Frivillig sektor som integreringsaktør - innspill til Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Frivilligheten er en lavterskel arena for læring og nettverk, som kan gi et springbrett inn mot det norske samfunnet. Dette vet frivillige organisasjoner og de ser hvor viktig det er å invitere inn. For eksempel var Norsk musikkråd, Kulturalliansen og Musikkens studieforbund tidlig ute med inkluderingsprosjektet “Kulturfellesskap med ukrainske flyktninger” for å inkludere ukrainske flyktninger og andre inn i det norske frivillige musikkmiljøet gjennom blant annet kor og korps.  

Et inkluderende samfunn trenger en inkluderende frivillig sektor. Det er viktig å anerkjenne frivillig sektors egenart og egenverdi, slik det gjøres i Regjeringens frivillighetsmelding (s. 31) som «anerkjenner den sentrale rolla til frivilligheita som ein arena for inkludering og integrering. Deltaking i frivilligheitsfellesskapen kan vere nøkkelen inn i lokalsamfunnet, utdanninga og arbeidslivet."  

Frivillig sektor tar pulsen på Norge, og har allerede verktøy, ekspertise og aktiviteter som supplerer regjeringens integreringssatsing. Frivilligheten bidrar til tilhørighet, livsutfoldelse og livsmestring for en mangfoldig befolkning. Det er viktig at stortingsmeldingen i sin omtale av frivillig sektors rolle bygger på den generelle frivillighetspolitikken. Vi må anerkjennes som en likeverdig samarbeidspartner, og tas med på laget i et konstruktivt samspill med myndigheter, kommuner, Nav, og næringsliv.  

Nettsiden https://www.nyinorge.no/no/ er et godt initiativ for å gi informasjon om norske samfunnsforhold, som også frivillige organisasjoner kan tipse de som trenger denne informasjonen om. Slik den ligger i dag retter den seg ikke mot alle flyktninger og innvandrere. Frivillige organisasjoner vil i mange tilfeller ikke skille for eksempel mellom de som kommer fra Ukraina og det som kommer fra andre land og verdensdeler i sitt tilbud. Frivillighet Norge mener at https://www.nyinorge.no/no/ bør videreutvikles og inkludere flere målgrupper og språk, samt peke til frivilligheten som en arena for deltakelse og integrering.   

Lite mangfold i norsk arbeidsliv 

Å få flere flyktninger i arbeid er et hovedmål med integreringsmeldingen. Stortingsmeldingen må bidra til å vise hvordan deltakelse i frivillige organisasjoner gir tilgang til ny kompetanse, erfaringer, nettverk og muligheter for arbeid.  

Vi vet også at norsk arbeidsliv ikke speiler befolkningen. Frivillige organisasjoner er en viktig del av norsk arbeidsliv. Det er viktig at tiltak som skal stimulere arbeidslivet til å gi nye arbeid, utformes slik at det også er egnet også for å mobilisere frivillige organisasjoner. 

Frivillighet Norge har utviklet flere verktøy (se vedlegg) for å støtte sine medlemsorganisasjoner i sitt rekrutteringsarbeid til administrasjon og styrer. Våre verktøy mot arbeidslivet er utviklet for frivillig sektor, men har allmenngyldig karakter og kan være nyttige for alle arbeidsgivere. Verktøyene er et godt supplement til regjeringens arbeid for et inkluderende og mangfoldig arbeidsliv.  

Styrket integrering gjennom en robust frivillig sektor  

En robust frivillig sektor har en avgjørende betydning for hvordan vi som samfunn lykkes med langsiktige prosesser som å skape et likeverdig, inkluderende og mangfoldig samfunn.

En robust frivillig sektor kan fange opp og møte flere behov og forventninger om innsats på integreringsfeltet. Stortingsmeldingen må svare på hvordan økte utfordringer og forventninger til de frivillige organisasjonene følges opp med rammevilkår som kan utløse mer innsats.  

