ned barrierer unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom møter på i fritidsaktiviteter, og sørge for at flere aktiviteter blir tilrettelagt for alle.

Forenkling for frivillig sektor

Samfunnet gjennomgår en kontinuerlig digitalisering på alle områder og det siste året har utviklingen fått rekordfart. Dette stiller nye krav til frivilligheten.

Frivillighet Norge mener:

  • Alle som samler informasjon fra frivillig sektor skal legge til rette for at innrapporteringen skal kunne gjennomføres av frivillige.
  • Det offentlige skal tilby opplæring av representanter fra frivilligheten ved innføring av nye standarder eller krav.
  • Digitaliseringen skal føre til forenklinger for organisasjonene, ikke merarbeid.
  • Frivillighetsregisteret skal tas mer i bruk som inngangsport til offentlige tilskudd og andre ordninger som er rettet mot frivillige organisasjoner.

Hva mener partiene?

Venstre vil:

  • gjøre hverdagen (til de frivillige organisasjonene) lettere ved å forenkle registreringsordninger og rapporteringskrav for frivillige organisasjoner.

Senterpartiet vil:

  • Fortsette arbeidet med å forenkle og avbyråkratisere tilskuddsordningene for frivillig sektor.
  • At alle offentlige etater og instanser skal bruke Frivillighetsregisteret i forbindelse med tilskuddsforvaltning og kontakt med frivilligheten, slik at registeret faktisk blir et forenklingsverktøy.

Arbeiderpartiet vil:

  • Forenkle og samordne regelverk og støtteordninger i samarbeid med organisasjonene.

De Grønne vil:

  • Forenkle lover, regler og rapporteringskrav som gjelder frivilligheten.

Rødt vil:

  • Styrke frivilligheten gjennom gode tilskuddsordninger og forenkle registreringsordninger, søknadsprosesser, rapportering og krav til frivillige organisasjoner og lag.

De øvrige partiene nevner ikke forenkling i forbindelse med frivillige organisasjoner.

Frivillighetens bidrag i velferdstjenestene

Frivillige og ideelle organisasjoner har drevet fram dagens velferdssamfunn gjennom aktivisme, innovasjon og tjenesteyting. Frivillighet Norge er opptatt av at staten må legge spesielt til rette for ideelle aktører, slik at disse ikke blir utkonkurrert av kommersielle aktører, som tar en stadig større del av markedet.

Frivillighet Norge mener:

  • Det offentlige skal på alle nivå ha en anskaffelsespolitikk som legger til rette for at ideelle aktører kan levere offentlig finansierte velferdstjenester.

Hva mener partiene?

Venstre vil:

  • bedre samarbeidet mellom offentlige, private og ideelle aktører for å kunne gi dem som trenger det, ekstra støtte for å kunne delta i samfunnet.

Fremskrittspartiet vil:

  • gå inn for økt bruk av frivillige og ideelle organisasjoner på det forebyggende området overfor barn og unge.

Senterpartiet:

  • Frivillige og ideelle tilbydere innen helse - og omsorgsfeltet må sikres gode rammevilkår og forutsigbar drift. Dagens anbudssystem bør avvikles til fordel for langsiktige avtaler basert på kvalitet. Senterpartiet vil arbeide for at det ideelle innslaget i helse- og omsorgssektoren skal øke – på bekostning av privat kommersiell sektor som øker i dag.
  • Sikre private ideelle virksomheter langsiktige avtaler med det offentlige.

Krf vil:

  • Arbeide for at en større del av tjenestetilbudet innen barnehage, barnevern, helse og omsorg skal drives av ideelle aktører, og sette ambisiøse og tidfestede mål for hver enkelt sektor. Målene skal ikke gå på bekostning av kravene til kvalitet i tjenestene og effektiv drift.
  • Sikre at myndighetene tar i bruk hele handlingsrommet for å gi ideelle aktører positiv særbehandling ved offentlige anskaffelser, og en større kontinuitet for ideell sektor i anskaffelser som eksempelvis lengre kontrakter.
  • Etablere et innovasjonsfond for finansiering av nye tjenestetilbud hos ideelle aktører for å sikre sosial innovasjon i regi av ideelle aktører som har begrensede muligheter til å bygge investeringskapital som kan skytes inn i ny virksomhet.
  • Arbeide for å sikre at ideelle aktørers historiske pensjonsforpliktelser på alle forvaltningsnivå dekkes gjennom tilskuddsordninger eller løpende avtaler med myndighetene.

Høyre vil:

  • ha en effektiv og brukerorientert offentlig sektor og legge til rette for et større innslag av private og ideelle aktører i utføringen av oppgaver.

SV vil:

  • at eldreomsorgen blir drevet av det offentlige og ideelle organisasjoner, og sikre at det ikke blir mulig å ta profitt av velferdsgoder.

Arbeiderpartiet vil:

  • Videreutvikle det gode samarbeidet med ideelle aktører, som leverer et viktig supplement til den offentlige helsetjenesten.

De Grønne vil:

  • Legge til rette for frivillige og ideelle aktører i offentlige anbudsprosesser.

Rødt vil:

  • Innrette avtaleverket slik at det ikke gir mulighet for privat profitt fra helse- og velferdstjenester. Helseinstitusjoner som er drevet av ideelle organisasjoner, skal få avtaler.
  • Kommersielle aktører skal ikke ha adgang til å drive velferdstjenester, og tjenester som allerede er overtatt av kommersielle interesser må tas tilbake under offentlig eierskap og drift.

Relaterte nyheter

  • Frivillighet Norges forventninger til en ny regjering

    Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti skal starte sonderinger for et regjeringssamarbeid denne uken. Frivillighet Norge har tydelige forventninger til frivillighetspolitikken de neste fire årene.

    Publisert: 21.09.21

    Oppdatert:
 

Kontaktperson

Bilde av Janne Nyhus
Janne Nyhus
Politisk rådgiver
97 07 56 96
[email protected]

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Les personvernerklæring