Kommunal frivillighetspolitikk

Samarbeidsplattform med KS

Siden 2011 har Frivillighet Norge og KS hatt samarbeidsavtalen Plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og offentlig sektor. Avtalen er revidert tre ganger. Begge parters mål er at alle kommuner og fylkeskommuner skal ha en frivillighetspolitikk og bidra til å forenkle samarbeid og dialog mellom kommune og lokal frivillighet. Avtalen skulle revideres i 2021, men partene besluttet heller å videreføre avtalens innhold og revidere innholdet i løpet av 2022.

I samarbeid med KS, har Frivillighet Norge arrangert flere nasjonale og regionale konferanser om kommunal frivillighetspolitikk og om dialog og samhandling mellom kommuner og frivillige organisasjoner.

Samarbeidsavtale med regjeringen

Frivillighet Norge ønsker å utvide samarbeidsplattformen med KS til å inkludere samarbeid mellom regjeringen og frivillig sektor. Temaet ble grundig behandlet i vårt innspill til regjeringen Solbergs frivillighetserklæring i 2015. Det er fortsatt behov for et overordnet dokument som uttrykker hvilke prinsipper som skal gjelde for dialog og samhandling mellom frivillig og offentlig sektor. Saken ble drøftet i møter med Kulturdepartementet i 2021 uten at det ble tatt videre initiativ.

Det eksisterer allerede en samarbeidsavtale mellom regjeringen, KS og organisasjoner som representerer ideelle aktører på helse- og velferdsfeltet. En overordnet avtale bør åpne for at det etableres denne typen samarbeidsavtaler med relevante aktører på andre avgrensede fagfelt.

Kulturdepartementet har varslet at de vil innhente innspill til en ny frivillighetserklæring fra regjeringen i 2022

Fylkeskommunenes rolle

Som en følge av Kommune- og region- reformen, har fylkeskommunen fått en viktigere rolle som regional utviklings- aktør. Det berører også frivillig sektor som regional og lokal samfunnsaktør. Frivillighet Norge har derfor tatt initiativ til et tettere samarbeid med flere fylkeskommuner. Vårt mål er at fylkeskommunene utvikler en egen frivillighetspolitikk i dialog med de de frivillige organisasjonenes regionalledd, samtidig som de legger godt til rette for at kommunene utvikler en kommunal frivillighetspolitikk.

Regjeringen krever at FNs bærekraftsmål ligger til grunn for regional og kommunal planlegging. Vi mener det må føre til at frivillig sektors rolle som samfunnsaktør får større plass i offentlig planverk. For å styrke fylkeskommunenes kompetanse på frivillighet, har Frivillighet Norge har tatt initiativ til

å etablere et fagnettverk for ansatte i fylkeskommunene med ansvar for den regionale dialogen med frivillig sektor. I 2021 ble det gjennomført et digitalt møte med fagnettverket.

Flere kommuner følger Frivillighet Norges råd om å utvikle en helhetlig frivillighetspolitikk

En undersøkelse Frivillighet Norge gjorde blant frivillige organisasjoner i 26 kommuner, viste at foreningenes viktigste utfordringer er rekruttering, tilgang til egnede lokaler og økonomi. Videre oppleves samhandling med kommunen som en utfordring. Den kommunale frivillighetspolitikken kan bidra til å løse denne typen utfordringer og stimulere til økt deltakelse i frivillige lag og foreninger.

To rapporter fra Institutt for samfunnsforskning viser at kommuner som har en helhetlig frivillighetspolitikk, har mer samarbeid med frivillige organisasjoner.

I 2020 registrerte vi at 70 av landets kommuner har en vedtatt frivillighetspolitikk, og i 2021 var vi oppe i 80 kommuner. Av disse hadde 44 kommuner samarbeidet med Frivillighet Norge. I tillegg registrerer vi at 29 kommuner jobber aktivt med å utarbeide en kommunal frivillighetspolitikk. 20 av disse har samarbeidet med Frivillighet Norge.

Selv om i underkant av en fjerdedel av alle norske kommuner har frivillighetspolitikk, bor likevel om lag 60 prosent av landets innbyggere i en kommune med en frivillighetspolitikk i 2021.

Ideelle aktører på helse- og sosialfeltet

Hurdalsplattformen har positive formuleringer om ideelle aktører, men vi venter fortsatt på hva disse vil bety i praksis. Det er et politisk mål for regjeringen å utnytte handlingsrommet i anskaffelsesregelverket til å prioritere ideelle tjenesteytere. Samtidig er det flere utfordringer som gjør at de ideelle aktørene stiller svakere enn de kommersielle leverandørene.

Vi venter fortsatt på en ordning som skal kompensere de historiske pensjonskostnadene ideelle aktører har fått som følge av avtaler med kommuner og fylker. Dagens ordning gjelder kun for de som har hatt avtaler med staten.

Oslo kommune har vært forbilder ved å gjennomføre flere anskaffelser hvor kun ideelle aktører kunne delta. De kommersielle aktørene har utfordret disse anskaffelsene gjennom rettssystemet, og flere saker pågår fortsatt. Det pågår også prosesser i andre land i EU- og EØS-området som kan få betydning for ideelle aktører i Norge.

Kommuner og direktorater har juridisk handlingsrom til å gi tilskudd til frivillige, ideelle organisasjoner i forbindelse med offentlig-frivillig samarbeid. Frivillighet Norge opplever at dette handlingsrommet i liten grad blir brukt, og at det er i ferd med å bli innskrenket som følge av gjeldende anskaffelsespolitikk. Dette har vi tatt opp med regjeringen, og det er gjennomført flere innspillsprosesser mellom Frivillighet Norge og Arbeids- og velferdsdirektoratet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Sammen med Virke og Ideelt nettverk, deltok Frivillighet Norge i en arbeids- gruppe i Arbeids- og velferdsdirektoratet i 2020 og 2021. Arbeidsgruppen leverte en rapport med forslag til hvordan samarbeidet mellom NAV og ideelle og frivillige organisasjoner kan styrkes. I august 2021 lanserte Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen en «Strategi for økt innovasjon og bedre tjenester på arbeids- og velferds- feltet». Strategien legger mest vekt på sosialt entreprenørskap, og framhever i mindre grad ideelle organisasjoner som tjenesteytere.