Det er viktig at det offentlige respekterer frivillige organisasjoners autonomi og lar organisasjonene utvikle seg på egne premisser. Tilskuddsordningene må være brede nok til å sikre at frivillige organisasjoner får støtte til å jobbe med sine egne formål og målgrupper, basert på behov og suksesskriterier. Caritas Norge forteller om avslag på søknader, fordi prosjektet ikke anses om innovativt lenger, og sier de ønsker tillit til at de som organisasjon selv kan vurdere behov for endring.  

Mulighetene til å jobbe langsiktig har betydning for organisasjonenes arbeid. En del organisasjoner har gjennom intensjonsavtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet hatt mulighet for å jobbe med integrering og inkludering i sine organisasjoner. Frivillighet Norge foreslår at flere frivillige organisasjoner kan få muligheten til å inngå en slik intensjonsavtale med IMDi eller andre direktorater som er relevante for deres arbeid.    

Frivillighet Norge har utformet krav til “Forenkling og avbyråkratisering for frivilligheten” som gjelder på tvers av tilskuddsordninger, og som samsvarer med intensjoner i regjeringens frivillighetserklæring og Hurdals-plattform. Frivillighet Norge foreslår at regjeringen i forbindelse med arbeidet med meldingen ser på hvordan frie og langsiktige midler til de frivillige organisasjonene kan styrkes for å heve kapasiteten i organisasjonene.  

Sosial mobilitet og sosial utjevning gjennom arbeid og utdanning 

Mange av dem som kommer til Norge har med seg kompetanse som vi både trenger og som de har lyst å bruke. Frivillige organisasjoner, som for eksempel Caritas Norge, bidrar til sosial mobilitet og utjevning gjennom ulike initiativer som yrkesveiledning, opplæring og mentorprogrammer, for å hjelpe innvandrere og flyktninger med å skaffe seg relevant informasjon om arbeids- og utviklingsmuligheter og hjelp til å komme i gang.   

 Regjeringens hurtigarbeidende gruppe for økt arbeidsmarkedsintegrering blant fordrevne fra Ukraina, nevner frivillig sektor som en viktig ressurs og som et fleksibelt (s. 107 - vår utheving) supplement til kommunal språkopplæring. Mange frivillige organisasjoner, som for eksempel Røde kors, tilbyr norskopplæring og -trening for flyktninger og innvandrere som faller utenfor introduksjonsordningen, eller som trenger mer norskopplæring og språktrening for å bli godt integrert i det norske samfunnet. Organisasjonene som gir et slikt tilbud har en unik kontaktflate som letter rekrutteringen og når bredt ut i ulike innvandrermiljøer lokalt.  

Hvis man ønsker å styrke frivillig sektor, så er det en fordel å bruke de eksisterende tilskuddsordningene for opplæring som allerede har kompetanse på frivillig sektor, som for eksempel studieforbundene, voksenopplæringsmidlene og annet, istedenfor å opprette nye ordninger. De når bredt ut lokalt og regionalt, samt har muligheter for å søke om midler for tilrettelegging for deltakere med særskilte behov. Studieforbundene virksomhet er viktig for frivillige organisasjoners mulighet til å drive opplæring, og er en viktig kompetansebase. 

Deltakelse i fritidsaktiviteter 

Ifølge Frivillighetsbarometeret 2023 svarer 42 prosent av respondentene at deltagelse i frivillige lag og foreninger er viktig for tilhørighet til stedet de bor. 30 prosent svarer det er litt viktig, mens kun 18 prosent sier det ikke er viktig. Det vil si at hele 72 prosent av de spurte mener deltakelse i frivillige organisasjoner har en betydning for deres lokale tilhørighet.  

Når det gjelder barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter svarer 19 prosent av dem som har barn i alder 6-12 og 15 prosent av dem med barn i alder 13-18 at barrieren for deltakelse er familiens økonomi, og totalt 8 prosent svarer at transport til aktivitet er vanskelig.  

Dette viser at økonomiske faktorer står i veien for deltakelse for mange barn og unge.  

