Kultur som barriere
Organisasjonskultur kan være en sentral barriere for deltakelse, og den er viktig å definere, og jobbe for å bli mer inkluderende!
Hva er kultur?
Frivillighet Norge og veilederen har ingen egen definisjon på kultur. Kultur kan bety ulike ting i ulike sammenhenger, og kan til og med oppfattes forskjellig av ulike mennesker innenfor og utenfor en organisasjon eller et lokalsamfunn. Å peke på konkrete ting som utgjør en kultur er heller ikke alltid spesielt meningsfullt. Noen mener norsk kultur er brunost, stavkirker og bunader, andre mener norsk kultur er tillit, demokrati og små forskjeller. Begge deler kan være rett, men det fanger ikke hele bildet.
Kort sagt kan man si at kultur er en samling av symboler og verdier. Det viktige i arbeidet med kultur, er å se på hvordan den påvirker ulike områder i et lokalsamfunn eller i en organisasjon. Man må tørre å stille seg selv noen spørsmål om hva det er som gjør at noen ikke har lyst til å bli med: Hvordan er kulturen for samarbeid? Hvordan er kulturen for endring? Hvordan er kulturen for å ta imot nye deltagere? Når vi diskuterer problemstillinger, hvordan er kulturen for å iverksette tiltak? Tror vi på evnen til å gjøre en forskjell? Å stille oss disse spørsmålene, og å være selvkritiske, gjør oss bedre i stand til å endre oss der det er behov.
Spør flere enn de vi kjenner fra før
Frivillighetsbarometeret viser at de fleste som blir frivillige, blir det fordi de har blitt spurt av bekjente. Hvis man ikke kjenner folk som allerede er en del av frivilligheten, er det altså stor risiko for at man ikke blir spurt om å delta i frivilligheten. Tallene viser også at 90 % av de som blir spurt om å være frivillig, allerede er aktive i en organisasjon, lag eller forening. Vi spør bare de som allerede er en del av fellesskapet, og vi spør bare de vi kjenner.
Dette kan skape en gruppe der deltagerne er like hverandre, uten at vi legger merke til det selv. Vi vet at frivillig sektor ikke gjenspeiler befolkningssammensetningen i Norge i dag. En konsekvens av at noen grupper mangler er at frivilligheten fremstår som vanskelig å komme inn i for nye grupper og minoriteter. Som en del av arbeidet med mangfold, oppfordrer Frivillighet Norge lag, foreninger og organisasjoner til å skrive under på Mangfoldsplakaten.
Språk og språkbruk
En del av kulturen er også hvilket språk vi bruker. Snakker vi fort? Bruker vi forkortelser? Språket vi bruker er viktig for å øke inkluderingen. I Fafo-rapporten Hverdagsintegrering i praksis, forteller innvandrergrupper at det at de ikke snakker godt nok norsk er en barriere for deltakelse i aktiviteter og frivillige organisasjoner. De oppgir også at de ikke kjenner noen andre som deltar, noe som gjør det vanskeligere å komme inn i aktivitetene.
Den Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) la i 2016 om arbeidsspråket fra norsk til engelsk for å åpne opp for at internasjonale studenter også kunne bli frivillige i organisasjonen.
«Jeg snakker ikke godt nok norsk, kjenner ingen andre som deltar og vet ikke hvordan jeg kan bidra»
Mobbing og utestengning
Mobbing og utestengning er ikke bare et problem i barnehagen, på skolen eller på jobb. Det foregår også i organisasjoner, lag og foreninger i frivillig sektor.
Undersøkelser gjort av Frivillighet Norge viser at bare to prosent av respondentene tror at mobbing eller utestengning er et hinder for deltagelse for barn og unge i deres organisasjon. I andre undersøkelser sier derimot seks av ti ledere i frivilligheten at de har observert mobbing eller utestengelse i aktiviteten sin. En av fire barn har sagt til foresatte at de ønsker å slutte i en aktivitet på grunn av mobbing.
Mobbing og utestengning er en del av en kultur. Det kan være vanskelig og ubehagelig å ta tak i, fordi ingen har lyst til å innrømme at noen blir behandlet dårlig i foreningen, organisasjonen eller laget. Det er også lett å avvise problemstillingen, fordi en ikke kjenner seg igjen selv. Hvis en ikke selv føler seg mobbet er det vanskeligere å sette seg inn i andres opplevelse av å bli mobbet. Det kan foregå, selv om man ikke merker det selv.
Inkludering er et felles ansvar
Alle har et ansvar for kulturen i organisasjonen, laget eller foreningen når det kommer til mobbing og utestengning. Det er viktig å tenke over hvordan en selv oppfører seg, og like viktig å si ifra til andre dersom de oppfører seg ufint. Det beste er hvis situasjoner kan løses ved å prate sammen med en gang. Noen er kanskje ikke så oppmerksomme på hvordan oppførselen deres oppleves for andre. De trenger at noen forteller dem det. Dersom oppførselen ikke endrer seg, kan man bli nødt til å varsle. Da det viktig at det finnes gode rutiner for varsling. Alle som sier ifra om ugrei oppførsel skal være trygge på at saken blir tatt på alvor og fulgt opp på en god måte.
Varsling er vanskelig, og som regel er det ledere som har ansvar for oppfølging og prosess. Dersom du er usikker på hvordan varslingsrutinene er der du er, eller om det er varslingsrutiner, finn det ut så raskt som mulig! Hvis du ønsker å få tips for å lage nye rutiner, har Norges Idrettsforbund laget noen gode råd for hvordan et varsel skal behandles: Rutiner for varsling
Som daglig leder på en frivilligsentral kan du hjelpe den lokale frivilligheten i arbeidet med en mer åpen kultur.
- Finn ut om de lokale foreningene, lagene og organisasjonene har varslingsrutiner, og hjelp dem dersom de ikke har det.
- Hjelp dem med språket de bruker i informasjonen sin.
- Sett dem i kontakt med hverandre på tvers av aktiviteter, slik at de blir bedre kjent med hverandre og kan vise til hverandres tilbud og aktiviteter, og på den måten få nye deltagere fra nye grupper.