Hvorfor er økt deltagelse viktig?

Alle barn skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med vennene sine. Det er målet i Fritidserklæringen, som er signert av regjeringen, frivillige organisasjoner og KS. For å nå målet om at alle skal få delta, må det offentlige og frivilligheten jobbe sammen for å sikre at alle barn og unge har et tilbud og muligheten til å benytte seg av tilbudet, og at alle føler seg velkomne i fritidsaktiviteter.

Fritidserklæringen bygger på FNs konvensjon om barnets rettigheter, herunder artikkel 31: Partene anerkjenner barnets rett til hvile og fritid, og til å delta i lek om fritidsaktiviteter som passer barnets alder, og til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet.

Erklæringen slår fast at alle barn og unge må inkluderes på lik linje, uavhengig av for eksempel kjønn, etnisitet, religion, funksjonsevne, bosted og foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon. Barn som forhindres i å delta av ulike grunner, opplever mye ensomhet.

Fritidserklæringen er underskrevet av en rekke offentlige og frivillige instanser. Partene har gjennom å signere blitt enige om to sentrale punkt:

1. At alle barn og ungdom skal ha mulighet til å delta i fritidsaktiviteter og til å delta i lek som passer for barnets alder. Gjennom lek og aktivitet blir barn og ungdom inkludert i felleskap og opplever tilhørighet og mestring.
2. At barn og ungdom skal inkluderes og ha innflytelse over sin lek og fritidsaktivitetene de skal delta i.

Alle som har underskrevet Fritidserklæringen forplikter seg til å prioritere dette arbeidet, og sette av nok ressurser og virkemidler til at målene i erklæringen blir oppfylt. Det betyr at du også er en del av dette arbeidet, og at økt deltagelse og samarbeid er viktige virkemidler for å få dette til.

Les og last ned Fritidserklæringen

Frivillighet Norge mener:

Skal frivillig sektor fortsatt være en del av den demokratiske infrastrukturen i Norge, er vi helt avhengige av at alle har mulighet til å delta, som frivillige, medlemmer og deltakere. For å sikre det, må vi bygge ned barrierer for deltakelse. Målene i Fritidserklæringen er viktige og gode og reell samhandling mellom det offentlige og frivillig sektor er avgjørende for å nå målene.

For å oppnå økt deltagelse, er det viktig å nå ut til nye deltagere. Undersøkelser viser at frivillig sektor er dårlige på å rekruttere deltagere fra nye grupper. Deltagerne som rekrutteres er ofte svært like de som allerede deltar. Frivillig sektor har en viktig jobb å gjøre når det kommer til inkludering, og denne jobben er viktig.

Her er fem gode grunner til hvorfor arbeid med økt deltagelse er viktig:

1. Bærekraftig organisasjon: Å ha deltagere fra kun en eller få grupper er sårbart. For å sikre en bærekraftig organisasjon er det viktig å rekruttere bredt.
2. Relevant organisasjon: For å være relevant over tid, er det viktig å ha bredest mulig deltagelse. Hvis ikke kan organisasjonen bli oppfattet som smal og irrelevant.
3. Utvikle organisasjon: Å rekruttere kun fra en gruppe fører ofte til at organisasjonen ender opp med deltagere med de samme meningene og ideene om hvordan ting bør gjøres. For å utvikle organisasjonen trengs nye ideer og metoder. Ved å rekruttere fra nye og ulike grupper får man inn personer med nye tanker.
4. Et levende lokalsamfunn: Ensidig rekruttering fører ofte til et ensidig tilbud. Økt deltagelse fra nye grupper øker sannsynligheten for etablering av nye tilbud, og mangfold i aktivitetene. Dette bidrar til et mer levende lokalsamfunn.
5. Forebygge utenforskap: Frivillig sektor er nødt til å nå nye grupper for å forebygge utenforskap.

Kommuner er viktige tjenesteleverandører, og skal ivareta innbyggernes behov på en god måte. Kommunen har ansvar for å drive alle lovpålagte tjenester. Kommunen har også har et ansvar for å tilrettelegge for at innbyggerne lever et godt og aktivt liv. For å sikre et levende og attraktivt lokalmiljø, må kommuner og offentlig instanser jobbe for økt deltagelse. Ved å gjøre det lett å drive aktivitet, bidrar kommunene til at innbyggerne selv kan utvikle tilbud i de har behov for og ønsker seg.

Økt deltagelse kan gi økonomisk gevinst

Målet med økt deltagelse skal ikke være å spare penger. Men økt deltagelse kan også gi økonomisk gevinst. Deltagelse i fritidsaktiviteter og frivilligheten reduserer risikoen for psykiske og fysiske plager som vil lette belastningen på kommunens tilbud og tjenester, særlig på sikt. Derfor lønner det seg for kommuner å investere i økt deltagelse.

Frivilligheten spiller en rolle i kommunale og regionale satsninger

Kommuner, særlig store kommuner, har egne prosjekter med mål om å løfte enkelte bydeler og områdesatsninger. Skal det går bra med disse prosjektene er det viktig å kjenne til den lokale frivilligheten. I Institutt for samfunnsforsknings (ISF) rapport om områdesatsninger (2022) trekkes rollen som frivilligheten har frem som avgjørende for å lykkes. Frivilligheten driver tilbud og aktiviteter som gjør innbyggernes liv bedre. Der hvor deltagelsen i frivilligheten er høy, er også lokalsamfunnets sosiale kapital høy.

Frivilligheten styrker medborgerskap

Kommuner bør bruke frivilligheten som en arena for å komme i kontakt og holde dialog med befolkningsgrupper som det offentlige vanligvis ikke har nok kunnskap om eller kontakt med. Det er derfor viktig å sikre bredest mulig deltagelse i frivilligheten, slik at kommunen er i kontakt med mange forskjellige innbyggere.

Kommunen skal ikke skape konkurranse

Kommunen skal ikke konkurrere med den lokale frivilligheten! Kommuner bør ha mål for frivilligheten i kommunene, men de bør ikke drive frivillighet selv. En kommunal frivilligsentral kan ha som mål å samle så mange ulike frivillige tilbud som mulig, og for å få til dette bør tilbudene organiseres gjennom frivillige organisasjoner. Det er mer bærekraftig enn at sentralene starter sine egne tilbud og rekrutterer sine egne frivillige.

Verktøy å best mulig legge til rette for lokal frivillighet:

De ti frivilligpolitiske bud

Kartlegging av lokal frivillighet