Frivillighet Norge har flere tiltak med økt deltakelse, inkludering og integrering som mål, som ungfritid.no og frivillig.no - se vedlegg. Dette er gratis rekrutteringsverktøy for frivillig sektor. Verktøyene brukes av mange, men det er fortsatt store brukergrupper som kan nås. Frivillighet Norge mener at det er viktig å sikre driften av frivillig.no og ungfritid.no, som gratis verktøy for frivilligheten.

Helse 

I Folkehelsemeldingen (2022-2023, side 75) står det:    

“Frivillige organisasjonar gir barn og vaksne høve til å utvikle sosiale ferdigheiter, vennskap og nettverk og oppleve meistring og tilhøyrsel. Deltaking i fritidsaktivitetar kan bidra til sosial inkludering og god fysisk og mental helse. Høg grad av deltaking i frivillige organisasjonar er også viktig for det norske velferdssamfunnet og den norske beredskapsmodellen, noko som har komme tydeleg til uttrykk under pandemien. Ein sterk og mangfaldig frivillig sektor er i tillegg med på å skape robuste lokalsamfunn.”

 Mange organisasjoner sitter på kompetanse som er relevant for folkehelsen. Pasient- og brukerorganisasjoner har kompetanse og erfaringer det offentlige bør lytte til. Funksjonshemmede med innvandrerbakgrunn eller i innvandrermiljøer er ekstra utsatt for segregering og utestengelse på alle samfunnsområder. Flere organisasjoner har (folke)helse som formål, eller del av sitt formål, eller driver tilbud og aktiviteter på helseområdet. Det er viktig at sivilsamfunnets kompetanse anerkjennes, og at organisasjoner og foreninger inviteres inn i relevante råd og høringer.  

Vi er opptatt av at folkehelsegevinsten som skapes med aktivitet i frivillige organisasjoner anerkjennes. Det er ikke alltid behov for eksplisitte helsetiltak for å få en god effekt. Forebygging av ensomhet skjer for eksempel i de fleste frivillige aktiviteter fordi folk møtes og skaper et fellesskap. Folk er med i kor fordi de liker å synge, at de møter andre mennesker jevnlig over tid gir en merverdi. Det bør også være førende for politikken. Forutsigbare og gode rammevilkår for frivilligheten er god folkehelsepolitikk uten at spesifikke tiltak pålegges for eksempelvis å motta offentlig støtte.

Spesielt for innvandrere og flyktninger kan tilgang til frivillige organisasjoners tilbud være avgjørende for å håndtere fysiske og/eller psykiske utfordringer knyttet til integrering, kulturforskjeller og ensomhet.  

Ved siden av informasjon på ulike språk, er det avgjørende med et godt samspill med lokale myndigheter, frivillig sektor, NAV og andre instanser, slik at ulike problemstillinger blir fanget opp, og at sårbare grupper/personer får helhetlig hjelp og støtte.     

Pandemien 

Pandemien viste hvor viktig frivillige organisasjoner og nettverk var for å nå ut til frivilligheten med nødvendig informasjon. Dette gjaldt særlig minoritetsorganisasjonene, som for eksempel LIN og Internasjonal Helse- og Sosialgruppe, som med sin kulturforståelse og tillit hos målgruppen gjorde at de kunne nå ut raskt med informasjon, også på forskjellige språk.

Pandemien synliggjorde hvordan frivillige organisasjoner er et velfungerende supplement til myndighetenes krisehåndtering.

Frivillige organisasjoners beredskapsarbeid bør løftes frem og støttes med nødvendige ressurser, for å sikre rask integrering av minoriteter ved lokale, nasjonale og internasjonale kriser. 

En helhetlig kommunal frivillighetspolitikk 

Både rapporten fra Hurtigarbeidende gruppe (s. 79), nedsatt av regjeringen, om tiltak for økt arbeidsmarkedsintegrering blant fordrevne fra Ukraina, som ble levert 22.08.20235 og Folkehelsemeldingen (2022-2023, side 76) peker på kommunen og kommunens samarbeid med frivilligheten som en viktig for integrering. Et godt samarbeid med kommunen og andre offentlige institusjoner lokalt vil kunne styrke frivillige organisasjoners mulighet til å aktivt inkludere og skape mangfoldige fellesskap.

