Hopp til hovedinnholdet

Forskjellige typer medlemsskap

Før en kan rekruttere medlemmer må en bestemme hva slags tilknytning medlemmene skal ha til organisasjonen. Det er vanlig med personlige medlemmer, familiemedlemskap og støttemedlemskap. Det fins i tillegg kombinasjoner og mellomformer. Ulike typer medlemskap innebærer som regel ulike medlemsrettigheter og kontingentsatser.

Personlige medlemmer - Alle demokratiske rettigheter

De personlige medlemmene, også kalt ordinære medlemmer, er grasrota i organisasjonen. Medlemmene har alle demokratiske rettigheter, som å stille til valg og å stemme på generalforsamling/landsmøte/årsmøtet.

Generalforsamlingen/landsmøtet/årsmøtet er møteplassen medlemmene har for å utøve innflytelse over organisasjonen, enten ved oppmøte selv eller gjennom en lokallags- eller fylkeslagsdelegasjon. Utgangspunktet er ett medlem, en stemme, og gjennom valg av tillitsvalgte, budsjett og andre vedtak på årsmøtet bestemmer medlemmene hva organisasjonen skal gjøre.

De personlige medlemmene er ryggraden i organisasjonen, som deltar på aktivitetene og som gjennom organisasjonsdemokratiet bestemmer hva og hvordan aktivitetene skal være.

Frivillige organisasjoner gjennomfører aktivitetene etter medlemmenes interesser, slik formålsparagrafen gir grunnlag for. Formålet til en organisasjon holder seg over tid, mens medlemsmassen fornyer seg. Et velfungerende medlemsdemokrati innebærer at organisasjonen opererer i takt med medlemmenes ønsker.

Familiemedlemskap - Representerte rettigheter

Familiemedlemskap er den vanligste formen for kollektivt medlemskap i frivillige organisasjoner, og vil som oftest betyr at husstanden tegner ett medlemskap og at alle som tilhører husstanden kan benytte seg av organisasjonens aktiviteter. Siden medlemskap i en organisasjon bør være basert på samtykke, er det kun hovedmedlemmet eller kontaktpersonen, som har demokratiske rettigheter i organisasjonen.

Rent praktisk tegnes et hovedmedlem pr husstand med et fritt antall tilleggsmedlemmer, eller et medlemskap for hele familien med én kontaktperson.

Familiemedlemskap kan være gunstig for organisasjoner som har et aktivitetstilbud for flere alderstrinn og hvor det er naturlig for flere i husstanden å delta på aktivitetene.

Støttemedlemmer – Normalt uten demokratiske rettigheter

Dersom en ikke tilfredsstiller kravene for personlig medlemskap, som for eksempel på grunn av alder, eller ikke ønsker et fullt medlemskap, tilbyr mange organisasjoner et støttemedlemskap.

Støttemedlemskap er ofte et givermedlemskap, hvor en støtter organisasjonen med en kontingent, men uten at man har medlemsdemokratiske rettigheter eller deltar på organisasjonens aktiviteter og arrangementer. Støttemedlemmer mottar gjerne informasjon om organisasjonsdriften; som medlemsblad og publikasjoner.

Andre medlemskap:

Gavemedlemskap:

Et gavemedlemskap er et medlemskap som gis i gave og betales av giveren. Kontingenten betales med andre ord av en annen enn den medlemskapet gjelder. Et gavemedlemskap vil oftest dreie seg om et støttemedlemskap.

Organisasjoner som ønsker å benytte gavemedlemskap som ledd i rekrutterings- og pengeinnsamlingsarbeidet sitt, må innhente bekreftelse fra gavemottakeren som får medlemskapet i presang, på at han er inneforstått med hva medlemskapet innebærer og at han faktisk vil være medlem.

Kollektivt medlemskap:

Familiemedlemskap kalles også for ”kollektivt medlemskap”. En annen form for kollektivt medlemskap er når et medlem i en organisasjon automatisk blir medlem også i en annen. Dette har vært mest vanlig hos bransjeorganisasjoner, men en finner det også hos noen frivillige aktører. I praksis betyr det at en får et medlemskap i en annen organisasjon på "kjøpet", når en melder seg inn.