En god lokal frivillighetspolitikk – hva virker?
Frivillighet Norge inviterte kommuner som har etablert en frivillighetspolitikk til en felles konferanse 28-29 mars. Her stilte vi spørsmålet - finnes det en gullstandard for lokal frivillighetspolitikk?
Digital veileder for utvikling av en helhetlig frivillighetspolitikk
Frivillighet Norge har i mange år samlet inn kunnskap om hva frivillige lag og foreninger ønsker av kommunen. Gjennom samarbeid med kommuner som ønsker å utvikle en frivillighetspolitikk har vi også mye erfaring fra prosessen som skal til for at politikk og tiltak svarer til det faktiske behovet i hvert enkelt lokalsamfunn.
«Når vi spør lag og foreninger om de ønsker å bidra til å løse lokale utfordringer i samarbeid med kommunen skjer det ofte noe magisk. Flere sitter plutselig ytterst på stolen og blir ivrige; selvsagt, vi har kunnskap, vi har ressurser, men blir aldri spurt. Jeg tror ikke kommunen en gang vet at vi finnes.»
Med denne konferansen har vi samlet inn anbefalingene fra de kommunene som har utviklet en helhetlig frivillighetspolitikk. Dette danner et godt grunnlag når Frivillighet Norge skal lage en digital veileder for nye kommuner og fylkeskommuner som ønsker å lytte til, samarbeide med og bidra til utvikling av frivilligheten hos seg.
Hva er kommunens rolle?
Hverken Frivillighet Norge eller deltakerne på konferansen kan fortelle andre kommuner hva som vil være en god frivillighetspolitikk for dem. Det er fordi en av de viktigste anbefalingene er at kommunene skaffer seg kunnskap om den lokale frivilligheten, hvem de er, hva de har behov for av bistand og ønsker om samarbeid. Samtidig er det noen ting som er viktig å ha på plass for å øke sjansene for å lykkes.
Ett av Frivillighet Norges 10 frivillighetspolitiske bud er: Frivillige er frie og villige til å gjøre det de vil. Det må de få lov til å være, ellers dør frivilligheten ut. Kommunens rolle er først og fremst å være en tilrettelegger, frivilligheten å bidra til utvikling av nærmiljøet gjennom å utvikle og tilby aktiviteter til sine medlemmer, og kommunens innbyggere. På konferansen kom det en rekke anbefalinger til hvordan kommunen kan:
- Etablere møteplasser og strukturer for dialog mellom frivilligheten og kommunen
- Legge til rette for vekst i frivillige lag og foreninger
- Legge til rette for økt aktivitet
- Skape samhandling hvor frivilligheten kan bidra med sin kompetanse
- Finne felles mål og samarbeide for å nå disse
- Gjøre det enklere for lag og foreninger å kontakte kommunen
- Legge til rette for økt mangfold i og blant lag og foreninger
Hvorfor en helhetlig frivillighetspolitikk?
Frivilligheten er en egen samfunnssektor og bør derfor være et eget politikkområde. Det finnes frivillige organisasjoner innenfor de fleste samfunnsområder. Det betyr at i kommunen er det potensiale for samarbeid på en rekke felt og på tvers av avdelinger. Folkehelse, oppvekst, utenforskap, kultur og bærekraft er noen eksempler på tema hvor lokale lag og foreninger kan bidra til at kommunen når sine mål og omvendt. At noen i kommunen har ansvar for et helhetlig blikk og koordinering er med på å styrke samspillet mellom sivilsamfunnet og det offentlige i felles utvikling av by og bygd.
Støtte i forskningen
I rapporten - Kommunal frivillighetspolitikk og lokale organisasjoner – fra Institutt for samfunnsforskning (IFS) Publisert i 2020 - kan vi se spor av det samarbeidet Frivillighet Norge over tid har hatt med mange kommuner.
Oppsummert finner vi at om kommuner har utviklet eller formalisert en egen frivillighetspolitikk har det betydning for det konkrete samspillet mellom kommuner og frivillige organisasjoner. Samlet sett er det på integreringsfeltet, deretter kultur, fritid og idrett, og så helse- og omsorgsfeltet at variasjonen er størst og at frivilligpolitikk har størst betydning.
Her kan du lese mer om Frivillighet Norges anbefalinger for en lokal frivillighetspolitikk.
Stort potensiale
Frivillighet Norge har gjort en undersøkelse blant lokale lag og foreninger i hele landet. Dette er et tiltak i prosjektet «Dugnad for økt deltakelse» og er finansiert med midler fra Helsedirektoratets tilskuddsordning «Mobilisering mot ensomhet». Undersøkelsen publiseres i mai, men på konferansen fikk deltakerne en førpremiere på noen av resultatene. Her ser en blant annet at 48 % av lokallagene vet ikke om kommunen har en kontaktperson med ansvar for frivilligheten og 60 % er usikre på om kommunen har en vedtatt kommunal frivillighetspolitikk, frivillighetsmelding, strategi eller plan. Det er med andre ord mange kommuner som har et potensiale for å få en tettere dialog med lag og foreninger i sitt lokalmiljø.