En helhetlig kommunal frivillighetspolitikk bidrar til å øke engasjementet og legger til rette for økt aktivitet. Frivillighet Norge jobber med å bistå kommuner i sitt arbeid med å utvikle en frivillighetspolitikk.

Kommuner som kjenner frivilligheten i sin kommune godt, har bedre forutsetninger for å få til samarbeid. Det kan for eksempel være at NAV og voksenopplæringen gir informasjon til sine målgrupper om lokale tilbud om deltakelse og opplæring i frivilligheten. Frivillighet Norge mener stortingsmeldingen om integrering bør oppfordre alle kommuner til å utvikle og vedta en helhetlig frivillighetspolitikk i samarbeid med lag og foreninger i kommunen. 

Frivillighet Norges Veileder for økt deltakelse i frivilligheten – et verktøy for bedre samarbeid 

For å hjelpe kommunene og frivilligheten til å samarbeide, har Frivillighet Norge laget en Veileder for økt deltagelse i frivilligheten. Veilederen beskriver suksessfaktorer og verktøy for samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor.  

I Veilederen kommer Frivillighet Norge med følgende anbefalinger: 

• Kommuner bør ha en kommunal frivillighetspolitikk, som setter retning og mål for kommunens arbeid med frivilligheten. 
• Kommunen bør utarbeide lokale fritidserklæringer som et virkemiddel i arbeidet med å inkludere og integrere flere barn og unge. Fritidserklæringen tar utgangspunktet i FNs barnekonvensjon §31, som gir alle barn og unge rett til en fritidsaktivitet. 
• Kommunen bør ha en kontaktperson for frivilligheten. Denne rollen må gjøres kjent for hele den lokale frivilligheten, og ha et ansvar for samarbeidet med frivillige lag og foreninger. 
• Øvrige offentlige ansatte bør ha kunnskap og kapasitet til å vise vei til frivillige organisasjoner. Veilederen er et verktøy de kan ta i bruk for å få til dette. 

Frivillighet Norge er i samtaler med NAV om en intensjonsavtale der ett av målene er å bruke Veileder for økt deltagelse i frivilligheten til å løfte NAV-ansattes kompetanse på frivillighet, og styrke deres evne til å veilede tjenestemottakere inn i frivilligheten. Frivillighet Norge anbefaler at veilederen blir et verktøy for offentlige ansatte på tvers av fagområder og ansvar, slik at hele det offentlige apparatet jobber sammen med frivilligheten for bedre integrering.   

Kommentarer til rapporten “Frivillige organisasjoner og integrering”  

I desember 2022 kom en rapport fra en utreding som var gjort på oppdrag av IMDi, om behovet for et nasjonalt kompetansesenter for frivillig innsats på integreringsfeltet.

Rapporten trekker frem frivillige organisasjoner som integreringsaktører, som har tilbud rettet mot og for innvandrere, og som arena for politisk og sosial integrering i bred forstand. Videre viser rapporten at Frivillighet Norge dekker det aller meste av den kompetansen frivillige organisasjoner trenger. I vårt innspill til regjeringens integreringsstrategi i 2021 pekte vi på at det burde vurderes å etablere en felles aktør som kunne bistå innvandrerorganisasjoner med kompetanse og informasjon om blant annet tilskuddsordninger, og at Frivillighet Norge er åpen for dialog med departementet om hvilke muligheter vi har for å ta på oss en slik rolle. Dette var på bakgrunn av at vi ser at det generelt er behov for større tilgang på informasjon og kompetanse, og særlig blant innvandrerorganisasjoner. 

Rapporten anbefaler ikke at det etableres et nytt nasjonalt kompetansesenter, men at det bør bygges videre på IMDi som nasjonalt kompetansemiljø. Videre argumenteres det imot å legge ansvaret til Frivillighet Norge fordi det vil kunne utfordre Frivillighet Norges sitt mandat og samfunnsoppdrag. Vår kommentar til dette er at Frivillighet Norge er frivillig sektors bredeste representant og myndighetenes viktigste samtale- og samarbeidspartner i spørsmål som gjelder frivillige organisasjoner. Dette gjør vi i praksis blant annet gjennom at vi driver Frivillighetsfaglig forum. Her møter Kulturdepartementet, KS, Helsedirektoratet, Miljødirektoratet, Barne- og familiedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet for å samarbeide om hvordan man på best mulig måte kan samarbeide med frivillige organisasjoner.  

Frivillighet Norge har en unik tilgang til frivillig sektor. Vi har gjennom flere år bistått kommuner med å utvikle frivillighetspolitikk, og vi har inngått intensjonsavtaler med en rekke fylkeskommuner om å bistå dem i sitt arbeid ut mot kommuner og frivillig sektor.  

Når IMDi skal styrkes som kompetansemiljø for frivillig innsats på integreringsfeltet er det avgjørende at det skjer i tett dialog med Frivillighet Norge og frivillig sektor, i tråd med den generelle statlige frivillighetspolitikken, som Kulturdepartementet har ansvar for å koordinere.  

Oppsummering

Frivillighet Norges innspill:

• Frivillig sektor må anerkjennes som en likeverdig samarbeidspartner, og viktig bidragsyter i et konstruktivt samspill med andre instanser som myndigheter, kommuner, NAV og næringsliv.   
• En robust frivillig sektor kan fange opp og møte flere behov og forventninger om innsats på integreringsfeltet. Stortingsmeldingen må svare på hvordan økte utfordringer og forventninger til de frivillige organisasjonene følges opp med rammevilkår som kan utløse mer innsats.   
• Frivillighet Norge foreslår at regjeringen i forbindelse med arbeidet med meldingen ser på hvordan frie og langsiktige midler til de frivillige organisasjonene kan styrkes for å heve kapasiteten i organisasjonene.  
• Tilskuddsordningene må være brede nok til å sikre at frivilligheten får støtte til det de ønsker å jobbe med, basert på behov og suksesskriterier, rettet mot frivillighetens aktuelle målgrupper:
• Frivillighet Norge foreslår at flere frivillige organisasjoner kan få muligheten til å inngå en intensjonsavtale med IMDi eller andre direktorater som er relevante for deres arbeid.
• Frivillighet Norge mener at tilskuddsforvaltningen må bli forbedret og samordnet, jamfør Frivillighet Norges krav om forenkling og avbyråkratisering for frivilligheten.
• Hvis man ønsker å styrke frivillig sektor, så er det en fordel å bruke de eksisterende tilskuddsordningene for opplæring som allerede har kompetanse på frivillig sektor, som for eksempel studieforbundene, voksenopplæringsmidlene og annet, istedenfor å opprette nye ordninger.
• Frivillighet Norge mener stortingsmeldingen om integrering bør oppfordre alle kommuner til å utvikle og vedta en helhetlig frivillighetspolitikk i samarbeid med lag og foreninger i kommunen.  
• Når IMDi skal styrkes som kompetansemiljø for frivillig innsats på integreringsfeltet er det avgjørende at det skjer i tett dialog med Frivillighet Norge og frivillig sektor, og i tråd med den generelle statlige frivillighetspolitikken, som Kulturdepartementet har ansvar for å koordinere. 
• Frivillige organisasjoners beredskapsarbeid bør løftes frem og støttes med nødvendige ressurser, for å sikre rask integrering av minoriteter ved lokale og nasjonale kriser. 
• Frivillighet Norge anbefaler at vår Veileder for økt deltagelse i frivilligheten blir et verktøy for offentlige ansatte på tvers av fagområder og ansvar, slik at hele det offentlige apparatet jobber sammen med frivilligheten for bedre integrering.
• Frivillighet Norges verktøy for mangfold og rekruttering til administrasjon og styrer er utviklet for frivillig sektor, men har allmenngyldig karakter og kan være nyttige for alle arbeidsgivere. Verktøyene er et godt supplement til regjeringens mangfoldsarbeid i arbeidslivet, og bør presenteres i stortingsmeldingen. 
• Frivillighet Norge mener at det er viktig å sikre driften av frivillig.no og ungfritid.no, som gratis verktøy for frivilligheten.  
• Frivillighet Norge mener at https://www.nyinorge.no/no/ bør videreutvikles og inkludere flere målgrupper og språk, samt peke til frivilligheten som en arena for deltakelse og integrering.   

VEDLEGG

Frivillighet Norges verktøy 

Frivillighet Norge har flere tiltak med økt deltakelse, inkludering og integrering som mål.

Inkludering på topp  

Gjennom Inkludering på topp jobber vi med å øke mangfoldet i ledelsen og blant ansatte og tillitsvalgte i frivillige organisasjoner. Vi har årlige samlinger og har utviklet arbeidsverktøy om mangfoldsledelse, mangfoldig rekruttering av ansatte og styrer og mangfoldig kommunikasjon. Se arbeidsverktøyene her: https://inkluderingskoden.no/inkludering-p-topp-arbeidsverkty 

Inkluderingskoden.no og Mangfoldsplakaten  

Vi deler verktøy og eksempler fra frivillige organisasjoners integrerings- og inkluderingsarbeid på inspirasjonsbanken vår https://inkluderingskoden.no. Her finner man også Mangfoldsplakaten som årsmøtet i Frivillighet Norge har vedtatt. Gjennom plakaten jobber vi holdningsskapende for å styrke frivillige organisasjoners positive holdninger til mangfold og inkludering og øke det etniske og kulturelle mangfoldet i frivillige organisasjoner. 

Normkreativt kræsjkurs  

I samarbeid med Jeunesses Musicales Norway har Frivillighet Norge utviklet Normkreativt kræsjkurs. I Normkreativt kræsjkurs får du verktøyene du trenger for å identifisere og reflektere over hvilke normer som skaper innenforskap og utenforskap i din organisasjon. På tvers av roller og organisasjonsformer utforsker vi hvordan vi kan gjøre plass til større mangfold i alle deler av din organisasjon. 

Frivillig.no  

Frivillig.no er et inkluderings- og rekrutteringsverktøy for frivillig sektor. Den har en oppslagstavle for frivillige oppdrag. Nettstedet kobler organisasjoner og lag med nye frivillige. Vi ser at organisasjoner som bruker Frivillig.no opplever at de rekrutterer bredere og når et større mangfold enn før. Av de som besøker Frivillig.no, så har 29 prosent foreldre som er født utenfor Norden, og 24 prosent er selv født utenfor Norden. Dette viser at Frivillig.no er en svært effektiv kanal for å nå ut til innvandrerbefolkningen med informasjon om muligheter til å engasjere seg som frivillig. 

Ungfritid - Dugnad for deltakelse  

Dette er en landsdekkende dugnad om å fjerne barrierer for deltakelse, øke kjennskap til muligheter samt støtteordninger, og gjøre det enkelt for alle, uavhengig av bakgrunn, å finne informasjon om varige fritidsaktiviteter for alle barn og unge i organiserte fellesskap. Barn og unge fra lavinntektsfamilier, med minoritetsbakgrunn eller funksjonsnedsettelser er underrepresentert i frivilligheten. Ungfritid - Dugnad for deltakelse har særskilt fokus på å sikre at barn og unge fra disse gruppene kan delta i organiserte aktiviteter. Som en del av dugnaden har vi utviklet Ungfritid.no; en digital oppslagstavle hvor frivillige organisasjoner legger ut varige fritidsaktiviteter for barn og unge og der barn, ungdom, foresatte og andre lett kan finne fritidsaktiviteter. Dette er en del av vårt arbeid med å følge opp Fritidserklæringen.  

Kapasitetsbygging av minoritetsorganisasjoner  

Vi holder grunnkurs i organisasjonsdrift der minoritetsorganisasjoner er en prioritert målgruppe, og følger opp innvandrerorganisasjoner og innvandrerråd med råd og informasjon for eksempel om tilskuddsordninger, viktige saker om frivillighet, møteplasser og prosjekter.